Noen her som har hatt det slik at...

[Anonym bruker]

mannfolk ikke TØR å involvere seg i dere?

Har et spørsmål her. Har opplevd alt for mange ganger nå, at en mann er interessert, viser seriøse hensikter, og så trekker seg uten forklaring når det begynner å ligne noe seriøst. Siste gang var vel ganske ekstremt - har vært forelsket i en mann i lang tid, og der fikk jeg hele tiden beskjed om at han IKKE ønsker seriøst forhold med noen , han er ikke klar. Men samtidig på de mange månedene (over 1 år) vi har kjent hverandre, har han (etter hans ord) ikke vært til sengs eller kjæreste med andre damer. Når han er full, sier han at han vil være sammen med meg, er forelsket osv. Det har ikke skjedd bare EN gang, det skjer ganske ofte. Og så plutselig virker han avvisende, prater masse dritt, er ufyselig, respektløs, og "skyver" meg vekk med vilje ser det ut som. Da jeg besøkte han sist, turte han så vidt å flørte med meg eller ta på meg, og det virket som at han brydde seg virkelig om meg, og så avviste meg fullstendig neste morgen da vi våknet opp.

En annen begynte å flørte vilt for noen måneder siden, og sa at han hadde sterke følelser for meg, og at han ville bli sammen med meg. For så å avvise meg uten forklaring, og bare komme med svada til svar. Da jeg etterpå etablerte kompisforhold til ham, ser det ut som han trives i mitt selskap og vil gjerne omgås meg, men det ser ut som han ikke tør på en måte...

 

Jeg er ikke noe ultrapen, er slank, har normalt utseende, 2 barn fra før - så det har satt sine spor på kroppen. Har høyt lønnet jobb, leilighet, bil, ordna økonomi, flere verv og 2 hobbyer som jeg lykkes ganske mye med. Har en del kunnskap innen forskjellige områder, som jeg ikke briljerer med, men det kommer nå for en dag når man trenger noen råd fra meg. Er det sånn at det kan være disse mennene ikke tør involvere seg i meg fordi de føler seg usikre?

 

Eller er forklaringen bare slik at jeg bare ikke er interessant?

 

P.S. Må også legge til at jeg har møtt på en del utrolig dømmende mann- og kvinnfolk i min omgangskrets. Blir ofte hakket på og kritisert for ting som man ikke burde være kritisert for, og enkelte damer som jeg kjenner forteller meg at jeg er uattraktiv, desperat, kjedelig osv.. Så blir lite grann forvirret egentlig...

 

Noen som har opplevd å ha problemer med det samme?

[Anonym bruker]

han er flørtete og snill når han vil ha deg i senga høres det ut som og ufyselig etterpå slik at du ikke skal tro han vil ha forhold. Mannfolk kan til tider være enkle sånn, om de ønsker sex sier de det de antar du vil høre slik at de får sex. Jeg håper du for din egen del holder deg unna den mannen.

At du ikke har så lavt selvtillit og selvverde at du velger å ha sex igjen med en mann som har sagt masse dritt til deg.

 

Han andre vel enten har han ombestemt seg av seg selv eller så har noen sagt noe til han vil jeg tro.

 

Du sier du har dømmende mennesker i din omgangskrets karnsje noen slenger dritt om deg til mulige kjærester.

 

[Anonym bruker]

Det med han som var avvisende, er slik, at det er jeg som jaktet på ham hele tiden, og jeg som har hatt følelser hele veien. Han ville så vidt ha meg på besøk, han synes det er vanskelig å forholde seg til meg. Så det hadde vært lettere for ham å invitere ei jente som han er BETATT av, på besøk, hvis han ville ha et nummer.

Mitt problem er også at ingen flørter med meg på sukker/byen/andre steder heller... har begynt å akseptere at jeg ikke duger som potensiell kjæreste, og forberedt meg på å leve resten av livet alene. Selv om det er mildt sagt jævlig.

 

Det med dømmende mennesker får jeg ikke gjort noe med, kan ikke flytte bare fordi enkelte snakker stygt om meg

 

HI

[Anonym bruker]

det du ikke tenker på om han vil ha seg et nummer er det lettere å invitere en som man vet at vil ha en , selvsagt er du da letter å få i seng.

En han er betatt av er ikke helt sikkert han får i senga.

Men hvorfor ønsker du å gå på besøk til noen som ikke vil ha deg på besøk. Om jeg måtte tvinge meg på en mann når jeg gikk på besøk til han eller følte at jeg gjorde det hadde jeg aldri i verden gått på besøk der om jeg var aldri så forelsket i han.

Det har med selvrespekt å gjøre.

 

 

[Anonym bruker]

Altså, det med denne mannen kan man la ligge. Alle har sine måter å håndtere sterk forelskelse på.

 

Det jeg lurer på, er om noen har hatt det slik, at de har vært alene i lang tid fordi mannfolka ikke torde å involvere seg i dem? På grunn av at de var ressurssterke, klarte seg selv, hadde egne hobbyer og eget meningsfylt liv, og hadde økonomien i orden. Har hørt fra min beste venninne, at jeg må virke litt mer "hjelpeløs" for å ikke virke så skummel på mannfolka.

 

HI

[Anonym bruker]

Noen flere meninger?

[Anonym bruker]

Det er vel heller slik at ingen vil ha deg vel? Ikke at de tror de ikke er gode nok for deg. Kan gi deg et godt tips om å gå i deg selv og se hva du kan forandre på, så du kan muligens bli attraktiv for mannfolk en gang i fremtiden.

