Kan jeg klage på denne legen? (Veldig langt)

[tingeling87]

Har lenge vurdert om jeg skal skrive et innlegg om dette eller ikke, men here we go..

 

For et par uker siden var vi hos øyelegen med datteren min på 2 år. Første gang vi var hos han var i november. Da var hun vanskelig å ha med å gjøre. Ville ikke at de skulle dryppe dråper i øynene og ikke at de skulle kikke på øynene hennes. Han fikk tilslutt målt de sånn nogenlunde, men ikke helt nøyaktig. Vi fikk tilvenningsbriller med styrke på +5.

 

Da vi skulle til han for andre gang, tenkte jeg at han visste at hun var vanskelig og ville bruke litt ekstra tid på henne slik at alt foregikk i rolige omgivelser. Der tok jeg feil. Først fikk hun dråper av en dame på kontoret og det gikk ganske bra, men da vi skulle inn til øyelegen gikk alt til helvete..

 

Han hadde ikke tid til å gjøre henne vant med utstyr, kjenne på det, sjekke ut rommet osv. Ikke ville han "undersøke" meg eller pappaen for å vise at dette var helt ufarlig. Han gikk rett på å ville at jeg skulle holde henne fast siden hun var så vanskelig sist. Hun satt på fanget mitt og holdt seg helt rolig. Han fikk målt det ene øyet hennes før hun begynte å protestere.

 

Jeg ville da la henne få roe seg ned og prøve å avlede henne litt. Jeg kjenner mitt barn best, og vet hva som virker for å avlede og roe henne ned. Men det hadde ikke legen tid til. Han ba meg holde henne fast noe jeg sa jeg helst ikke ville gjøre, for det ville gjøre vondt verre.

 

"Joda, det er sånn vi må gjøre det med vanskelig unger. Du vet, det er mye lettere med innvandrerunger, for med én gang pappaen kremter og ser stygt på barnet så sitter det helt i ro fordi det er redd for å bli slått". Dette sa legen til oss og lo. Jeg fikk sjokk! Tenk å si noe så stygt.. Og til andre pasienter da. Hvis han har sånne meninger så får han holde de for seg selv! Og om det var ment som en spøk, så var det en fryktelig dårlig spøk.

 

På dette tidspunktet begynte minstemann på 7 mnd å skrike så jeg ba min samboer om å gå ut på gangen med han(jeg så på samboeren min at han holdt på å eksplodere på legen, så jeg tenkte at det var best).

 

Jeg fikk instruksjoner på hvordan jeg skulle holde henne fast. Bena hennes mellom mine og holde armene hennes fast, mens en annen dame åpnet øyet hennes med makt! Jeg sa at jeg ikke ville dette og sa at hun må få roet seg ned. Nei, det hadde han ikke tid til. Han hadde andre pasienter også. Så jeg holdt henne fast jeg da..

 

Datteren min hylte og skrek. Jeg var helt på gråten selv, men legen overkjørte meg totalt. Min samboer hørte alt som skjedde ute på gangen og kom inn igjen for å si at nå ar det nok. Da sa legen "Nei, det er best hvis du er ute. Gå ut igjen. Gå." Da satte jeg(endelig) foten ned og sa at nå vil vi ikke mer. Og at sånn går det ikke an å drive på. Hun blir jo livredd! Da sa han at det var visst ingen annen utvei enn å legge henne i narkose..

 

Det er helt uaktuelt for oss å legge henne i narkose uten å fått følelsen av at vi har gjort alt vi kan for å få målt riktig stykre på øynene hennes. Den følelsen har jeg ikke. Har fått time på sykehuset for å få sjekket det én siste gang, hos en helt annen lege. Men han har ødelagt mitt barn for all fremtid når det kommer til øyeleger, eller leger generelt.

 

Kunne sikkert skrevet det litt bedre og mer oversiktlig, men det er vanskelig å få formulert meg skikkelig. Det jeg lurer på er om vi burde klage på han eller noe. Har ikke lyst til at han skal holde på sånn med andre barn. Noen sitter kanskje stille men det gjorde ikke min jente og sikkert ikke alle andre barn heller. Han burde lære seg hvordan man behandler barn som ikke frivillig sitter pent. Og i alle fall ikke overkjøre oss foreldre, selv om vi kunne sagt klarere i fra. Men et "Nei, dette vil jeg ikke" burde holde i alle høyeste grad.

