manglende tilrettelegging på jobben....ahhhr..forbanna!

[trippeltopp]

Jeg har en fysisk krevende jobb, med høyt tempo hele dagen igjennom. Jeg har klart meg greit frem til nå, er akkurat 21 uker i dag, men har de siste ukene kjent på at det har begynt å bli litt tungt. Jeg er avhengig av å kunne sette meg ned 5 minutter innimellom, og må også kunne stappe i meg en banan eller noe annet spiselig utenom lunsjen midt på dagen, for å holde ut. Problemet er at det ikke er noen forståelse for dette på jobben. Har opplevd å få beskjed om at "vi spiser vel i lunsjen, gjør vi ikke...?" og selv om sjefen har sagt at jeg bare må avklare med mine kolleger når jeg trenger 5 minutter, så er situasjonen den at jeg får beskjed om at det passer dårlig, når jeg kommer og sier at jeg trenger en liten pause.... Noen dager har jeg vært så på randen at jeg nesten får lyst til å grine når jeg møter så liten forståelse... og nå når jeg har fått bekkenløsning, og likevel blir satt på de tyngste arbeidsoppgavene gjentatte ganger, selv om jeg har bedt om å få slippe dem, så er jeg fristet til å sykemelde meg. Føler at jeg ikke kan være der når det ikke er noen form for tilrettelegging eller hensyn...Jeg hadde håpet å gå helt ut denne gangen, og vil veldig gjerne det, men jeg blir rett og slett litt forbanna pga behandlingen.. Er litt som jeg føler at enkelte på jobben tenker at det er greiest om jeg bare forsvinner helt ut i sykemelding, så de kan få sette inn en vikar som kan utføre samtlige arbeidsoppgaver.. jeg føler meg mer som en belastning til tider, fordi jeg til stadighet må minne dem på at jeg faktisk er gravid..

 

huff...ble klagete dette, men måtte blåse ut litt...hva hadde dere gjort..?

[Skobligokk]

Jeg tror jeg hadde tenkt mest på meg selv, og gått for en sykemelding! Er belastende nok at det ikke blir lagt til rette for en, om en i tillegg også må takle lite forståelsesfulle kolleger. Kanskje en gradert sykemelding i første omgang, så du hadde fått litt kortere dager?

[Zana123]

Pass på deg selv!

Det var rådet jeg fikk fra de rundt meg når jeg følte jobben ble for slitsom og stressende. Heldigvis var legen min helt enig, og jeg jobber nå bare 70%. Men å få ledelsen på skolen (er lærer) til å tilpasse dette så jeg følte en reell lettelse i arbeidsdagen, det var en mye hardere kamp... Fikk til slutt legen min til å spesifisere veldig hva jeg kunne gjøre og ikke i sykemeldingen min, først da har jeg fått en arbeidshverdag jeg kan leve med. I arbeidsmiljøloven står det faktisk om tilrettelegging for gravide! Så stå på ditt og sørg for at du ha det bra med deg selv! Babyen har det mye bedre når du har det bra!

[trippeltopp]

Takk for støtte Jeg har sett at nav gir økonomisk støtte slik at man kan få en fysioterap. ut på arbeidsplassen for å se på mulige tilretteleggingsmuligheter. Skal ta opp det med sjefen, det er jo noe vi evt. må søke om. Føles viktig å få "fagfolk" til å spesiefisere, så arbeidsgiver forstår alvoret..føler meg bare som en klagehøne når jeg til stadighet må mase om tilrettelegging

[♥bebi♥]

Det er ikke verdt det rett og slett.. Jeg er bare 17 uker og har begynt sykemelding allerede.. Jeg orker faktisk ikke å ha det sånn, jeg vil også grine fordi det er så dårlig og liten forståelse fra kollegaer.. sjefen er ikkeno bedre hu heller, så jeg har funnet ut at jeg faktisk bare må komme meg vekk og tenke på meg selv og den lille i magen. Makan til dårlig behandling altså!

Lykke til til deg:)

[Billie Jean]

Det virker jo som sjefen din har forståelse for situasjonen din. Kanskje du kan be han ta en prat med kollegene dine?

