Barneoppdragelsen, noen situasjoner

[Anonym bruker]

Hvordan takler disse situasjonene:

- 2,5 år gammel gutt, slenger seg ned på gulvet og hyler når han ikke får viljen sin.

- 4 år gammel jente, trenger mye positiv oppmerksomhet for ikke å gå i "vranglås". Vil alltid bestemme selv, vil velge klær, og når klærne ikke passer eller er skitne blir det mye skriking.

- 5 år gammel gutt, gråter av skuffelse dersom han opplever nederlag, f.eks taper spill.

- 6 år gammel gutt som gjentatte ganger ikke deler med andre. Tar siste kjeks når han er på besøk uten å spørre.

- 6 år gammel jente, elsker oppmerksomhet, tar kontakt med andre barns foreldre på skolen for å sladre på deres barn.

[Anonym bruker]

Rømt landet?!

 

 

Neida, dette er vel normale situasjoner som de fleste kommer opp i. Må si jeg gruer meg til dette, kommer til å følge tråden og få tips..

[Anonym bruker]

Den gutten på 2,5 vet jeg ikke helt hvordan jeg ville taklet, gitt. Hadde nok oversett ham så lenge alt han gjorde var å ligge på gulvet og hyle, og gitt ham rettferdighetsleksa om han begynte å skrike ut hver gang noen andre fikk viljen sin hvis det dreide seg om småting. "Du fikk viljen din istad, da skal noen andre få viljen sin nå. Verden skal være rettferdig, og nå som du begynner å bli stor må du lære deg å gjøre mot andre som du vil andre skal gjøre mot deg."

 

Jenta på 4 ville jeg rett og slett prøvd å "møte i døra" ved å stille som krav at hun skulle velge klærne for neste dag før hun la seg om kvelden. Da kan man avverge kriser ved at man rekker å vaske klærne før man legger seg selv, eller ta kampen på forhånd. Å krangle med en 4-åring hver morgen tror jeg neppe jeg hadde orket i lengden ...

 

En 5 år gammel gutt er stor nok til å skjønne "man kan ikke alltid vinne"-leksa. Evt får man avverge ved å bedrive aktiviteter som ikke har noen vinner eller taper ...

 

Gutten på 6 kan kanskje få i oppdrag å fordele kjeksene, godteriet etc. rettferdig i skåler eller poser? Evt. går det nok an å dra en "unnskyld, tok du den siste kjeksen? Spurte du om noen andre også hadde lyst på, eller bare tok du den?"

 

Jenta på 6 år ... Fins det virkelig barn som gjør sånt? Der føler jeg nesten at det er aller mest opp til foreldrene hun sladrer til å blankt avvise henne. Andre kan fortelle henne i ettertid at hun ikke skal sladre, men så lenge hun ikke får noen reaksjon akkurat der og da vil hun nok falle for fristelsen igjen. Det er nok mest effektivt å få en litt kald "vet du, det vil jeg ikke høre om fra deg. De eneste som får fortelle meg noe om mitt barn er enten barnet selv, eller læreren."

Evt kan man jo som forelder prøve å spille på barnets empati og spørre hva barnet hadde syns om andre på skolen sladret til hennes foreldre om hva hun gjorde på skolen? Hadde hun syns det var greit, kanskje?

[Anonym bruker]

Om dette er snakk om en søskenflokk høres det rett og slett ut til at foreldrene har tatt seg vann over hodet. Flere barn bør de i hvert fall ikke få.

[Anonym bruker]

Du må være mere konsekvent!