tror dette forholdet går mot slutten....... :(

[Anonym bruker]

Etter 12 år sammen, hvorav 10 som gift, 2 søte små på 6 og 9 år, kjenner jeg nå at jeg ikke orker mer......

 

Det som hele tiden har holdt meg tilbake er tanken på at jeg setter mine behov og følelser foran barna....

 

I tillegg flyttet vi inn i nytt hus for ca 11/2 år siden, som jeg er usikker på noen av oss klarer å sitte med alene.

Slik jeg tenker tenker jeg at barna blir boende i huset og at jeg og mannen bytter på å bo borte....

Blir for det meste meg som er hjemme, da min jobb er mye mer fleksibel. tenkte da å leige eller kjøpe en liten leilighet som den som ikke bor i huset - bor i ............ Noen som forsøkt denne løsningen ?? Erfaringer ?

 

Hvilke rettigheter har jeg i forhold til støtte ?

Vi tjener ca 500 000 kr begge to. Så økonomien er romslig slik ting er nå.

 

Noe tips fra noen ?

 

 

 

[Anonym bruker]

uff da... hørtes ikkenoe koselig ut i det hele tatt... Løsningen din kan sikkert fungere godt den, men hva når en av dere evt får ny partner? det kan skje fort å det kan jo ta flere år... hvordan vil det da bli?

 

å er du sikker på at forholdet ikke kan reddes da? er alle mulige løsninger prøvd? nå vet jeg jo ikke problemet da, men fælt når det rakner å etter så mange år da.

 

Lykke til uansett, håper det ordnes på en eller annen måte

Og at barna tar det fint om det blir brudd

 

Klem til deg..

[Anonym bruker]

Hvis han ikke slår deg eller slikt ville jeg absolutt prøvd minst et halvt år med parterapi før jeg rev opp tilværelsen til mine små barn...

 

Det betyr ikke at det du føler er feil, men at det er utrolig mye som kan endres på i et forhold hvis man røsker skikkelig opp i forholdet. Muligens finne tilbake til det som en gang gjorde at dere valgte hverandre.

 

 

Lykke til :-)

[Anonym bruker]

enig md 10:30, såfremt han ikke mishandler deg på noen måte (fysisk eller psykisk) så prøv med terapi, samtaler og hardt arbeid for å forbedre forholdet

 

Forhold er kjiiiipe i perioder, men se på forholdet som en helhet. Har dere hatt det fint oppgjennom årene? HVorfor ble du sammen med ham? HVorfor fikk dere barn sammen? HVorfor giftet dere dere?? Det må jo være noe du liker ved mannen, ellers ville dere ikke vært sammen så lenge, eller giftet dere eller fått barn sammen

 

IKke bli en del av skilsmissestatistikken med mindre dere ikke klarer å jobbe dere gjennom dette iløpet av et halvt år- helt år. Og spør om hjelp

[Anonym bruker]

Takk for svar !

 

Er enig i det dere sier. Problemene har ikke kommet over natten, men bygget seg opp over flere år for min del.

Litt av grunnen til at jeg nå gir opp er at kommunikasjonen oss mellom er elendig. Han vil absolutt ikke prate om ting, og velger heller å late som om alt er ok. Jeg har foreslått parterapi - men det vil han ikke.

 

Han er snill og grei og jeg har det jo på mange måter bra, men samtidig tar jeg meg selv i å ønske meg ut av forholdet mer og mer.

 

Kanskje jeg burde stille et ultimatum ? Pareterapi ellers går jeg ?

 

HI

[Anonym bruker]

Er det ikke slik at når man har barn sammen så må man til familieterapi før man kan gå fra hverandre?

[Anonym bruker]

Nei allt man må er et møte på familiekontoret for å ordne med samvær

[Anonym bruker]

Ja det syns jeg du skal gjøre, still han opp mot veggen. Vi kvinner har en tendens til å gi litt for lett opp. Min nektet også det, perterapi var bare fy fy. Men, jeg sa som så, ellers så går jeg..Og da ble han med..

 

Dette var kanskje et veldig dårlig eksempel, da vi ikke er sammen lengere. Men poenget mitt er, du må stille hardt mot hardt. De skjønner det hvis ikke.

 

Lykke til!!