Det er jo tross alt mye bedre å kunne være på jobb i ditt eget tempo, enn å kjede seg hjemme i 19 uker;)

Delvis sykmelding kunne evt vært et alternativ, at du er på jobb 3 dager i uken for eksempel.

[Babyblue-11]

Argh på !:/

 

Det forsurer jo så dagene for deg!:PBurp....

 

Jeg er sykmeldt og hele vegen har arbeidsgiver søkt om tilretteleggingstilskudd fra NAV.....antar samtlige arb.givere har den muligheten......og jeg har fått god tilrettelegging....sykepleier i hj.spl og har nå bare adm. oppgaver....pga bekkenløsning!!

 

Hadde det ikke vært for det hadde jeg ikke vært i 50 % engang.... det vet nok alle parter!

 

Stå på og ta godt vare på deg selv iallefall.....ingen andre gjør det!

 

Lykke til iallefall!

[juni-2011]

synes du skal ta det opp med lege/jordmor.

Jeg er i nesten samme situasjon som deg og fikk jordmora til å skrive skjema som pålegger bedriften tilrettelegging i 40% og jobb 60%, . Da den 40% med tilrettelegging skulle innebære at jeg jobbet mer som en aktiv sykemeldt og var gikk vakter uten om oppsatt turnus,bedriften kunne ikke gjennomføre dette, pga økonomi. dermed får jeg nå svangerskapspenger i 40%. Det er deg selv og babyen du må tenke på, det er ikke bra for noen å jobbe under sånne forhold. Man er nødt til å kunne ta seg en 5minutter av og til. Det har vært en del tårer og slit hos meg og tiltider har jeg bare hatt lyst til å dra fra jobb. Det er tungt å ikke møte forståelse hos arbeidsgiver og medarbeidere.

Stå på rettighetene dine:)

[Endelig nr 2 på vei]

Kjenner jeg blir oppgitt på dine vegne! Arbeidsgiver er lovpålagt å tilrettelegge for deg. Koster det noe kan han søke om tilskudd til dette! Jeg er lærer, og i kommunen der jeg jobber er rektor på min skole pålagt å kalle meg inn på møte sammen med kommunal jordmor slik at han kan få en oversikt over hvilken tilrettelegging som kreves.... Alle skulle hatt det på den måten! Veldig godt for meg å slippe å komme med "krav" ovenfor min leder - jordmor vet og kan komme med gode råd i tillegg til at hun kom med en del ting som jeg rett og slett ikke hadde tenkt på.

 

Ta godt vare på deg selv. Ingen takker deg når du er helt utkjørt og ikke klarer å glede deg i denne tiden. Jeg hadde gått for sykemelding - det høres ut som om du trenger det. Kanskje du skulle undersøke med jordmortjenesten om det finnes tilsvarende tilbud der du bor?

 

Lykke til videre - jeg håper dette ordner seg for deg

[Januargull-09 + augustspire-11]

Jeg hadde fått ordnet svangerskapspenger. Når situasjonen er sånn at jobben ikke kan eller vil tilrettelegge slik at du kan jobbe slik du vil, er det svangerskapspenger du skal ha, ikke sykemelding. Og snakk med legen din, og få henvisning til behandling for bekkenløsning fortest mulig!!

 

Jeg vil anbefale osteopat eller kiropraktor, men dessverre får man bare fysio gratis i svangerskapet. Er du heldig, kan du finne en fysioterapeut som er flink på bekkenproblemer, og evt har videreutdanning som osteopat slik at han/hun kan knekke opp eventuelle låsninger som bidrar til bekkensmerter.

 

Husk at "jobben" ikke er gjort den dagen barnet fødes, det er da strevet begynner for mange, med kolikk, byssing, rygg og nakkesmerter pga amming og lite egentid og stress. Du skal absolutt ikke "holde ut" bare fordi jobben eller samvittigheten krever det. Du må ta vare på deg selv, og forebygge mer bekkenproblemer så mye du kan. Hvis du ikke lytter til kroppen og tilpasser aktivitetsnivået, er det sjanse for at du vil slite med bekken og rygg i flere år etter fødsel. Her snakker jeg av egen erfaring.

