Trodde jeg skulle bli lykkelig..

[Anonym bruker]

 

Jeg valgte å flytte med sambo til hans hjemby, pga jobben hans kan han ikke jobbe hvor jeg er fra... Jeg flyttet fra venner, familie og alt... Føler jeg ga opp alt for ham, jeg elsker ham veldig høyt og vil være med ham resten av livet mitt... Men jeg har slitt med å være så ensom der vi bor, han har sine venner og jeg sliter med å få venner, er gravid i tillegg og savner mine venner så ekstremt. Jobber hjemmefra og er mye alene hjemme, barnet har begynnt på skole og fått mange venner..

 

Men ensomheten får meg ganske langt nede, prater med ham ofte om dette men han sier bare jeg får være positiv og tålmodig. Det er virkelig ikke lett for meg, nå vil jeg flytte hjem men jeg vet også jeg bør gi det tid.. Men er livredd fo jeg aldri skal føle meg "hjemme" der...... Aner ikke hva jeg skal gjøre.. Hormonene gjør det ikke akkurat lettere for å si det sånn.. Alt han gjør går meg på nervene... Er ikke helt meg selv for tiden...

 

Har meldt meg på kurser osv ihåp med å bli kjent med noen....

 

Er ikke lykkelig og kanskje noen har opplevd noe lignende her, ble det lettere for dere evt værre ?

 

Er hjemme på besøk nå og trives så godt, har det såå mye bedre her og gruer meg nesten til å dra tilbake..

[Anonym bruker]

dytter litt setter pris på svar

[Anonym bruker]

hadde nok prøvd å skype mye med venner og familie. og besøkt dem ofte. inviter dem til deg. har ikke opplevd noe lignende selv, men klarer å sette meg inni at det ikke kan være lett. nå er dette et valg du har tatt, og det er sikkert det beste valget, virker som om det var/er nøye gjennomveid. ikke sikkert dere vil bo der for alltid heller. har hatt venner som har bodd flere år i utlandet som jeg har hatt god kontakt med alikevel. planlegge og legg ferier til der du bodde før f.eks.

så flink du er som prøver å skaffe deg nettverk der du bor nå. det går nok kjempefint skal du se! stå på!!!