Til dere som prøver/sliter

[Nummer tre <3]

Nå er jeg så lei av at folk spør meg om når nestemann kommer..

Hva pleier dere å svare? Vil ikke røpe at vi prøver, det tar visst litt tid denne gangen..

[Gulosten™]

Pleide å spørre om det samme tilbake jeg, men gjerne med en "når griser flyr"-kommentar først... Ganske tragisk ting å bli spurt om når man er trist og gjerne vil, men når man lurer så er det liksom en grei ting å bare slenge ut for å ha noe å snakke om.

[C.L.H85]

Tror ikke folk tenker alltid, var sånn sjøl til veninner. Selvfølgelig ikke for å såre men mange sier det når en har 1 fra før av. Sier det jo i en spøkefull tone, men allikevel. Det var min egen mor som sa at jeg skulle være litt forsiktig med sånne kommentarer, siden man aldri veit forholda rundt det....

 

Ble faktisk nervøs for at noen av dem hadde tatt det feil og spurte dem, heldigvis var det ingen fare der;)) Noen er jo gjerne litt mer følsomme enn andre og;)

[Mininni]

Jeg synes faktisk det går an å gjøre folk oppmerksomme på at det kan oppfattes litt forskjellig å bli spurt om sånt.

 

Ikke bare fordi mange kan slite litt med å få det til, men hva om man har bestemt seg for bare å ha en? Det er vel lov det også?

 

Mitt standardsvar i sånne perioder har vært et SVÆRT knapt og kort "vi får se". For så å ikke si et ord etter det. De fleste skjønner da at jeg signaliserer at det er noe jeg ikke synes de har noe med, og at jeg ikke er interessert i å diskutere det med dem. Dersom noen etter denne kommentaren fortsatt kommer med oppfølgingsspørsmål, så har jeg sagt "vet du hva, jeg har ikke noe mer å si om dette. Det skjer når det eventuelt skjer".

 

Jeg blir egentlig litt overrasket over hvor mnage som føler det er greit å spørre om sånt. En ting er jo dine nærmeste venner og sånt, men sånne spørsmål kan både komme fra kolleger og fjerne slektninger. Jeg spør aldri noen om sånt, verken direkte eller indirekte. Det kan, som det er sagt, være mye sårt knyttet til dette.

[Nummer tre <3]

Det handler jo ikke om å "ta ting feil"..

Jeg blir frustrert over at mensen kommer måned på måned, og når "alle" spør meg om jeg er gravid hver gang jeg ikke gidder å drikke eller hver gang jeg sier at jeg er litt trøtt en morgen.

Eller når folk skal belære meg om hvilken aldersforskjell som er best og at jeg må sette igang og forte meg for at de skal få mest mulig ut av hverandre.

Jeg blir så lei av å vri meg unna det samme spørsmålet med det ene kreative svaret etter det andre.

Hvis man ikke er i situasjonen selv kan man ikke sette seg inn i hvor deprimerende det faktisk kan være. Jeg føler meg nesten litt "folkesky" bare fordi jeg vil unngå spørsmålet.

[Mininni]

Tilleggskommentar, leste dette innlegget nå: hvis folk faktisk maser såpass på deg som det du beskriver, så synes jeg nok de fortjener å bli fortalt at dette er ikke noe de verken har noe med eller du har lyst til å diskutere med dem. Det høres jo ut som det er de samme som spør flere ganger.