Hva krangler du om mannen om... om dere krangler da?

[Anonym bruker]

Jeg og mannen krangler sjelden, men når vi først gjør det er det ofte rydding og vask som utløser det.

[Anonym bruker]

 

HUSARBEID:

 

Meg: uff, kan du rydde litt på stua? Ser ikke ut der.

 

Han: Ok..( går på stua) øøøh, ehhhh..Tar bort en bok og kommer tilbake.

 

Meg: Herregud, skulle du ikke RYDDE`?

 

Han: joa, men så ikke noe rot på stua jeg...

 

Sååå må jeg VISE han hva han kan rydde i, og hvor jeg ser rotet.. Det er skikkelig irriterende at han ikke ser slikt selv- Ender fort med irritasjon fra min side.

 

 

[Anonym bruker]

Husvask:p Men det er fordi jeg synes det er grisekjedelig, og HAN synes ikke det gjør noe at persiennene er nedstøvet x) Som regel er vi flinke til å gjøre ca like mye, eneste jeg gjør konsekvent er klesvask.

[Anonym bruker]

Det er veldig sjeldent vi krangler, det er mere diskusjoner. , men hvis det først er noe så kan det være pga husarbeid eller pengebruk.. Tror vi har hatt skikkelig krangel 2 ganger siste 6 åra..

[Anonym bruker]

Husarbeid og økonomi.. Det vanlige.. Det skjer sjeldent da, men er godt med en utblåsning en gang i blandt og få rensket luften.

[Anonym bruker]

Vi krangeler om forskjellsbehandling av barna, Han har to barn fra tidligere ekteskap som han bruker mer tid og penger og energi på.

Han er alltid villig til å avlaste sin eks, og han avlaster ikke meg. Virker som han liker å være sammen med de andre ungene, men virker ikke som han liker å være sammen med våre.

Vi krangler også en hel del om penger, han bruker penger vi ikke har. Guttungen vår hadde regntøy med hull i, jeg fant ikke penger til å kjøpe nytt, og han går ut å kjøper en ipod til jenta si på kredittkort. Holdt på å eksplodere. Det var den siste.

[Anonym bruker]

At han ikke hører etter når jeg snakker. Jeg har en mann med et elendig konsetrasjonsspenn. Han kan stille meg et spørsmål, f. eks hva som skjedde på foreldremøtet, og mens jeg da forteller ( og jeg er ikke veldig langdryg) så kan han plutselig avbryte meg midt i en setning for å si noe helt annet. Unnskyldningen er alltid "jeg trodde du var ferdig". Gang på gang har jeg spurt han hvor mange han vet om som avslutter setningene sine med "...og da sa rektor at det ikke..." ol.

 

Når noe detter ned i hodet på han, så må han liksom si det, og da glemmer han helt å LYTTE.

 

Jeg er overbærende med dette i lange perioder, for jeg vet at han prøver så godt han kan, og at han egentlig synes det er tåpelig det han gjør, men sånn ca en gang i kvartalet sprekker jeg, og vi har en kjempekrangel om kommunikasjon, respekt og alt det der. Vi har kranglet om det i 19 år, og kommer sikkert til å gjøre det i 19 til, men han er så god på alle andre områder, at dette langtfra er noen deal breaker.

[Anonym bruker]

Vi krangler veldig sjeldent, og aldri om penger eller husarbeid

 

Vi kan være uenige om barneoppdragelsen noen ganger, men aldri noe alvorlig og aldri noe skriking og bråking.

 

Vi har også veldig forskjellig behov for sosial omgang, mannen vil gjerne takke ja til hver eneste invitasjon vi får, mens jeg klarer med fint med en fest i året.

[Anonym bruker]

Absolutt alt! Vi er to mødre som er i dette huset, for han skal virkelig diskutere alt fra leggetid til matinntak osv på snuppa:-p

 

Vi krangler om det er turkis eller blå farge på ei bukse til økonimibruk osv. Litt slitsomt, men vi er veldig lidenskapelige^^

[Anonym bruker]

Særkullsbarn og biomor.

[Anonym bruker]

barneoppdragelse og husarbeid!