Hva er det egentlig med gutten vår ?

[Anonym bruker]

Vi har tre barn. De er 6 år 18 mnd og 5 mnd, og hun på 18 mnd har alltid vært veldig krevende og er det fortsatt.. Som baby hadde hun kolikk, sutret mye som baby og var veldig krevende. De fleste sa at hun helt sikkert ville roe seg når hun ble 1 år, men jeg syntes egentlig alt ble mye værre..

 

En dag hjemme gråter hun sikkert 75 % av dagen, blir sinna for den minste lille ting.. Hun er utrolig skeptisk til folk flest, smiler sjeldent og begynner stort sett å gråte i sammenkomster..

 

Jeg føler hun utmerker seg så fryktelig.. De fleste spør meg om hvordan det går med babyen osv, men babyen bare "forsvinner " i hverdagen den ungen her tar jo så utrolig mye plass, og nei hun er overhode ikke bortskjemt... Kan det være noe som feiler ho ?

[Anonym bruker]

gutten vår er også slik..er bekymret....

[Anonym bruker]

Gutten vår? Hun?

Nå ramla jeg ut, hvem er det du spør om her?

[Anonym bruker]

kjønnet er vel uvesentlig

 

HI

[Anonym bruker]

"gutten" i overskriften og "hun" i teksten - forvirrende

[Anonym bruker]

Jo, men her har vi tre alternativer:

1. Du er litt usikker på hvilket kjønn barnet ditt har. Da kan det være det som er feil.

2. Du er et troll som bare dikter opp alt og bommet litt fordi du ombestemte deg underveis.

3. Du prøver å dekke til og gjøre historien din ugjenkjennelig.

 

Hvis dette er tilfelle, oppsøk lege. Legen kan hjelpe deg, i motsetning til kranglebøtter som meg på et anonymforum.

[Anonym bruker]

Ta med barnet til en kiropraktor for en sjekk. Kan være ting som en lege ikke oppdager, og som en kiropraktor kan gjøre noe med. De kan ofte hjelpe med de mest usannsynlige ting. Lykke til! :-)

[Anonym bruker]

Vel, når moren til barnet ikke en gang vet om barnet er gutt eller jente så sier det seg vel litt selv at barnet er frustrert og lei seg....

[Anonym bruker]

Takk for tips 23:27 han var hos kiropraktor som baby så kan jo være lurt å sjekke igjen ..

[Anonym bruker]

gutten vår er også sånn men håper det er trassalderen!!!

han er 3 år

[Anonym bruker]

Skikkelig seriøse mennesker her inne for tiden...

 

Går h*n i barnehage? I så fall kan du spørre der hvordan de oppfatter ditt barn, og høre om de kan være behjelpelig med å kontakte PPT for observering. Som du beskriver ditt barn, kan jeg også beskrive mitt, og h*n er nå under utredning for ADHD og Asbergers syndrom... Ikke at det er veldig viktig å absolutt få en diagnose på "vanskelige" barn, men for mange foreldre kan det være utrolig deilig å ha dette å "lene" seg på, når andre foreldre dømmer nedenom og hjem ditt barn, og mener h*n bare er uoppdragen!

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke du skal tenke på adhd eller aspergerssyndrom. Jeg tror dette handler om å bli storebror/søster. Det er ganske stor omveltning for et barn det! Og selv om du ikke ser det slik selv kan det hende at babyen tar oppmerksomheten din fra h*n, og da tyr barnet til "Negativ oppmerksomhet er bedre enn ingenting". Gi masse positiv oppmerksomhet til h*n, og ros mye. verdt et forsøk:)

[Anonym bruker]

Da må jeg bare spørre, hvordan i alle dager klarer du? Med to så tette babyer? 18 mnd og 5 mnd? Hvordan får du gitt begge eller alle barna den oppmerksomheten de fortjener??

[Anonym bruker]

I følge fagfolk så er det visst utrolig belastende å bli storesøsken før språket er såpass på plass at de kan forholde seg til det som skal skje og det som har blitt.

 

Du har nok med et sjalu lite barn å gjøre, som ikke skjønner noe av denne lille babyen rundt mamma.

 

Guttene mine kom med 16 måneder mellomrom og eldstemann forandres seg fra første stund som lillebror kom i hus. Han var en glad og ukomplisert gutt som sov hele natta. Etter en uke som storebror våknet han fire fem ganger i løpet av en natt, hadde raseriutbrudd og ble veldig sutrete og vanskelig. Selv nå tre år etter er eldstemann langt vanskeliger å ha med å gjøre enn lillebroren. Han har kanskje fremdeles ikke kommet seg etter sjokket;)