Ingen markering av tantegutten min? :-(

[Alexandra69]

Jeg har blitt tante til en flott gutt. Født i september 2010 så han har blitt 6 måneder nå. Det virker som om broren min hverken har tenkt å døpe han, ha navnefest for han eller markere han på annen måte. Hvor vanlig er det egentlig? Han må jo i det minste ha en fest for han slik at vi kan komme med gaver og slikt? Nå skal det sies at dette er min brors første og eneste barn, og at samboeren hans, som har to gutter fra før vil at tanteungen min skal døpes i likhet med de to guttene hun har fra før. Konflikt med andre ord. Hva tenker dere om dette?

[Anonym bruker]

En ting er at din bror og hans samboer er uenig om hva de ønsker å gjøre, men hvorfor skal det ha noe å si for deg? Ville det hatt stor betydning for deg om broren din og samboeren hans var enige om å ikke ha noen markering? Jeg mener at slike ting er det da foreldrene som må få lov til å bestemme uten at resten av slekt, familie og venner skal legge seg borti eller bli fornærmet av noen grunn. Gaver og sånt står dere davel helt fritt til å komme med uten at man trenger noen fest?! Kanskje har de hatt mer enn nok med seg selv og sitt i tiden etter at tanteungen din kom? ...alle er jo ikke like glade i (å arrangere) selvskapeligheter og fester heller. Mitt tips ville i alle fall være å la de bestemme markering eller ikke uten innblanding fra deg og andre, og heller stikke innom på besøk med gaver når du har lyst til det

[Alexandra69]

Du har forsåvidt rett i det du skriver her anonym, men jeg lurer nå alikevel litt på hvor vanlig det er å ikke ha noen markering i det hele tatt? Jeg har aldri hørt om det før nemlig. Men klart han skal få gaver likevel :-) Andre som vet om noen som ikke har hatt noen markering av noe slag?

[LHHR]

Jeg er i samme situasjon!

Jeg ble tante til en jente i 2006. Min søster er utmeldt av statskirken og barnets far er ikke norsk, så det var vel egentlig aldri aktuelt med en dåp. Men det ble aldri noe annet heller!!! Må si jeg ble veldig skuffet!

 

Selvsagt fikk barnet gaver av meg og andre, men det er jo "fødselsgaver".

 

De snakket lenge om å ha en markering ikke nødvendigvis navnfest men mer "nå har vi bestemt navn" og markert det på en måte. Men tiden gikk og en slik markering kom aldri!

 

Tror ikke det er så vanlig og ikke markere en slilk begivenhet. Jeg har aldri heller hørt om noen andre som velger og hoppe helt over en slik begivenhet.

[Alexandra69]

Ja da er de litt i samme bås de to tantebarna våre LHR. Det som er litt merkelig med broren min da, er at han står i statskirken og er fadder til begge mine barn, den siste ble døpt for nøyaktig 1 år siden. Og de to halvbrødrene hans er som sagt døpt... Noen flere da?

[Trinemorlille]

Venninna til søstra mi har feiret 1 årsdagene til ungene sine med stort selskap, ala dåp/navnefest. De har ikke døpt ungene og har heller ikke human etisk navnefest, og ville vel gjøre en dag spesiell likevel og valgte da og ha en stor første bursdag..

-men de fleste jeg kjenner døper ungene sine..

[Anonym bruker]

Har ikke hatt navnefest el.l. for mine barn. Det går så bra, så.

[Anonym bruker]

Jeg vet at innlegget er litt gammelt men må bare svare likevel. Jeg er av den oppfatning at dåp er å love at man skal oppdra barnet i guds tro. I dag er det ytterst få gjennomfører dåp i den hensikt. De fleste gjør det pga tradisjon, og det syns jeg er feil. Jeg synes det er feil at alle skal ha dåp for at barnet skal få ett navn. Barnet får navnet når du fyller ut skjema. Jeg ble ikke døpt som barn, og synes det er helt greit. Kan ikke noe råd for at jeg synes dåp er litt hyklerisk når folk står å lyver i kirka.

[3små-snart4barnsmor]

Vet ikke hvor vanlig det er .. men selv har jeg ikke hatt navnefest eller barnedåp til mine barn. Og kommer helt sannsynligvis ikke ha det til den lille som ligg i magen nå heller.

 

Ser ikke meg selv som kristen. Og å stå i kirka å love at jeg skal oppdra mine barn kristent blir bare feil. Navnefest har jeg for å være helt ærlig ikke noen erfaring med. Aldri vart på en og vet faktisk ikke om noen som hatt det heller.

Så var ikke noe som slo meg at det var noe jeg skulle ha istedet.

 

Dem har fått sine navn på papir. Og syns egentlig det rekker det.

 

Vet av alt for mange som har hatt barnedåp i kirken, men har det mest utifra å få gaver og for "at all andre gjør det". Syns det blir feil.

 

[Anonym bruker]

Vi har ikke hatt noen "markering" av våre barn. Jeg er ikke-troende protestant og mannen min troende, men ikke-praktiserende katolikk. Jeg kunne godt ha gått med på katolsk dåp hvis det hadde vært viktig for mannen min, men han ville ikke velge religion på vegne av barna. Ikke ville han ha navnedag heller, siden han ikke er ateist... Så da ble det sånn. Tror ærlig talt ingen i familien min ser dette som noe problem. Mulig svigermor gjør det, for hun er religiøs, men hun har aldri sagt noe om det.

 

Jeg angrer litt på at vi ikke gjorde noenting for å feire at de kom til verden, en markering, som du sier. Ikke for familien sin del, men for barnas (selv om en baby nepper merker stort til feiringa, hehe). Kanskje tar vi det opp til diskusjon når nr. 3 melder sin ankomst om noen måneder, men det blir kanskje litt sært å feire 3 barn på en gang? Særlig når eldstemann er 8 år :-)

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Syns dette må kunne være opp til foreldrene, ikke tante/onkel/bestemor eller naboen.. Ærlig talt, vi lever i 2011 og slike valg må foreldrene kunne få lov til å ta selv uten innblanding fra andre. Dessuten så er det aldri for seint å døpe seg dersom barnet som voksen ønsker å gjøre dette i den tro han/hun selv ønsker. Så min mening er at folk skal slutte å blande seg inn i andres sak.