 

Dette ble veldig langt men, det var godt å få skrevet det ned, selv om jeg føler meg som en dårlig mamma som ikke sa i fra klart nok til legen før det var gått litt for langt.

 

[Gjest]

OMG kunne skrevet dette innlegget selv jeg. Unntatt at min sønn er 3 1/2 - og jeg ble ikke med på å holde han fast. Men presset fra legen og alt fikk jeg. Følte meg som verdens verste mamma etterpå. Men fikk time hos en annen øyelege dagen etterpå. - Og da samarbeidet han som en "prest". Gjorde alt legen sa. Men hun tok seg tid til å vise han ting, leke litt og bli kjent først. Forklarte også alt grundig til han. Skrøt masse underveis.

Da han skulle få dråper brukte hun sjokolademetoden. Hun spurte om det var greit på forhånd . (til meg) ...

 

 

Vi tenkte å melde inn han første, da taushetsplikten ble brutt i dette møtet.

 

Etterpå da jeg skrøt av min sønn, sa han bare enkelt å greit, jeg ville ikke med hun slemme damen... hehe Bare hos den snille

 

Her er det legen som gjorde ett stort overtramp - ikke du. Hadde sønnen min vært 2 så hadde jeg helt sikkert blitt presset til å holde fast jeg også.

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Oi den legen kan umulig ha særlig peiling på barn.

 

Husker selv at jeg var mye hos tannlege når jeg var liten, og da et spesielt tilfelle når jeg var 4 år. Da sjekket jeg først legens øyne med den maskinen før han sjekket mine. Ja, det tok nok litt ekstra tid, men jeg ble helt trygg på denne legen og bruker han fremdeles om jeg skal til øyelege selv om det er 1 times kjøring.

 

Syns du skal fortelle den andre øyelegen dere skal til, hva som skjedde, også forklare at det er viktig å bruke god tid på henne siden hun hadde en slik ubehagelig opplevelse sist. Om du ringer denne nye legen i forkant så er jo han forberedt på det også, og kan sette av en ekstra time.

Syns også du kan sende en klage til de som behandler slike saker, det var jo ikke riktig framgangsmåte for et lite barn på 2 år!

 

Får jo bare håpe at datteren din ikke har fått legeskrekk av dette, for det er virkelig en skrekk som kan gjøre legebesøk 10 ganger verre enn nødvendig.

[mT3]

Send klage, ingen tvil! Det kommer helt sikkert mange flere "håpløse" unger dit etter dere.

[Gjest]

Ja, jeg synes du skal klage. Dette er rett og slett forkastelig, en sånn idiot må ikke ha anledning til å ta i mot barnepasienter!

[Fire småtroll]

Noen leger passer til å jobbe med barn, andre ikke. Dette er tydeligvis en lege som ikke passer til å jobbe med barn og bør kanskje se sin begrensning og slutte ta de imot?

 

Av og til må man bruke tvang på barn og det er pyton, husker jeg måtte holde min 2-åring som i en skrustikke da hun slo hull i hodet og måtte sy to sting i bakhodet....

Men en synstest synes jeg ikke er grunn nok til å bruke sånn tvang, det burde en dyktig lege få til mener jeg.

 

Var jeg deg ville jeg ringt pasientombudet i kommunen din (du finner telefonnummer på nettsidene til kommunen din). Der får du hjelp og veiledning om hvordan du skal gå videre og hva du bør gjøre. Jeg fikk super hjelp både derfra og fra fylkeslegen da vi opplevde dårlig behandling på sykehuset.

[tingeling87]

Jeg har snakket med fastlegen min om det, men det virket ikke som om han syntes det var noen big deal. Han skjønte jo at jeg synes hele opplevelsen var ubehagelig og at jeg ikke ville til han mer, men jeg tror ikke har tenkte noe særlig mer over det.

 

Sa også ifra på helsestasjonen, som henviser til denne legen, og sa at de ikke burde henvise barn til han. Vet ikke hva de velger å gjøre..

