Samboer mener nine foreldre var monstre

[Anonym bruker]

Jeg fortalte samboeren min i en bisetning her om dage at jeg og mine søsken fikk ris på blanke messingen da vi var små. Han ble fullstendig sjokkert særlig over at det var på naken rumpe.Han sa at de var barne mishandlere osv.Dette var jo på slutten av sytti tallet, tidlig åtti tall og da var det jo mer vanlig-trodde jeg.De har jo indirekte sagt at de ville ikke gjort det samme om igjen.Samboeren min sier de er monstre og det sårer meg veldig.de er gode mennesker.Jeg fikk ris helt til jeg var femten, dog utenpå klærne etter jeg ble åtte ni

 

Var dette så uvanlig?

[Anonym bruker]

Ehh, holder med samboeren din jeg. Bare det at du synes det er helt normalt er skremmende. Det er SYKT.

[Anonym bruker]

Ehh, nei, jeg kan aldri tenke meg at det var, eller er, vanlig. Kanskje på 50-tallet, men på 80-tallet og til man er 15 år? Nei, nei, nei, det er helt feil!

 

Jeg er født i 1974 og har ALDRI blitt slått av mine foreldre!

[Anonym bruker]

 

Du mener dine foreldre er gode mennesker.

Da har jeg vanskelig for å tro at de er 'monstre'...

 

Ris på rumpa var nok mye mer vanlig den gangen enn idag, mye fordi idag er det forbudt ved lov å legge hånd på barna sine.

 

Har du dårlige minner omkring barndommen din pga dette?

Føler du at du er traumatisert?

 

 

Synd hvis din samboers forhold til dine foreldre skal bli ødelagt pga dette.

[Anonym bruker]

Enig med samboeren din om at de var monstre når de gjorde det. Men det kan jo hende de ikke er fæl nå lenger, det vet jo ikke jeg.

 

Men at du fikk ris helt til du var 15 år(eller i det hele tatt også) er ren barnemishandling ja. At noe er vanlig gjør det ikke greit. Det er vanlig med narkomane i nygårsparken i Bergen, men det er ikke lov eller greit at de er der å setter sprøyter. Skjønner?

[Anonym bruker]

holder også med samboeren din... Hva sier det om voksne mennesker, når de må ty til vold for å få gjennom sitt synspunkt??

 

Nei, slike mennesker skulle ikke fått barn, og ikke gi dem en unnskyldning for at du vokste opp på 70- 80 tallet, man visste bedre allerede da!!

[Anonym bruker]

Jeg er født midt på 70 tallet, og jeg vet om at pappa riset meg 1 gang. (Utenpå buksa, da jeg sikkert var 7-8 år)

Mamma ble sikkert lynforbanna for det skjedde ikke flere ganger:)

 

Jeg tror ikke det er så normalt som du tror. Å rise på blanke messingen til du er 15 synes jeg er langt over grensen.

[Anonym bruker]

Nei, de er nok ikke monstre. De hadde antakelig selv vokst opp med at fysiske avstraffelser var en akseptabel avstrafning av barn, og videreførte det de hadde lært. Korttenkt og uakseptabelt, men det gjør dem ikke til monstre.

 

Når det er sagt tar jeg sterk avstand fra det de gjorde. Det var helt klart barnemishandling, uansett hvor vanlig det var (jeg er selv født på 70-tallet, men fikk aldri juling av mine foreldre!).

 

Samboeren din har rett til å føle avsky overfor det foreldrene dine gjorde, men han må også forstå at de kan være gode mennesker selv om de har gjort noe uakseptabelt og stygt.

[Anonym bruker]

Har ingen traumer nei,aldri tenkt over det.Venninen min fikk ris en gang jeg var på besøk hos henne så jeg trodde det var ganske vanlig.Ville aldri gjort det mot egne barn og det var jo ikke så ofte etter jeg fylte ti år.Men hvis jeg ble tatt i å drikke røyke eller komme sent hjem kveld etter kveld hendte det at jeg fikk noen reale klask og da skjedde det ikke igjen for å si det sånn...

[Anonym bruker]

Jeg synes dere er sneversynte når dere kaller foreldrene for barnemishandlere...

Det VAR dengang mer vanlig med dask på rumpa, som en avstraffelse når man gjorde noe galt.

Man trodde at det var akseptabelt og til og med lurt.

 

 

 

http://www.helsenett.no/index.php?option=com_content&view=article&id=15076&Itemid=97

 

 

[Anonym bruker]

Jeg fikk også klaps på rompa, ikke til jeg ble 15 år men allikvel. Det er barnemishandling samme hvor sinte/fortvila foreldrene var og samme hvilket årstall det gjelder.

Jeg har sagt til mine foreldre at dette er noe jeg aldri kommer til å tilgi. Husker jeg var fortvila og truet med å ringe bv pga dette. Som oftest var det ikke jeg som hadde gjort noe galt heller, så det gjorde nok en del med personligheten min.

Ble innesluttet og et lett mobbeoffer når jeg begynte på skolen. Var jo livredd for å si noen i mot eller få noen sinte.

Jeg skal aldri, aldri slå mine barn, samme hvor sint jeg måtte bli.

[Anonym bruker]

Som jeg skrev, etter jeg fylte åtte ni var det utenpå klærne

[Anonym bruker]

Hjelper ikke hva man trodde den gang. Det å slå ER å mishandle noen. En gang var det helt greit at mannen tvang seg til sex med kona si også. Han hadde rett til det etter den tidens lov. Det gjør det ikke noe mindre til voldtekt.

[Anonym bruker]

Med andre ord: frem til du var åtte-ni dro de av deg buksa, la deg over knærne og slo deg på bar hud? Og de fortsatte å slå deg på rumpa til du var 15?

 

Ingen voksne har noe med å ha hendene sine på barns rumper! Og at faren din slo deg på rumpa da du var 15 år og nesten kvinne, det er jo nesten incestuøst!

 

Avskylig!!!

[Anonym bruker]

Jeg har slått barnet mitt.

I affekt, eller hva jeg skal kalle det.

Ikke bare èn gang, men opptil flere.

Det var i en periode i livet hvor jeg overhodet ikke taklet noe som helst og dette gikk blandt annet ut over barnet mitt, som den gangen bare var rundt 5-6 år.

 

Det var en forferdelig ting å gjøre med et lite barn.

Men jeg ser ikke på meg selv som en barnemishandler av den grunn.

 

Dersom jeg systematisk utsatte han for overgrep, ville saken ha vært veldig annerledes.

 

 

[Anonym bruker]

Min ex fikk også dette av sin mor med klær på da men han opplevde også å bli slått og til tider for veldig mange små uskyldige ting og ja jeg mener det er fryktelig galt. Og med at hun fortsatt mener at det er en riktig å bruke vold mot barn som straff får hun ikke passe barna mine om ikke mannen hennes er der som jeg vet ikke ville latt ho legge en hånd på barna.

 

Mine foreldre var fryktelig strenge og overhode ikke kjærlige men de løftet ihvertfall aldri en hånd mot oss barna.