Ett desperat rop om hjelp fra utslitt mamma

[Anonym bruker]

Jentungen tak knekken på meg. Fra tidlig morgen til sent kveld er det jentungen som styrer hjemmet vårt. Hun krangler med storesøsteren, frekk i munnen, skriker og er konstant i konflikt med meg om noe.

Nå kjenner jeg at begeret mitt er nådd!!! Orker ikke ha henne i nærheten av meg. Orker ikke se på henne og snakker jeg til henne så er det med en negativitet i tonen. Hadde aldri trodd dette kunne gå så langt men hvordan i alle dager skal jeg snu dette? Jeg elsker jo henne over alt på denne jord men nå kjennner jeg at jeg trenger en pause fra henne.

[Anonym bruker]

Hva med litt oppdragelse? Det er ikke normalt at et lite barn er sjefen i hjemmet

[Anonym bruker]

Ta deg sammen. Litt oppdragelse hadde nok gjort seg ja.