Jeg er ung, tung og alenemor....

[Anonym bruker]

Så lenge jeg kan huske, i hele mitt 20 år lange liv, har jeg vært overvektig. Større enn alle mine venner.. Jeg har blitt mobbet flere ganger, når jeg har vært hos venninner og mine klær feks har blitt våte, måtte jeg låne klær av deres foreldre, fordi mine venniners klær ikke passet meg.. Jeg har ingen sykdom som gjør at jeg er stor, jeg var slank frem til jeg var 4 år, og da begynte min bestemor ( som passet meg 5 dager i uken i 2 år ), å gi meg kjeks, sjokolade, brus, is osv.. Overforet meg, som min mor sier.. Jeg lå alltid 10 kg over de andre jeg kjente, men nå er det blitt så gale at jeg har 60 kg for mye..

 

Hver eneste dag spiser jeg mye usunt, og gråter mine modige tårer fordi at jeg er så stor at jeg ikke makter å leke med datteren min. Hun er 1.5 år, og jeg prøver så godt jeg kan, men jeg orker ikke.. Jeg har ikke noe psykisk problem, jeg spiser sunt om jeg vil, og jeg er aktiv om jeg vil, så problemet mitt er motivasjon. Motivasjonen min er ikke oppe, og om jeg ikke får fikset det, så vil det med tiden ta livet av meg.. Når det kommer til trening, har jeg av en eller annen grunn veldig god uutholdenhet, og kan faktisk holde på lenge.. Problemet er bare å komme meg i gang..

 

Men jeg skjønner ingenting.. Jeg har så mye som BURDE motivert meg..

 

*Jeg har en datter, som jeg ikke vil skal være flau over meg, fordi at jeg er stor..

* Jeg har blitt mobbet flere ganger, av folk jeg misliker, og har så vanvittig lyst å ha en fin kropp, slik at jeg kan "vinne" over de..

* Jeg tørr ikke gå ut lengre på grunn av min store kropp, og jeg er nedstemt ( ikke deprimert ), store deler av dagen på grunn av kroppen min. ( I fjor på denne tiden veide jeg 30 kg mindre enn jeg gjør nå, og jeg hadde det FANTASTISK! )

* Jeg ønsker å ta med min datter på babytreff osv, men tørr ikke, for der er det aktiviteter som kommer til å slite meg ut

* Jeg ønsker å kunne glede meg til dåpen til fadderbarnet mitt, men jeg gruer meg, for jeg vet at jeg kommer til å få stygge blikk fra folk på grunn av overvekten.

* Jeg vet at min far er litt flau over meg, siden jeg er så stor, og det ønsker jeg ikke.

* Min mor kommer ofte hjem fra jobb, der hun har kjøpt klær til mine 3 andre søsken, til meg gir hun noe annet, og sier at det ikke er så lett å kjøpe klær til meg nå for tiden..

* Jeg bruker vanvittig mye penger på mat, og jeg ønsker heller å spare de pengene..

* Jeg VIL være slank!

¨* Jeg vil slippe å måtte gå på tå i huset vårt. ( dersom jeg går vanlig, rister det på vegg-seksjonen, tro det eller ei )

 

Dette er ting jeg tenker på daglig, i håp om å motivere meg, men det går bare ikke.. Jeg klarer ikke komme i gang, og jeg klarer ikke motivere meg selv til å kunne komme i gang.. Det jeg ber om, er hjelp.. Fra dere.. Overvekten min er så utrolig personlig for meg, at å gå til lege eller noe annet, er helt uaktuelt.. Jeg er så flau at jeg ikke tørr noe annet enn å skrive her på anonymforum..

 

Må få legge til at i fjor, den 18 januar, fikk jeg ett kick, som gjorde at jeg pangstartet på en diett som besto av Grete Roede -måltider til frokost, middag og kvelds, og nutrilettbarer til mellommåltid, + aktivitet.. Max 30 min tur hver dag.. Dette førte til at jeg gikk fra å veie 108 kg den 18 januar, til å veie 86 kg i mai.. Så jeg klarte det fint, helt til kalde colabokser begynte å friste mer og mer.. ( etterpåklok som jeg nå er, så angrer jeg sykt på at jeg ikke valgte pepsi max, hehe.. )

 

Kan noen hjelpe meg?

[Anonym bruker]

Har du vurdert lavkarbo? Jeg var skeptisk, men det er sååå mye enklere å holde motivasjonen opp når man kan spise seg god og mett, og i tillegg spise fet mat med god samvittighet. Jeg har gått ned 5 kg på fire uker, og i slankesammenheng var jeg knøttliten i utgangspunktet. Med andre ord ville du gått ned mer.

 

Jeg har levd på:

egg

bacon

setersmør

avokado

rømme

salat

kjøtt

ost

oliven

frø

nøtter

brokkoli

 

Utskeielsen har vært cola zero, 70% sjokolade og rødvin i helgen. Du kan også spise baconcrisp. Jeg tillater meg av og til SKIKKELIGE utskeielser pgså. I kveld har jeg spist potetgull med dip og skikkelig sjokolade, men så lenge det er veldig sjeldent så går det fint.

[Anonym bruker]

Har du lyst å ha en treningskamerat som er i samme situasjon som deg? Er over 80 kilo og til min høyde er det ganske så tungt. Er alene med jenta mi på snart 1 år.

Jeg gikk kraftig opp i vekt ETTER fødselen, før det var min BMI akkurat innenfor normalen. Brukte å veie rundt 65-70 kilo.

 

Problemet mitt er å spise riktig. Rett som det er så er jeg et matvrak! Når jeg vet jeg ikke burde spise usunt, ja da spiser jeg ihvertfall usunt.

[Anonym bruker]

Det er ikke lett. Du er ung, kroppen din tilpasser seg raskt, du kan fa fasongen tilbake.

Jo elder du blir, jo mer umulig blir det. Huden, fettet som henger igjen, du ser da mer ut som en slanket feit. tar du det na, kan du end a bli fin :-)

[Anonym bruker]

Ja, jeg ønsker veldig gjerne å ha en treningskamerat! Vil du oppgi nicket ditt, så jeg kan sende en pm? Tørr faktisk ikke gjøre det selv