 

Skal ta det opp med den nye øyelegen, eventuelt ortoptisten som tidligere hadde jobbet med denne øyelegen.

[Kyllingbein]

Send brev til fylkeslegen. Og kom dere til en annen lege. Tragisk at man ikke kan lære seg litt om barn når man skal jobbe med barn. Andre folk må lære seg jobben før vi begynner.

 

Og vitsing om at utenlandske barn blir mishandlet? Fysj. Pass på å få med dette i brevet og nevn i samme slengen om at siden han tydeligvis synes dette er greit kan det være vanskelig å vite om han kommer til å melde fra ved ev mishandling. Det er i tillegg veldig raisistisk og forutinntatt i mangel av bedre ord. (skriver mens jeg er litt hissig) å ha denne holdningen - som han bør holde for seg selv.

[Mom2Two]

Jeg synes innlegget lukter litt "hysterisk mor" her, sånn for å være helt ærlig. Alt et barn skal gjennom i livet er ikke hyggelig og behagelig. Noen ganger må man faktisk gå gjennom ting som er både ubehagelig og smertefullt, og såvidt jeg forsto det var ikke dette en gang om en smertefull undersøkelse.

 

Det høres også ut som om dere overførte stress og nervøsitet på barnet, ved at dere ikke greide å roe ned situasjonen. Jeg synes heller ikke babyen hadde noe der å gjøre, faren kunne vel holdt seg utenfor til å starte med for ikke å stresse opp hele situasjonen mer?

 

I noen tilfeller må man bruke makt for å få gitt unger medisiner, foreta medisinske undersøkelser eller simpelthen for å beskytte dem mot seg selv hvis de slår seg helt vrange. Sånn er livet. Barn er barn og voksne er voksne. Ligger mye i at man ikke overfører eget stress og egen urolighet til barnet, tror det er der nøkkelen for deg ligger.

 

Når det gjelder klage, så synes jeg ikke det er noe det er vits i å legge ned tid og ressurser på. Da har du i så fall veldig lite å gjøre.

[Hønseføtter og gulerøtter]

I dag skrev "Mom2Two" akkurat det samme jeg har tenkt, så jeg signerer hennes innlegg i denne saken her.

[line_n & sara]

synes ikke at du har en grunn til å klage, men det er ok å si til helsestasjonen at denne legen ikke har særlig barnetekke eller tålmodighet, og at de ikke burde anbefale han vidre.

 

ta en tur til en annen øyelege, og forbered jenta di mer på hva som kommer til å skje! vi er ut og inn hos ønh lege og på poliklinikk, og ser at det hjelper å leke lege, snakke om det osv. så får man jo alltid så fin premie hos ønh! det er stas!

[Blabb00]

Her er jeg også faktisk enig med " Mom2Two "...

 

Å sende inn klage blir for dumt...

[♡ A & E ♡]

Skulle jeg ha klaget ville det ha vært for den tåpelige kommentaren om utlendinger. At han ikke hadde teken på barn er nå helt sikkert men det hender man må ty til tvang med barn, er ikke enkelt å godsnakke en 2 åring til å gå med på noe som har med ansiktet og fremmede å gjøre. Vi strever hver gang når vi f.eks gir øyedråper selvom vi har gjort det masse og det er oss som hun kjenner.. Må holde fast, det er absolutt ikke noe gøy, men det er for det aller beste.

Jeg tviler på at barnet vil få varige men i en alder av to men at hun kanskje vil trenge tid til å venne seg til øyeleger igjen vil jeg nok tro.

[Guttemamma75]

Enig i at han kunne brukt litt tid på å vise fram utstyr og forberede jenta, men også enig i Mom2Two, noen ganger må man bruke tvang for å få gjennomført undersøkelser om barnet ikke samarbeider.. Legen har ikke all verdens med tid avsatt til hver pasient og må bruke tiden effektivt, kan ikke forvente at han skal bruke veldig lang tid til "dill"..

