Snart 3 år, konskvens, straff og metoder....hva virker hos dere?

[Anonym bruker]

Han er i drøye alderen og gjøre selv alderen. Feil tøy, feil farge på koppen, feil sko, feil jakke, ikke kle seg, ikke pusse tenner, roper høyt, lager forferdelig irriterende lyder, rampete med lillebror på 1,5 år, og meget selektiv hørsel.

 

Han drøyer med alt, skal bare, ikke enda, etterpå osv...

Vil bestemme det aller meste selv:-)

 

Han er frytelig snill og god også, men sliter litt med oppdragelsen nå og hvilke metoder som jeg skal bruke.

 

Trenger tips på hvordan få roet trassanfallene,drøyingen og roping og hyling inne. Føler jeg har prøvd alt og at vi til stadinghet har et galehus her hjemme...

[Anonym bruker]

Har ei på 2,5 og en på 1,5... Sliter vel med det samme!

Ingenting ser ut til å hjelpe. Storesøster godtar timeout og "gå seg en runde før hun kommer tilbake og ber om unnskyldning", men det blir ikke noe bedre av den grunn... De er vel like ille begge to da, lugger, biter, slå og skubber... Og i andre øyeblikket ler og koser de seg.

 

Frustrerende! Får satse på at det går over snart??

 

Eneste tendensen jeg ser til større tolmodighet med hverandre er når de får masse alenetid.

[Anonym bruker]

Hva hjelper? Det hjelper hvis du bestemmer deg for hva du godtar.

 

 

Deretter lever du etter de reglene selv. Har du bestemt deg for at bilen til barnehagen går om 10 minutter, så går dan da, selv om det betyr at "noen" må bæres ut dit i bare pysjen.

 

Jeg har også to gutter med halvannet års mellomrom, og om det er galehus innimellom så er det bare i "innkjøringsperiodene" der jeg er i ferd med å venne barna til en ny regel. Jeg slår hardt ned på plaging, men ikke på røff lek. Jeg har ikke tid til å akkordere med ungene, så de som ikke er ferdig med å "velge" hvilken lue de vil ha til rett tid, får trykket en ned på hodet som JEG velger. Av samme grunn spiser de nøyaktig det jeg serverer, for ellers går de sultne fram til kvelds... og så videre. Du må bare bestemme deg for at du er lederen.

[Anne-B.]

Jeg sørger for å få øyekontakt, men uten at de trenger å se meg inn i øynene hele tiden, bare slik at jeg vet at de er oppmerksomme på at jeg snakker til dem, før jeg sier at "det er ikke greit å slå eller hva som nå har foregått. Jeg vil ikke se det igjen. Forstår du det?" Når jeg får en bekreftelse på at de har hørt, sier jeg feks at det er flott, og så snakker vi ikke mer om det. Korte og konsise beskjeder er bra, lange prekener og moralisering lukker bare øra på dem.

 

Også fint å huske at man må handle. Er ungen i ferd med å gjøre eller ta noe som ikke er lov, må man være tilstede for å fjerne ungen eller tingen. "Jeg vil at du skal la være å kaste papir utover. Kom, så hjelper jeg deg å plukke opp."