Jeg er på sammenbruddets rand

[Anonym bruker]

jeg er så utrolig sliten etter over ett år uten skikkelig søvn! Jeg orker ingenting, er slapp, humørsyk og orker ikke å ta meg skikkelig av barna mine. Sofaen er mer fristende en å leke for tiden. Om ungene sover om natten, våkner jeg av gammel vane, og lurer på hva som er galt siden de ikke gråter eller er urolige. Jobb er helt grusomt, jeg går rundt som en ubrukelig zombie.

 

Jeg har bare lyst til å pakke sakene mine å reise bort en uke for å samle krefter:'-(

[Anonym bruker]

Signerer!!!

Når det endelig er stille i huset ligger man bare å venter på at det skal brake løs. Blir ingen god hvil/søvn av det...

 

Mest lyst til å pakke en bag å dra på ei hytte uten strøm for ei uke. Så får gubben ta sykedager eller what ever for å være med ungene.

[Anonym bruker]

ååh, noen ganger føles livet slik her også. har så mye å gjøre. å så mye jeg skulle ha gjort hele tiden.. har det gående fra kl 06.00 om morgenen til kl 19.30 om kvelden, og etter det er det lekser og husarbeid... jeg skulle ønske jeg hadde råd til å dra på ferie ei uke med sambo uten unga, bar for å slappe av.. men neida.. hvem passer vel 2 barn i ei uke? å ikke minst kan jeg ikke ha fraver i studiet mitt! men jeg håper og krysser fingrene på at vi får det til i sommer likevel! =) er helt sikker på at jeg skulle klart å holdt det gående en god stund til etter det =)

[Anonym bruker]

Jeg har allerede inntatt sammenbruddet. Sitter her apatisk i en stol, får ikke i me mat, raser ned i vekt og har det bare helt jævlig.

[Anonym bruker]

Det er flere av oss!! Jeg er så inderlig lei av at hver eneste setning i dette huset begynner med "mamma" Mamma, mamma ,mamma,mammma dagen lang, gjerne med et suttrete tonefall. Å aldri få gå på do i fred, ikke få dusje fordi ungene endevender huset i de 5 minuttene man er utenfor synsrekkevidden, å aldri få nok søvn, en krevende jobb, et hus man aldri rekker over, en gubbe som har store forventninger til hvordan ting skal gjøres her, vi snakker detaljer, venner som vil finne på noe, trening som skulle vært gjort..

Jeg har rast ned i vekt ila det siste året, er helt kraftløs og nedstemt. klarer ikke tenke på noe annet enn hvor sliten jeg er. Og når andre går hjem fra jobb og slapper av, DA begynner virkelig arbeidsdagen, med en trassig treåring som protesterer på det meste og en gubbe som forventer at jeg skal gjøre ting i huset nøyaktig sånn som han har sakt det, middag, fritidsaktiviteter,husarbeid,rydding,trass og enda mer trass..

Jeg drømmer om å kolapse såpass at jeg blir innlagt på sykehus og får være i fred. I en uke. det hadde vært noe,det!!

[Pingo80]

Herregud, stakkars alle dere! Jeg er ofte sliten selv, men jeg har det ikke så ille som dere. Kan dere ikke snakke med mannen deres om dette, sånn at dere kanskje får en friuke å komme dere på? Reise på besøk til en barnløs venninne for eksempel? Så koster det ikke så mye.... Synes dere må ta tak i dette, for det høres alvorlig ut.... Sier jo også en del om at dere som har en mann i huset ikke har noen fornuftig arbeidsfordeling. Hva med å sette ned foten FØR dere kollapser? Ikke sikkert mennene deres forstår hvordan dere har det. Menn må ofte ha det inn med teskje, og de fleste vil nok ønske å bidra mer heller enn at kona skal bli lagt inn på psykiatrisk :s

HI, hvis du ikke har en mann, kan du ikke få litt barnevakt av familien? Lære barna å bidra litt mer i hverdagen hvis du ikke har samboer?

Lykke til jenter, fælt å høre hvordan dere sliter.

[Anonym bruker]

min samboer hjelper til så godt han kan, men han jobber mye. og han tar seg av manneting, som brøyting, søppelkjøring, vedhenting og fiksing, men vi har nå faste arbeidsdager i hjemmet. han har onsdager, da er jeg på trening og kor og jeg har fredager for da har jeg fri, i helga samarbeider vi og andre dager får ting bare ligge litt, vi tåler da litt rot. men jeg er student med to små på 3 og 5 snart og det er mye å gjøre på skolen, å ikke minst er jeg ikke en gang ferdig for dagen når jeg går der i fra, må jo lese og gjøre oppgaver også.. jeg er slite pga at unga roter så mye, å jeg prøver å få dem til å rydde etter seg, men de må jo følges med hele tiden..2 sekunder alene å du kan banne på at hun finner noe å klasse med, gleder meg til sommeren når vi kan være ute og sitte på verandaen og kose oss i stedet. misforstå meg rett... jeg elsker ungene mine å de er stort sett herlige, men til tider skulle jeg ønske de kunne la være å rote å klasse å bare leke sammen.. for så å rydde etter seg.

[Anonym bruker]

Uff, det er egentlig fælt å høre at det er flere som har det slik som jeg:-(

 

Jeg har en mann som er kjempeflink til å bidra både med barn og hus, men så lenge jeg ikke får sove skikkelig om natten så hjelper det dessverre ikke på psyken eller energien. Han kan ta barna om natten, men jeg våkner jo uansett når de våkner, så det hjelper ikke på avbrutt søvn.

 

Eldste er grei og våkner sjelden, men minstemann er en high need baby og har vært krevende siden fødselen. Jeg elsker dem begge over alt på jord, men tar meg i å tenke hvor enkelt livet var når vi bare hadde eldste, som var flink til å sove, lett å ha med å gjøre og rimelig lite trassete hele veien... Føler meg utrolig slem som tenker sånn!!!

 

Lurer på hva mannen hadde sagt om jeg hadde bestilt meg en uke til syden, pakket kofferten min å dratt avgårde? Ikke så veldig snilt mot han, men gud så deilig det hadde vært!!

 

HI

[Anonym bruker]

Livet kan virke tøft og slitsomt til tider, for meg er det da viktig å tenke på at man ofte legger listen der man er. Man tror ofte det er så mye verre enn det egentlig er, pleier å sammenligne det med penger... Om man er vant til å ha tom konto er 10 000,- veldig mye penger, pleier men derimot å ha 100 000,- er 10 000,- veldig lite og man føler seg blakk... Jeg tenker av og til at foreldre med funksjonsfriske barn ikke vet hvor heldig de er, og ser på det som patetisk å syte over at de er sliten fordi barna tømmer krefter av dem. Det har ført til at jeg selv tar meg i nakken og gir et rist; for jeg vet hvor mange som har det så veldig mye tøffere enn meg. Men for all del, det er jo reelt for dem som føler det slik )