Og som sykepleier som har jobbet en del med barn i akuttsituasjoner har jeg absolutt den erfaringen at foreldre ofte overfører sin angst og usikkerhet på barna.. Er foreldrene rolige, bestemte og trygge blir barna også det.. Og da blir også tvang, om man må bruke det, en mindre "traumatisk" opplevelse for barnet.. Tror ikke jeg hadde meldt fra om denne legen men hadde heller brukt tid på forhånd for å selv forberede barnet på legetimen.. Min gutt har vært en del til lege pga ørene og slår seg aldri vrang og aldri har legen brukt tid på "dill", men jeg har vært bestemt på at "nå skal legen undersøke deg så du må sitte stille" og har holdt han fast når jeg ser det trengs.. Har null problemer med det..

[Gjest]

Er enig med Mom2Two her.. Har en kronisk syk gutt som har vært igjennom mye iløpet av sitt liv. Mange av tingene har vært svært ubehagelige og noen til og med direkte smertefulle. Jeg har måttet holde ham fast med tvang mange, mange ganger, og selv om det stikker kraftig i mammahjertet og jeg må holde igjen tårene, så vet jeg jo at det er til hans eget beste. Jeg prøver alltid å være bestemt, bite meg selv kraftig i leppa og holde meg rolig, jeg tror ikke det gagner noen om jeg viser vondt vanskelig det egentlig er. Disse undersøkelsene har blitt gjort av erfarent helsepersonell som jobber med barn hver eneste dag, så det er ikke der problemet ligger, men gutten min har jo etterhvert skjønt hva han må igjennom. I dette tilfellet tror jeg kanskje jenta di ble enda mer redd og usikker fordi det ble mye frem og tilbake, og fordi hun tydelig hørte på dere at dette var noe dere ikke ønsket. Legen kunne nok forberedt seg litt bedre før dere kom, men samtidig kunne dere som foreldre også forberedt dere på at hun kanskje slo seg vrang, og at dere likevel bare stålsatte dere og viste jenta at dette bare var noe hun måtte igjennom. Når det er sagt, synes jeg kommentaren om utenlandske barn var over streken.

[gerd]

I prinsippet er det jo ille at man ikke tar seg tid, men man har ikke tid til å bruke en time på alle barna. Slik er det bare.

Mitt barn må holdes fast og tvinges til undersøkelse når han er hos legen. Han er også 2 år. Han vil jo selvsagt skjønne mer når han har blitt eldre så å si at barnet tar skade av det for all fremtid er en overdrivelse.

 

Jeg personlig hadde ikke klaget, selv om det er innlysende at mannen ikke har barnetekke. Han har jo ikke gjort noe galt faglig.

 

Har du snakket med barnet ditt på forhånd for å forberede henne best mulig? Det er nok smart.....

 

Bedre lykke neste gang.

[gerd]

Mom2Two

 

som om jeg skulle sagt det selv....

[tingeling87]

Jeg er enig i at samboeren min og minsten kunne ventet ute mens hun ble undersøkt. Det ble nok bare ekstra styr med de to der inne også. Det var dumt, og de blir ikke med inn neste gang.

 

Ellers er jeg litt uenig i "kritikken" jeg får. Jeg ser ikke på meg selv som en hysterisk mor. Jeg forstår at noen ganger må barn tvinges til å gjennomgå undersøkelser, men i dette tilfellet hadde ikke legen tid til å hilse på henne og si noe som: "Hei, jeg heter xxx og nå skal vi se litt på øynene til mamma. Vil du prøve? Og etterpå kan vi se hvilken farge det er på dine øyne". Bare en enkel liten setning som det, letter litt på stemningen. Mannen var byrsk og gikk rett på sak uten å fortelle henne hva han skulle gjøre.

 

Det er ekstremt viktig å få god kontakt med barnet mener nå jeg. Det er ganske vanskelig å tvinge et barn til å holde øynene åpne i tillegg til at hodet skal ligge i ro. Han fikk ikke målt fordi metoden hans ikke virket.

 

Siden dette var vårt andre besøk hos denne legen, så burde han satt av ekstra tid, da han visste at hun var vanskelig. Vi hadde i tillegg avtalt at han skulle undersøke minstemann så jeg regnet nesten med at han hadde satt av en dobbelttime.

