bare jeg som hater å kjøre bil?

[Anonym bruker]

hater det så at jeg har mest lyst å ikke ha lappen!

bare meg?

[Anonym bruker]

Jeg hater det også!

Jeg har ikke lappen, og vil egentlig ikke ta den heller.

Eneste fordelen er jo at ting blir så mye lettere. Men jeg kommer ikke til å kjøre mer enn jeg må når jeg får den, tror jeg...

 

 

[Anonym bruker]

Jeg elsker å kjøre bil Kjører mye i løpet av dagen, og hadde blitt gal uten lappen

 

Hva er det dere ikke liker da?

[Anonym bruker]

Jeg hatet det. Både før og etter lappen.

Gikk 10 år etter der jeg boikottet bil pga et uhell.

Så når vi ventet nr 3 og det ikke gikk an å gjennomføre et familieliv der bare min mann kjørte tok jeg meg noen kjøretimer.

Hatet det fortsatt.

Så bestemte jeg meg for å kjøre hver dag.

Unngikk lenge rush.

Unngikk skumle kryss eller kjørte heller enkleste vei i vikepliktskryss for så å snu på første avkjøring til venstre.

Nå er jeg så trygg at jeg kjører over alt.

I dag kjørte jeg rundt i Bergen sentrum på en lørdag. No problem.

 

Øvelse gjør mester :-)

[Anonym bruker]

Jeg har hatt lappen i 10 år men hater å kjøre bil, helt angst bak rattet rett og slett. Gikk fint på kjøreskolen når jeg hadde lærer ved sien av men etter det.

kjørte en del første året fordi jeg måtte og håpet at jeg skulle komme over denne angsten men funka ikke. De to neste årene kjørte jeg vel karnsje 5 ganger i løpet av året og siden har jeg ikk kjørt.

 

Ser nå at jeg må nok ta til å kjøre igjen men skjønner ikke helt hvordan jeg skal få til det nå, må vel omtrent ta opplæring på nytt når det er så lenge siden for at jeg skal huske og angsten er ikke mindre av den grunn akkurat.

 

Men det jeg virkelig hater er alle som slenger ut med at du må vel bare skaffe deg bil nå vel. Og jeg elsker å kjøre skjønner ikke hvorfor du ikke vil.

Nei det er netopp det du forstår ikke, og hvordan skal andre forstå når jeg ikke gjør det.

Jeg har foresten aldri vært i en ulykke

[Anonym bruker]

Jeg har også hatt lappen i snart 10 år. Men ikke spesielt glad i kjøre enda.. Men for meg er det tanken på å kjøre som vanskelig..Når jeg først sitter i bilen, så går det alltid veldig bra. Til og med kjørt endel på holkeføret i vinter, selv om kræsja en vinter for noen år siden.

 

Håper å fortsette kjøring med jevne mellomrom, og håper jeg skal bli mer og mer glad i det:)

[Anonym bruker]

Jeg er 35, hatt lappen siden jeg var 19-20. Har aldri kjørt alene og ikke sittet bak ett ratt på sikkert 10 år nå.

Jeg hater å kjøre bil, er livredd for å kræsje eller at en eller annen tulling skal kjøre i meg. Er blitt ennå mer redd for å kjøre nå som jeg har barn, vil ikke utsette de for det!

 

Men...er vel nødt til å bite i det sure eple snart, barna skal jo begynne på diverse aktiviteter og må kjøres hit og dit. Mannen min har ikke lappen så byrden ligger på mine skuldre:)

 

kanskje tft hadde vært noe?

[Anonym bruker]

Jeg kjørte vel 5-6 småturer totalt de første 20 årene jeg hadde lappen, før jeg så ble nødt til å begynne å kjøre for et par mnd siden. Nå er det ikke noe som helst problem å kjøre. Om man kjører mye blir det veldig fort en vane.

[Anonym bruker]

Jeg hadde en perioder over flere år hvor jeg ikke kjørte bil i det hele tatt pga at jeg var så redd. Mannen min satt ved siden av og kjeftet og reiv i rattet og gjorde ting tusen ganger værre. Så jeg sluttet å kjøre bil.

Men så fikk vi barn, flyttet til en mindre by og jeg begynte å kjøre litt på sommeren på kjente veier. Etterhvert tvang jeg meg selv til å kjøre mer og mer, og nå elsker jeg å kjøre bil. Det er et deilig "friminutt" å sette seg bak rattet og kjøre, særlig HELT alene med høy musikk på. Da senker jeg skuldrene og synger med.

Er fortsatt ikke begeistret for å kjøre langtur på glatte veier, og særlig ikke med ungene i bilen, men jeg gjør det om jeg må..