[Anonym bruker]

Det inntrykket jeg får av det lille du har skrevet er at du kanskje er for desperat. Jeg vet akkurat hvordan det er, fordi jeg har vært slik selv når jeg var nysingel. Når har jeg vært singel en stund og vet hvordan jeg skal gjøre det. Det lureste er å vise litt interesse når du treffer en mann, men ikke kleng på han hele kvelden -la han jobbe litt. Om du blir med han hjem eller ikke har ikke så mye å si, for hvis han er interessert så tar han kontakt uansett. Jeg lar dem alltid ta kontakt, jeg spør aldri etter nr deres -det er de som spør om det. Når jeg får melding hos de så svarer jeg på det de spør om og legger ved noen smilyer. Jeg viser at jeg fortsatt er interessert uten å virke for ivrig.

 

Menn liker å jakte, det er noe som ligger i deres natur. Man tjener mye mer på å blinke yndig fremfor å sjekke han opp. Det gjelder å spille kortene sine riktig, ingen vil ha noe som står parat ved deres side og venter. Lykke til

[Anonym bruker]

Nå er jeg ikke helt sikker på hva "desperat" betyr. I min venninnekrets betyr det jenter som er ute etter et forhold, og ikke bare ligg. For man skal ikke "skremme" mannfolka med å snakke om slike ting med en gang, man må gjerne ha sex i noen måneder uten forpliktelser før man tar opp forhold. Det er ikke noe som funker for meg.

Det kan hende at jeg kan bli litt for ivrig. Kommer fra et annet land med annen kultur, der menn og damer er mer likestilt når det gjelder "dating". Jeg ringer IKKE mannfolka ned eller bombarderer dem på sms. Hvis jeg får en melding, så svarer jeg også på det som spørres om, og kanskje slenger på spørsmål om hvordan det går osv.

 

Treffer aldri menn på byen, siden jeg er 100% alene med barna og er nesten aldri ute. De jeg har "prøvd" meg på, traff jeg enten på nettby/facebook eller gjennom felles venner og bekjente. Et annet problem er, at hvis JEG ikke tar initiativet, så er det ingen høvelige mannfolk som i det hele tatt gidder å sjekke meg opp elle snakke til meg. Det være en sjelden bytur, fest hos venner, nettet eller andre steder. Nærmer meg 30, og har vært singel i over 2 år - så er verken ung og naiv eller nysingel og uvant med situasjonen. Klarer meg utmerket både praktisk og økonomisk, kanskje ikke så greit psykisk fordi jeg er alene hver kveld og helg hele året. Det med at jeg aldri blir sjekket opp eller flørtet med, har vart helt siden jeg kom i puberteten og til nå - jeg endte nå med å innse at jeg IKKE har draget og ikke fortjener å være sammen med noen. Uansett hvor trist det måtte være

 

Og det med spill... jeg begynner å oppføre meg keitete og ser dum ut når jeg "spiller" og later som jeg er noe annet enn det jeg egentlig er. Jeg vil gjerne ha en mann som tar meg slik jeg er - et åpent følelsesmenneske med mye omsorg, sterke meninger og uavhengighet. Hvis jeg må late som jeg er noe annet, så er det ikke MEG mannen blir forelsket i, men det bilde av meg selv som jeg har skapt. Og jeg har liten tro på at slike forhold holder i lengden...

 

HI

[Anonym bruker]

Du må nok innse at du ikke er noe særlig "catch" da, HI. Ikke alle fortjener en kjæreste, og ikke alle har "draget" på mannfolk. Selv om DU ikke synes at du er mindre pen/stygg, kan det hende av mesteparten av dine omgivelser synes du er uattraktiv. Hjelper lite med utdanning, jobb og orden på livet når menn ikke klarer å tenne på deg. Kanskje det også har noe med din personlighet å gjøre?

Og hvorfor må ALLE ha kjæreste? Kjenner noen folk som har bodd alene hele livet, og er fornøyd med det. Synes du burde være fornøyd med det du har jeg, og ikke syte.

[Anonym bruker]

Ok, flere som har noen konstruktive svar?

 

HI

[Anonym bruker]

Anonym 02.10 her.

 

Det handler ikke om å gi seg ut som noen andre enn man er. Det handler om å bevare litt av spenninga og la ting utvikle seg over tid. Det er viktig at man ikke buser ut med at man er ute etter et forhold pga han kan bli skremt. Du tar deg selv mye i forsvar, og det tror jeg handler om at jeg treffer et ømt punkt. Jeg vet at dette fungerer, og han får jo se deg som den du er etterhvert, men la han bli kjent med deg gradvis. Alle blir sjekket opp før eller siden, og etter at jeg la meg på denne linja bli jeg sjekket opp stortsett hver gang jeg er ute på byen. Det er vel heller sjelden at det er noen som vekker stor interesse, men fra tid til annen er det en som gjør meg nysgjerrig. Trenger ikkeå gå ut på byen for å finne noen da, det finnes mange nettsider og som du sier: gjennom venner, evt jobben?

 

Det lureste jeg gjør er å ikke sjekke opp noen, heller smile, sende blikk og le mye. Det kan jo hende at det er mange der ute som er veldig uenig med meg og har en helt annen oppfatning på hva som er "rett og galt". Men dette fungerer på meg, og jeg får mye oppmerksomhet. Jeg er ikke den fineste, overhodet ikke den tynneste -men jeg er utadvent og blid, og tar alle for det de er.