Ang barseltid og det å dele gleden med andre

[Anonym bruker]

Har 4 barn, eldtse er 12, yngste er 1.

Det har skjedd en stor endring i barseltiden fra eldste til yngste. Da jeg var innlagt med med eldste, så var vi en "sammensveiset" gjeng på rommet jeg låg. Fikk også god kontakt med mødre på andre rom. Da spiste vi måltider på fellesrom, der var det tv, så vi såg på nyhetene i sammen på kveldene. Den dag i dag har jeg god kontakt med flere som jeg var på klinikken med.

Med yngste, var det helt annerledes. Bodde på 3 forskjellige rom på barsel, og dette var 2-mannsrom. Ingen av de som jeg bodde på rom med ble jeg kjent med. Alle hadde "stengt" seg inne bak gardiner, satt i sengen og spiste, og når det kom besøk, satt de og hvisket.

Synes nesten dette var litt deprimerende, og når jeg leser i forskjellige tråder der nybakte foreldre nærmest murer seg inne, og ikke vil ha besøk av de nærmeste så lurer jeg på hvorfor man sykeliggjør seg selv og den nyfødte?

Selvfølgelig er man trett og sliten etter fødsel, men synes det er merkelig likevel..

Alle som vil på besøk til nybakte foreldre, vet vel at man er sliten? Flere som kom på besøk til oss hadde med mat og gaver.

Det virker nesten som om folk i dag, spesielt førstegangsfødende, er redde for både å få hjelp og ta imot råd; eller rett og slett bare dele opplevelser og gleden med det å få et barn med andre

Er det andre som opplever det slik?

[Anonym bruker]

Jeg venter mitt 4. barn nå, eldste er 13 og yngste er 17 mnd. Må ærlig innrømme at masse besøk på barsel frister ikke så mye. Hvorfor skal folk på død og liv trenge seg på akkurat da, kan de ikke komme når jeg har kommet hjem i det minste? Jeg er 2 dager på barselhotellet og der er det mye aktivitet med møter og div info som de som jobber der syns vi bør få med oss. Og resten av den lille tiden jeg er der ønsker jeg at pappan og storesøsken og meg selv skal få roe ned littegranne og kose seg litt først. Syns det er direkte uhøflig å komme å renne ned døra med en gang jeg har fått skvisa ut ungen. Så jeg forstår veldig godt de som ønsker å vente med besøk til de har kommet hjem, og tror ikke det har noe med å mure seg inne el å ikke ønske noe hjelp. Men at en ønsker å roe ned alle forventingen som man har hatt og samle hodet littegranne. Og jeg skjønner veldig godt førstegangsfødende som ikke visste hva de gikk til, det er jo vanvittig store omveltninger både fysisk og psykisk.

[Anonym bruker]

Jeg fikk mitt første barn for 8 måneder siden. På barsel delte jeg rom med en annen dame og vi fikk god kontakt. Spiste sammen, så på tv, trillet tur osv. Vi var de eneste som var på barsel, men på dag 2 kom det inn en annen dame som også var veldig trivelig.

Vi 3 har fortsatt kontakt og møtes innimellom.