Ferdig med dagens sminking av blåveiser og stripsing av kutt....

[Anonym bruker]

Føler meg som en skikkelig hykler her.

Jeg er den første som snakker om å stå opp for seg selv, anmelde voldelige menn osv. om veninner har problemer med sånt...

 

Mens selv så unskylder jeg det med å ha falt inn i kommoden på en uheldig måte, eller at jeg er så klossete at jeg snublet i mine egne bein og stakk meg selv i skulderen på saksen osv..

 

Ja jeg har gått fra han, mange ganger faktisk. Og nå er vi flyttet fra hverandre for godt og han har ny dame.

 

Alikavel så skjer det innimellom om jeg er frekk og fyrer oppunder eller kommer seint i forhold til avtale når han har hatt ungene, at det blir knuffing og blåveiser.Han har aldri slått. men dytter meg inn i ting, kniper, holder fast, kjørte kneet opp i ribbene mine i går...Men aldri slått...

 

Han har ikke vært så fysisk før, da var det mer det psykiske, også at han tok seg sex når han ville, uten å bry seg om jeg ikke var intrisert. Bare ventet til jeg sovnet eller ikke orket gjøre motstand/avvise lenger. Heldigvis er det mareritte slutt nå.

 

Jeg er ikke redd han egentlig, men det er slitsomt å dekke over, og jeg er redd noen finner det ut. For ungene sin del håper jeg aldri noen merker det. De sover når ting skjer og har aldri vært vitne til noe som helst, og er veldig glad i pappan sin.

 

Begynner alikavel å lure på om jeg burde anmelde å så trekke anmeldelsen, bare for å få han til å skjønne at jeg finner meg ikke i det. Men er så redd for hvordan det vil påvirke ungene om det kommer ut, for da er jo sjangsen stor for at noen får vite noe..

 

 

Er så frustrert å lei av situasjonen. Hadde vært så mye enklere om han ikke var faren til ungene, da kunne jeg jo bare latt være å forholde meg til han...

[Gjest babyfabrikken er nå nedlagt :)]

Ok.. hvor skal jeg begynne...

 

For det første; så leit at du har opplevd dette, ingen fortjener slik behandling. Men det er bra at du har klart å komme deg bort fra denne drittsekken. Du har absolutt tatt det rette valget. men det jeg tenker på er; hvor trygt er det egentlig å sende barna til han? Har du noen garanti for at han ikke gjør dette mot dem også?

 

og for det andre; ang anmeldelse;

Her må du tenke deg godt om og forberede deg godt. Jeg forstår tanken bak å anmelde for å "skremme", men det er noen ting du må være klar over her (derfor jeg ber deg tenke deg om ang "å gi ham et støkk").

Når du anmelder er det visse opplysninger du må oppgi, du bør absolutt kunne dokumentere det du anmelder for, f.esk med vitner, bilder o.l, for at det ikke bare skal bli ord mot ord.

Problemet da er at når du først har anmeldt han så er det ikke alltid det er mulig å trekke tilbake saken. Syns politiet eller påtalemyndighetene det er ille nok så kan de faktisk velge å straffeforfølge han selv, etter at du trakk anmeldelsen. Dessuten er det stor sjanse for at barnevernet kobles inn i slike saker. Og når først snøballen har begynt å rulle, så er det ikke like lett å stoppe den. Jeg syns ABSOLUTT du bør anmelde han om han er en mishandler, men da må du være innstilt på å kjøre løpet fullt ut. Han skal på ingen måte slippe unna med denne drittsekkoppførselen! Men du trenger å hente mot og styrke inne i deg selv og hos de rundt deg som er glade i deg. Du skal ikke gå igjennom en så opprivende prosess alene. Lykke til, HI! Send meg gjerne en pm om du ønsker noen å snakke med! Klem

[Anonym bruker]

Takk for svar. Har ingen å snakke med om dette siden jeg skjuler det så godt jeg kan.

 

Jeg vet han aldrit ville lagt hånd på ungene. Det er ikke snakk om en mann med dårlig selvkontroll....

 

Tror det handler ene og alene om å dominere og kontrollere meg. Og som sagt har aldri skjedd foran barna.

 

Jeg håper jo det roer seg etterhvert da, og etter jeg kastet han ut har det skjedd når jeg har fyrt opp og de gangene jeg har brutt avtaler og kommet seinere hjem for å overta ungene enn han hadde sagt var greit.

 

Om jeg kommer hjem når jeg skal og er hyggelig skjer det ikke. Men jeg har en sånn enorm opprørstrang for tiden... Handler vel om å ta kontrollen over meg selv tilbake sikkert!

Jeg visste det kom til å bli bråk når jeg kom noen timer for sein hjem, me valgte å gjøre det, og nesten koste meg med å gjøre noe "galt" helt til rett før jeg kom hjem, da gruet jeg meg skikelig...

 

Huff. Om jeg klarer å ikke provosere en stund så ting får roe seg så går det seg nok sikkert til, men samtidig er det litt godt å demoinstrer og, og når han blir fysisk er det nesten et bevis på at han ikke har så mye kontroll over meg lenger for jeg bøyer meg ikke lenger.

 

Tidligere ble jeg helt spak og bare ba om unskyldning og da var han mye mindre voldsom, for da hadde han mer makt.

[Gjest babyfabrikken er nå nedlagt :)]

Men du ser vel selv at du motsier deg selv litt? Du sier at han ikke har makt over deg lenger fordi du er i ferd med å ta kontroll over deg selv igjen. Og tro meg, jeg forstår GODT behovet for å demonstrere Det er bra du viser han at du er en sterk jente som ikke lar deg kue av han, og at du viser at du bestemmer over deg selv og har bein i nesa.

Men, samtidig unnskylder du han litt fortsatt; du sier dette skjer når DU ikke holder avtaler, eller når du gjør noe "galt" o.l.

Det virker som du fortsatt unnskylder, nesten rettferdiggjør, handlingene hans. "Hadde du bare gjort ting annerledes, så hadde ikke dette skjedd". Høres det kjent ut?

 

Jeg syns absolutt du bør få deg noen å snakke med om dette. Har du ingen i familien, venner, en fastlege, psykolog eller noen som kan støtte deg? Hvis du trenger meg er det som sagt bare å sende melding!

[Anonym bruker]

Du har et poeng der. Men føler jeg er på rett vei.

 

Det er ene og alene hans skyld at han ikke er grei, men jeg føler jeg må gjøre det jeg kan for å dempe situasjonen siden jeg kan ikke forandre han. Han er flyttet og kommer aldri inn igjen i mitt liv, på annen måte enn som ungenes far.

 

Håper å få en annen avtale om samvær så han kan ha de over natten eller noe å levere i bhg og skole så slipper vi de overleveringssituasjonene.

Nå legger han de hos meg, og så må jeg komme hjem til avtalt tid. Det fungerer jo dårlig.