 

Det jeg synes var verst, var holdningene hans. Når han sa at det var så mye lettere med unger som blir slått, ødela han all tillit som lege hos meg. Da satt de så fint i ro, mente han, og da gikk undersøkelsen så fort. Tid er penger.. En slik lege, er ingen god lege. I alle fall ikke når det gjelder barn. Du vet aldri hva som kan skje.

 

Det er også denne øyelegen barn på helsestasjonen jeg går til, blir sendt til, noe de ikke burde. Derfor sa jeg i fra til HS.

 

Jeg mislikte også sterkt at han overkjørte oss. Vi sa at dette vil vi ikke, noe han ga totalt blaffen i. Det er vi som er foreldre og vi bestemmer om vi vil eller ikke. Jeg vet det er til vårt barns beste at øynene blir undersøkt, men mannen var uspiselig og hadde allerede gitt både oss foreldre og datteren vår et dårlig inntrykk. Det hjalp jo ikke på saken.

 

Denne legen tar i mot alt for mange pasienter på alt for kort tid. Han hadde oppnådd så mye mer dersom hanvar rolig og lot jenta vår undersøke litt selv. Jeg har aldri vært borti en lege som ikke tar seg ekstra tid til barn..

 

Jeg føler jeg nesten må forsvare meg her.. Men det er jeg som var tilstede og jeg opplevde det som fryktelig ubehagelig når vi tre stykker holdt fast ei lita jente som akkurat hadde fylt to år. Det finnes så mange bedre måter å undersøke barn på.

 

Jeg kommer ikke til å skrive en klage, men jeg vil høre med helsestasjonen om de fremdeles henviser barn til han.

 

[♡ A & E ♡]

Har han fått noen andre klager fra andre foreldre som er blitt henvist fra helsestasjonen? Skal nok litt mer til en en klage for at de ikke vil henvise til han.

[tingeling87]

Det vet jeg ikke da helsesøster er ny. Hun skulle høre med legen på helsestasjonen først.

 

Denne øyelegen må men reise i 1,5 time for å komme til, så det finnes flere andre man kan henvise til. Han hadde tydelig ikke barnetekke. Han var stressa og gikk altfor fort frem. Men jeg skal høre på helsestasjonen neste gang, om de har fått flere klager på han.

[Gjest Sekretøsa]

Jeg forstår veldig godt at du reagerer sånn som du gjør, samtidig som flere har et godt poeng her.

Det er faktisk det mest dyrebare man har, og man vil at de skal behandles bra. Man vil ikke at barnet skal holdes fast på en benk for at fremmede skal gjøre de vondt. Men, det er til barnas beste (som regel) og det er det man må fokusere på.

 

Jeg har lavere terskel for å holde fast barn i min jobb enn det jeg har med mine egne. Det er jo helt naturlig.

 

Ville nok ikke sendt klage, men skulle gjerne fortalt han hva jeg syntes om den kommentaren om utlendinger. Det var over grensa

[Gjest yrild]

Jeg ville klaget.

 

Om det er et barn eller voksen, legen skal behandle deg med respekt og forsøke å gjøre det så behagelig som mulig. At man ikke engang hilser på barnet og tar seg tid til å la barnet bli litt kjent med utstyret som blir benyttet synes jeg er alt for dårlig og vi har aldri opplevd det selv om vi har hatt vår del av akkuttbesøk på sykehus og et utall legebesøk.

 

Hvis han er en god øyenlege for voksne så får han være det og droppe å undersøke barn.

 

Som oftest tar undersøkelser med barn mye mindre tid hvis man tar den tiden det tar å gjøre dem trygge på omgivelsene, da er det unødvendig å starte med tvang!!

 

[Mom2Two]

Mener du seriøst at legen skal sette av dobbelttime til barnet deres, fordi han skal huske fra forrige gang at hun var spesielt vanskelig? Da tror jeg det er på tide å dra hodet ut av navlen.. Sorry. Det er tross alt en spesialist, og de har begrenset med tid og ofte ventetid. Skal de sette av dobbelttime til alle som føler de trenger det? Det er sånt de har tid til på Helsestasjonen, men ikke hos en spesialist.

 

Jeg skjønner godt at han ville få jobben gjort. Det er jo det som er hans jobb. Deres jobb som foreldre var å roe ned ungen deres, forberede henne før hun kom dit osv., men om nødvendig holde henne med makt for å klare å gjennomføre undersøkelsen. Det var dere som ikke greide å gjøre jobben deres, ikke legen.

