å være alenemor......

[Anonym bruker]

Synes det er så trist at mange ser på oss alenemødre som noen tullinger som bare vil ødelegge for bf... fått flere kommentarer på dette ( uten at de kjenner til min situasjon) og forstår ikke hvordan folk tenker.. Ja selfølgelig finnes det mødre som vil hevne seg på bf og bruker barnet i den kampen, men vil tro at de aller fleste av oss aldri kunne tenke seg å gjøre noe sånt. Vi må svelge kameler, legge til rette og gi kjangse på kjangse og når vi da til slutt ikke har mer å gå på og bare må si ifra så er vi vanskelige?

Samværsforeldre stilles det ingen krav til derimot.. de kan komme å gå som de vil.. snu opp ned på barnets liv, ikke følge rutiner og bare være med på gledene For dette har de krav på... De river ned og ødelegger mye av det en enslig mor har arbeidet hardt for å få til ( rutiner ol)

Også påstår man at det skal være til det beste for barnet??

Jeg synes ikke det å få være forelder er noe man har krav på.. det er noe man må gjøre seg fortjent til.. for fortjener kanskje ikke barnet mitt det aller aller beste???

Og helt til slutt jeg er faktisk ikke en av de som ødelegger.. her har bf jeg aldri gjort det vanskelig for bf og se barnet sitt, men han har selv valgt å ikke være involvert i lange perioder.

[Anonym bruker]

Ja desverre er vi forhåndsdømt av mange.

 

Hvorfor lar du ikke far se barna da får jeg høre når jeg sier han knapt har kontakt med de.

Jeg har aldri nektet far å se barna sine det er helt og holdent hans valg.

Men alikevel så antar folk at det må være min feil.

Desverre er dette noe vi bre må lære oss å overse

[Anonym bruker]

Ja kjenner til det...jeg fikk en kommentar engang om jeg ikke visste hva prevensjon var?! (denne fyren hadde jeg aldri møtt før, og han visste ikke min historie) kan ærlig innrømme at jeg ble ganske forbanna, men valgte heller å overse han hele kvelden:p

 

[Anonym bruker]

Merkelige greier. Jeg har aldri fått en eneste reaksjon jeg, heldigvis. Tror det fort hadde blitt månelyst om jeg hadde fått det.

[Anonym bruker]

Jeg har aldri fått en eneste negativ reaksjon fra noen. Det eneste jeg får høre er at jeg er tøff som klarer å balansere full jobb og hus med å være alene med ansvaret for to små barn. Kanskje det har noe å gjøre med at ungene har samme far? Gudene vet.

[Anonym bruker]

Amen!! Her bor vf noen timer unna (4-5 timer med bil) hadde egentlig blitt enig om samvær annenhver helg, da vi ikke enda har fått time på fam.vernskontoret for samværsavtale skriftlig. Men neida.. Han kommer og går, lager planer om festing, turneringer osv osv foran samværet med ungen sin. Han var her denne helga men da var det en mnd siden sist.. Jenta min gråt og var lei seg hele Mandagen fordi han dro.. Og jeg er redd dette kommer til å utvikle seg til et stort savn etterhvert når hun blir eldre ( Blir 2,5 år om noen mnd) Jeg må planlegge rundt hans planer, svelge kameler, spleise på utgifter for at han skal komme seg hit selv om han sikkert ikke er villig til å gjøre det samme om jeg tar henne med dit.. Jeg aner ikke hvordan det blir fremover i påsken og ferier fordi han er så ubestemt.

 

Men, har aldri fått en negativ kommentar Heldigvis! Jeg skal ihvertfall være den ansvarlige foreldern som oppdrar barnet mitt til å bli en selvstendig ung dame en vakker dag Det er han som taper på dette i lengden..