[lykkeli1979]

Hiver meg på her jeg;-) Helt rystet over å høre det du forteller... Hva signaliserer dette om arbeidsmiljø? Jeg synes kollegaene dine skulle skamme seg!!! Det er ikke en sykdom å være gravid, men v er tross alt gravide, med de plager det innebærer. Fullstendig latterlig at de ikke har forståelse for dette. Jeg ville og tatt det opp med sjefen, hvordan du opplever dette. Du ønsker jo i utgangspunktet å være i jobb, og det er et godt signal. Eventuelt ville jeg kontaktet verneombudet på arbeidsplassen eller rett og slett gått å sykemeldt meg. MED GOD SAMVITTIGHET!!!

 

Lykke til; du må fortelle hvordan det går videre...

 

Hilsen Trine, 12+4

[trippeltopp]

Det er godt å se at jeg ikke er totalt urimelig som reagerer på dette Nå skal jeg til første fysio til uken, og så ser jeg hvordan det går herfra. Har vært ganske fin form denne uken, så da gikk det helt strålende på jobb.. Problemene oppstår når jeg ikke føler meg i form. Skal prate med sjefen og håpe det beste

[MissisJ]

vet hvordan du har det,men hos meg er det sjefen som ikke forstår, mens kolegier er veldig forståelsesfulle. jeg har fått det slik at jeg kaster opp flere ganger om dagen og fler ganger i uken. Så jeg ble sykemeldt. Har vært hjemme i snart 2 måneder. Legen sa det var mulig med aktiv sykemelding, hvis jobben var interisert i å tilrettelegge. Jeg prøvde, men fikk kjeft når jeg ikke kom på jobb, eller hvis jeg ble syk i vaktskiftet. Det er jo det som skal kunne ungås med en aktiv sykmelding. Vet du va sjefen min sa? Hun sa at med tilrettelegging hadde hun sett for seg å gi rom fopr at jeg skulle få gå på do å spy, og eventulelt sette meg i 10 min etterpå, for å komme meg, men hvis det innebar at jeg kunne bli borte i en hel dag, så var det et problem. Jeg ble så irritert at jeg ringte inn syk dagen etter, og sa at jeg gikk tilbake til 100% sykemelding. Hun ble dritt sur, og nå har jeg ikke lyst til å gå tilbake i det hele tatt. Er i uke 23, og håper jeg får videre sykemelding, på grunnlag at at jeg arbeider med utagerende mennesker, slik at jeg kan bare komme meg i permisjon, og søke om overflytting etter permisjonstiden, eller slutte!!!! Det er synn det skal være slik i den såkaldte beste tiden av ditt liv:-(

[StoltHønemor<3]

Skjønner absolutt hva du mener!

 

Kollegaene mine var på samme måte, og de syntes jeg var en belastning.

 

Fikk kastet etter meg av ei der som har to barn;

Du er bare gravid da...

 

Hun poppet bare ut ungene hu og mistet foreldreretten på den ene.

 

Er lei av det, så jeg er sykemeldt 100% frem til onsdag og mest sannsynlig vil jeg fortsette å være det også.. Er andre grunne til sykmeldingen.

[Draumaren]

Er det mulig?? Blir helt oppgitt på dine vegne, over både sjef og kollegaer.. Sjefen din burde sørge for at du slipper tunge oppgaver, og videre spre en tydelig forventning om at de andre må vise forståelse for at du må jobbe i et roligere tempo. Noen er helt friske gjennom hele graviditeten og kan bare kjøre på, andre er mer uheldige. At det skal være så lite forståelse for din situasjon, synes jeg er helt sprøtt..

 

Jeg har et tips til deg: Har ei venninne som var i liknende situasjon. Hun fikk legen til å skrive en avventende sykemelding. Dvs, hvis ikke jobben i løpet av to dager kunne legge til rette for en hverdag som ville fungere for henne (altså i samråd med henne), så ble hun sykmeldt 100%. Arbeidsgiver spurte henne da hvordan hun ville ha det, og fikk lagt opp et løp hun klarte å følge gjennom hele graviditeten. Hvis arbeidsgiver ikke klarer å legge til rette (noe de faktisk er forpliktet til å gjøre), så må du ta hensyn til deg selv og den lille i magen og sykemelde deg. En kjip løsning, men du har ikke godt av å bare pushe på (snakker av erfaring..).