Mange som gråter under fødsel?

[Anonym bruker]

Eller er dere så fokusert at man ikke gråter?. Kan se for meg at jeg kan bli litt oppgitt om smertene varer en evighet.

[Anonym bruker]

Gråt ikke. Brølte!

[Anonym bruker]

Ingen gråting her, til tross for hard fødsel med eldste. Heller ingen brøling. Fokuserte på å slappe av og puste ved rier, og pratet med mannen min mellom riene. Mot slutten klarte jeg ikke prate...

[Anonym bruker]

Brølte for det meste, men gråt litt fordi jeg ikke fikk epidural.. Og så gråt jeg når jeg såg den fantastisk nydelige lille gutten min <3

[Tante Blås Squaw]

Det ble litt gladsipping da ungene var ute ;o)

 

Under fødslene var det mest banning og knurring.

[Anonym bruker]

Har faktisk grått litt under alle mine fødsler, det har vært langvarige greier og har ikke hatt noen smertelindring. Så et øyeblikk på omtrent 7-8 cm har jeg hatt et lite "sammenbrudd" alle gangene faktisk (3 stykker). Måtte bare gi meg over og gråte litt fordi det var vondt, jeg var sliten, jeg ville ikke mer osv

 

Men riene blir jo 100 ganger værre når man ligger å synes synd på seg selv, så sammenbruddet varte bare en rie, også var det opp på beina og puste seg gjennom den neste igjen..

[Anonym bruker]

Fødslene har gått såpass raskt at jeg hadde ikke sjans å bruke energi på å gråte. Men 2 sekunder etter de var ute, tuta jeg godt. Og klemte det nærmeste mennesket jeg hadde på fødestua. Ene gangen samboer, andre gangen barnepleieren. Ren lykke!

[Anonym bruker]

nei,jeg gråt ikke.det er ikke sånn vondt,det er en smerte som får deg til å enten brøle eller tie helt stille(som meg)

du er så konsentrert at tårene kommer ikke samme hvor mye du prøver:)

[Anonym bruker]

Ja jeg gråt, gråt masse.

[Anonym bruker]

Hehe, det gjorde jeg helt sikkert! Husker ikke Men husker jeg brølte så mye at jeg skjemmes den dag i dag når jeg og samboeren min snakker om det ... hehe

[Anonym bruker]

Gråt masse. Jeg visste livet til min lille hang i en tynn tråd men ingen ville høre på en hysterisk føstegangsfødene. Gråt av sorg og ren redsel. Heldigvis gikk det bra takket være en fornuftig jordmor. Uten henne hadde min lille aldri overlevd (dette er noe jeg fikk bekreftet på etterkontroll, i teorien skulle den lille aldri levd. Takker høyere makter hver dag for at den faktisk gjorde det uten skader)

[Anonym bruker]

Gråt ikke her, men ble mye rar pusting

[Gjest]

Ja, jeg gråt endel på slutten.

[Anonym bruker]

Fødselen min varte i 21 timer så jeg gråt en del de siste timene. Da var jeg så utslitt, og de sa at hvis ikke pressriene mine startet snart så måtte de ta keisersnitt. Det hadde jeg veldig lite lyst til. Heldigvis kom pressriene.

[Anonym bruker]

Gråt mellom stormriene på slutten som endte i hastekeisersnitt.

Var så j....g vondt med pressrier og en unge som satt dønn fast langt oppi bekkenet.

 

Med førstemann gråt jeg un en skvett når han kom ut for det var så fantastisk.

[Anonym bruker]

Gråt en skvett da Gro Nylander plutselig kom inn med et omvisningsfølge. Hun snudde kjapt i døra.. He he. Ellers ingen gråt.

[Anonym bruker]

Min fødsel ble satt igang og jeg gråt en skvett da jeg hadde ligget med tette rier i 8 timer og legen kom inn og sjekket meg og kunne bekrefte at jeg bare hadde halvannen cm åpning. Da føltes det som at ungen aldri skulle komme ut. Men han kom 11 timer etter dette og da ble det litt mer sipping ;o)

[Anonym bruker]

Gråt ikke med førstemann, men med andremann gråt jeg mye fordi jeg var så redd og husket første fødsel så alt for godt.

[Anonym bruker]

nei, er ikke gråte smerter..