Hvordan er det å være fosterforeldre?

[hol(L)y COW]

Vi tenker litt løst på at det hadde vært fint... men har noen spm

 

Hvor tett jobber man egentlig opp mot barnevernet (eller hvem det nå er man jobber med)?

 

Kan man feks som familie selv bestemme om hvilke aktiviteter fosterbarna skal være med på, hvor og når man reiser på ferie osv eller må man hele tiden få en slags godkjenning eller si ifra? Altså hvor selvstendig er man? Blir man veldig bundet opp? (Mener ikke med barna altså)

 

OG, ønsker man fosterforeldre som er rundt 30 og som bare har ett lite barn (1 år) fra før i det hele tatt?

 

Jeg er klar over at man først må bli godkjent altså

[Gjest ->>-]

Det varierer hvor tett kontakten er, men en vanlig minstestandard er fire besøk av saksbehandler per år, i tillegg til flere besøk fra barnets tilsynsfører. Veiledning i hjemmet er også relativt vanlig. Utover dette kommer jo telefonisk kontakt, møter i forbindelse med organisering av samvær, eventuelle møter i forhold til skole, PPT, BUP og andre instanser som fosterbarna ofte har kontakt med.

 

Aktiviteter, ferier og denslags planlegger man i stor grad selv, men det kan jo legges føringer her også i forhold til hva man tenker er bra/ikke bra for det enkelte barn. Barnet kan ikke tas utenlands uten godkjenning.

 

Man ønsker absolutt fosterforeldre også i den kategorien dere er, men det vil antagelig tas opp som et tema hvorvidt dere planlegger flere biologiske barn.

[❤lille stjerne❤]

Jeg tror det varierer litt utfra barnet og situasjonen. Det er veldig ofte ønskelig at fosterbarnet skal være det yngste barnet i familien, men jeg vil tro at det ikke nødvendigvis MÅ være slik. Det er jo ikke overflod av gode fosterhjem, så dere blir nok ikke avvist fordi dere har en 1 åring.

De jeg kjenner som har vært fosterforeldre har på en måte levd som om barnet var deres i hverdagen. Dvs de har meldt barnet på danseskole, reist på sommerferie sammen osv.

[hol(L)y COW]

Takk for svar!