Dynamisk familiemix og erfaringer

[Anonym bruker]

Først av alt, dette er ikke noe kriseinnlegg. Jeg er ikke på randen og forholdet mellom meg og mannen min er fantastisk. Allikevel er det noe jeg tenker litt på og erfaringer jeg kan dele.

 

Da jeg ble kjæreste med mannen min for snart 10 år siden var de 2 barna hans små. Jeg husker frustrasjonen over grensesetting, min rolle, hans rolle osv. Jeg hadde ikke barn, men vi har fått et barn sammen i ettertid.

 

Jeg skal fortelle litt om hvordan vi har løst dette.

Vi valgte at vi er ganske likestilte. Med ganske mener jeg at det er visse ting han følger opp alene, som feks ting med barnas mor, mesteparten av ting på skolen osv. For meg er dette greit, for barnas mor er dette helt nødvendig, men barna kommer selvfølgelig sist, for en av dem vil gjerne at jeg skal følge opp 100%. Dette er 2 jenter, og eldste bryr seg ikke om hvem som kommer eller stiller, hun snakker med den som står nærmest og lever et eget liv, som den 18 åringen hun er.

 

Erfaringen jeg har gjort er at man ikke alltid skal ta hensyn til den andre forelderen. Både ungene og jeg som steforelder har det bedre med at det er de som står i fokus. Yngste vil at jeg skal være med på ting på skolen og på skilaget, for jeg tror hun liker å forholde seg til meg. Etterhvert som hun har blitt tenåring hun også, så har jeg blåst i hva moren hennes måtte synes enda mer, og gått for hva ungene vil. Begynte med dette da hun gikk ca i 5.klasse.

Det som skjedde da var at ting faktisk ble bedre. Barnas mor hadde ikke godt av å være den som styrte.

 

Vår historie er ikke av de mest vellykkede, men vi greier oss. Barna har blitt flotte ungdommer, og vi har greid oss, vi er fremdeles kjærester og klissete forelsket.

Yngste stebarnet ville så gjerne at hennes lillesøster, som jeg er mamma til, skulle sove hos henne hos moren. Lille var da 3 år. Jeg sa ja på flekken(mannen min krisemaksimerte og ville IKKE), selv om jeg ikke er begeistret for barnas mor. Stebarnas mor sa motvillig ja, men nå kan vi bruke henne som barnevakt, for av alle ting går Lille og stebarnas mor ekstremt godt sammen og gjensynet er alltid meget hjertelig.

Jeg sa til stebarnas mor at jeg såklart deler på datteren min, når hun deler på sine (selv om hun strengt tatt ikke hadde noe valg). Forrige uke var vi to på akedag i bhg, for mannen min var bortreist )))

 

Det går an, og det går seg til. Men man må være åpen for det, og man må gi av seg selv.

 

Tips:

- heng deg ikke opp i småting. Livet er for verdifullt og i lengden er det ubetydelig.

- velg slagene dine og hold på dem.

- vær tydelig

- ikke unnskyld deg for at du eksisterer, man trenger ikke å bli tråkka på av barnas mor fordi man er steforelder.

- snakk med barnas far før dere involverer barna om hvordan han oppdrar barn og forholder seg til exen.

- lag avtaler med mannen din, dere MÅ være et team, ellers går dette aldri.

- husk at barn er barn, ikke ta alt fra stebarna personlig hvis det er noe du ikke liker.

- vær deg selv, men vær raus med deg selv

- ungene blir eldre, og det blir du også. Livet går opp og ned.

 

til sist:

 

IKKE GI OPP!

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Mine erfaringer er ikke helt like som dine. Hos oss funker det at jeg styrer med det som angår meg og mine, og han styrer med det som angår han og hans barn. Fellesbarna styrer vi med sammen.

Han snakker med skole om sine barn, han snakker med eksen, og han tar seg av hoveddelen av barneoppdragelsen.

Vi har bare fellesbarn og vi tar oss av dem i fellesskap, snakker om hva vi skal gjøre, hvordan vi skal gjøre ting, og har en bedre kommunikasjon.

Jeg tar litt mer med fellesbarna og slik frigjør tid for han, som han kan bruke på særkullsbarna sine. Men han må fremdeles bidra der, gjerne sørge for at de får kontakt og gjort ting med sine halvsøsken. Da tar jeg meg litt fri fra barnepass og de får styre alle sammen.

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for et flott og motiverende innlegg til oss som er der du var for en stund siden. Man trenger sånne gode tips og påminnere:-)