Gå til innhold

Svangerskapsdepresjon..... ? Eller?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg er 21 uker på vei med vårt femte barn, barn nummer tre mistet vi ett par uker etter fødsel pga medfødt sykdom.

Svangerskapene har vært tette, eldste er 6 år.

 

Jeg har hatt hyperemesis, oppkastet har gitt seg for det meste. Men brekker meg fortsatt om morgenene stort sett. Jeg er 100% sykemeldt , først pga hyperemesisen deretter for å komme meg tilbake i form igjen. Lå inne på sykehuset med intravenøst i begynnelsen av svangerskapet.

Det skal sies at alle mine svangerskap har vært like mtp hyperemesis.

 

Problemet er at jeg fortsatt ikke føler meg bra, jeg blir utrolig fort sliten. Orker knapt hente to av barna i bhg etter en hel dag hjemme med avslappning. Når jeg kommer hjem etter å ha hentet dem føler jeg meg helt skutt. Om morgenen orker jeg ikke stå opp for å hjelpe mannen med barna. Det er nesten så jeg ikke orker å stå opp i det hele tatt. Vil helst bare ligge under dyna til termin og babyen kommer.

 

Jeg blir fort sliten av å omgås andre mennesker.

 

Enda har jeg ikke kjøpt inn noe som helst til den nye lille, helt ulikt meg som ELSKER å handle babytøy. Nå orker jeg ikke tanken på å gå inn i butikkene nesten.

 

Når folk spør hvordan det går med meg og hvordan formen er svarer jeg "bra". For jeg ER jo bedre form ifht kvalmen nå enn det jeg var tidligere. At jeg føler meg sliten og lei er så vanskelig å formidle. Vanskelig å sette ord på hvordan jeg egentlig har det. Kanskje fordi jeg ikke skjønner selv hva som skjer?

 

Har tatt blodårøver for to uker siden, har ikke hørt noe fra legen ang dem så da regner jeg med at de er ok. har hatt uvi og tenkte kanskje jeg følte meg så slapp pga at jeg hadde en infeksjon i kroppen. Men er ikke blitt i bedre form etter at jeg fikk antibiotika.

 

Itillegg er jeg plaget med bekkenet og rygg, så kommer meg ikke så mye ut på tur. Spesielt ikke nå som det bare er is på veiene her vi bor.

 

Jeg elsker barna min over alt! Men for tiden føles alt bare som ett ork og slit.

 

Jeg blir fort irritert om ungene lager for mye lyd (skjemmes bare av å slrive dette...). Og gleder meg til de er i seng hver dag...

 

Syns det er vanskelig å forklare mannen hvordan jeg har det også, for selv syns jeg det høres så banalt ut......

 

Hva er det som skjer med meg? Kan det være en depresjon ? Hva burde jeg gjøre?

 

Føler meg som en byrde hos legen også, iom at jeg har vært der en del pga sykemelding og hyperemesis.

 

Jeg vil jo så gjerne fungere skikkelig, være der for barna. Le med dem, leke og ta de med på ting! Men alt føles bare som slit.

 

Signerer med anonym jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

høres mest ut som om du er utslitt!!! du har vært så tapper sikkert med kvalmen, vært innlagt og greier.... kommer sikkert også opp endel følelser og redsler som kanskje trengs bearbeides litt etter at du hadde mistet det tredje barnet, syns du skal snakke om dette med noen du stoler på, og om generelt hvordan du har det. ikke føl deg som en belastning, viktig å kunne be om hjelp når man trenger det!!!! prøv å få noe avlastning fremover, noe tid til deg selv,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :-)

 

ja, utslitt føler jeg meg hvertfall!

 

Får prøve å snakke med legen eller jordmoren om det, føler ikke det er noen andre jeg kan snakke med om det...

 

Avlastning er vanskelig da verken min eller mannen min sin familie bor i nærheten. Mannen tar seg allerede av det meste, og jeg merker at det begynner å tære på han også.

 

Ei langhelg borte fra alt hadde vært super luksus... men er nok mer en drøm enn noe som kommer til å bli virkelig med det første.

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler det på samme måte som deg, og jeg har bare 1 barn fra før, er i uke 35 nå. Dette svangerskapet har vært veldig tungt, selv om jeg egentlig ikke har vært så veeeeeldig mye dårlig, men psyken min spiller ikke helt på lag denne gangen. ALT er et ork, orker nesten ikke vaske klær eller lufte hunden, enda, jeg er 100 % sykmeldt!

 

Jeg har iallefall en teori om at jeg har fått en grad av svangerskapsdepresjon, men er usikker selv også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...