 

Dessuten tror jeg dere gjør jenta deres en bjørnetjeneste om dere legger opp til at alle i hennes vei i fremdige år skal dille og dalle, for å få henne til å gjennomføre enten det er en medisinsk undersøkelse, en lang skitur eller gi fra seg en leke på lekeplassen. Dere må ta dere av dillingen og dallingen, så kan legen gjøre jobben sin.

[ventejenta]

Jeg er sykepleier, og kommer borti en del barn på jobb. I tillegg er jeg mor til et barn som har vært til mange undersøkelser og prøver på sykehus.

 

Jeg er enig med deg i at legen ikke opptrådte særlig profesjonelt her. Jeg skjønner også at du synes han hadde dårlig barnetekke. Alle de legene jeg jobber sammen med får både positive og negative tilbakemeldinger fra foreldre til pasienter. Jeg ser at dette kommer mye an på kjemien med foreldrene, hvor mye tid legen har til rådighet (selv om det er satt av god tid, kan det oppstå situasjoner der tiden blir knapp likevel). Det jeg mener er at selv om dere opplevde at han hadde dårlig barnetekke, kan det være at andre barn føler seg trygge hos ham. Så jeg synes ikke det ville være riktig av helsestasjonen å slutte å henvise til ham kun på bakgrunn av en klage. Er dette derimot noe som gjentar seg, synes jeg det er viktig at de får beskjed, så det er bra at du tar det opp med dem.

 

Kommentaren om innvandrerbarn synes jeg er på kanten, og er kanskje det som kvalifiserer mest til en klage. På den annen side kan det være det kun var et dårlig forsøk av legen på å løse opp stemningen i rommet.

 

Det at legen overprøver deres avgjørelser er slettes ikke bra, selv om han mener dere tar feil. Dere har siste ordet. Jeg mener legen er i sin fulle rett til å kreve at barnet holdes fast dersom det skal undersøkes, men han burde ta seg tid til at både foreldrene og barnet var trygge, og visste hva som skulle gjøres. Nesten uansett hvor trygge små barn er, vil de kjempe imot dersom noe er ubehagelig, av ren refleks.

 

Om dette er noe å klage på kan bare dere avgjøre, men jeg ville nok uansett ha sendt et brev direkte til legen, for å forsøke å forklare hvordan dette opplevdes for dere. Kanskje han tar det til seg, og behandler neste familie litt bedre...

 

Så noen råd til deg videre:

 

Barn er ekstremt vare for foreldrenes følelser. Hvis barnet merker at man er nervøs, sint, redd osv, så vil de nesten alltid føle det samme selv. Det er et dårlig grunnlag for en undersøkelse. Jeg har selv måttet holde fast mitt barn for å gå gjennom vonde undersøkelser, men jeg tenker at det er først og fremst min jobb å gjøre barnet så trygt som mulig. Jeg pleier å fortelle en historie for ham, du bør forsøke å finne noe som kan roe ned ditt barn, noe hun har gode assosiasjoner til. Blokker ut dine egne følelser og fokuser all din energi på å trygge henne. Vi pleier å gjøre noe fint sammen etter vi er ferdig på sykehuset, i et forsøk på å få ham til å assosiere sykehuset med positive opplevelser, f.eks. ake i bakken rett utenfor sykehuset, kjøpe en is i sykehuskafeen e.l.

 

Min gutt har som sagt blitt holdt fast mange ganger, men han er fortsatt ikke redd for leger eller sykehus. Om han er syk eller har vondt ber han meg om å ta ham med til sykehuset så han kan bli god igjen.

 

Lykke til!

[OsloMor]

Synes kanskje det mest graverende her er kommentaren om innvandrerbarn. Hadde ikke giddet å dra dit igjen var jeg deg.

Synes forøvrig at barn og deres redsel bør behandles med respekt, selv om de "bare" er barn.

Mine foreldre valgte privat tannlege til oss da vi var små, pga. at den tannlegen vi egentlig skulle tok søsteren min hardt i armen og kalte henne drittunge da hun var redd.