Plis svar, innleggelse på føden pga psykisk utmattelse?

[LykkeligmedBabY]

Jeg er psykisk utmatta, smerter, bekkenløsning, traumer fra barndommen mm. Får ikke ro hjemme tross fantastisk mann og datter.

[Prinsesse2_på_vei*Fødeklar*]

Men skulle det bli bedre om du ble innlagt da?

[Bøllefrø og spiren:)]

Heisann.

Hva sier legen/jordmoren din om dette?

Regner med du har snakket med dem om hvordan du har det. Og at du ønsker en inleggelse.

Du skriver ikke noe om hvor langt du er på vei?

mvh

[♥Mammsen&3prinsesser♥]

Lurer også på hvor langt du er på vei?

 

 

[bokormamma]

Er du sikker på at føden er det rette stedet? Jeg ville ikke vært der hvis jeg var mentalt sliten. Har du noe familie eller venner du kunne tilbrakt noen dager hos? Det gjør jeg nå på slutten, når jeg merker lunta er kort og psyken litt sliten. Jeg har ordnet så jeg har nøkler til mors leilighet og kan bruke den som jeg vil (hun reiser mye både privat og med jobben) og ellers tar jeg med ungene og tilbringer noen dager/helger hos hver av foreldrene mine når maken må jobbe. Gjør veldig godt altså:-)

[Nagilimia]

Helt klart kan du få det (Her en min avtale med fødselslege, ble litt langt da...).

 

Jeg sliter med mareritt, ikke akkurat nå, men var veldig plaget i 9 mnd etter forrige fødselen. Jeg gikk til psykolog, som ikke hjalp noe særlig, men han anbefalte meg sovemedisiner. Dette hjalp på marerittene, og søvnen ble normal etter kort tid.

 

Når jeg ble gravid igjen dukket marerittene og angsten opp igjen. Det er ikke noe særlig å vokne 4-6 ganger klissvåt av svette og sikker på at du kommer til å blir drept, partert, voldtatt osv. Så intense mareritt gjorde at jeg begynte å grue meg for å legge meg, og jeg møtte veggen av for lite søvn. Snakket med jordmor fordi jeg ikke nå har lyst til å ta medisiner mens jeg er gravid. Hun henviste meg til fødselslege. Jeg skulle henvises uansett, med tanke på keisersnitt. Jeg selv stiller meg 50/50 til ks vs. vanlig fødsel.

 

Legen jeg fikk snakke med var meget sympatisk. Jeg nevnte for han at jeg ikke ville bruke så mye tid på å snakke om ks vs. vanlig fødsel, men min angst for at marerittene skulle dukke opp igjen. Han sa at hvis jeg fikk det minste antydning til søvnproblemer så kunne jeg legges inn og de kunne ordne noe så jeg kunne få slappe av/sove.

 

Dette gjør at jeg er trygg på at jeg blir tatt seriøst, og ikke minst at det finnes hjelp og få, hvis angsten og søvnproblemene dukker opp igjen.

 

Min anbefaling er at du enten drar på legevakta og ber vakthavende lege legge deg inn, eller at du snakker med jordmor, som sikkert vil henvise deg til en lege eller tar en tlf til sykehuset. Så sliten som jeg var før forrige fødsel og med rier som varte i 3 døgn uten at jeg fikk sove, som endte i ks, og enda et døgn uten søvn, så har jeg lært hvor viktig det er å ta utmattelse seriøst. Håper du tørr og hensyn til deg selv nå, før det er forsent og det ender opp med å bli mye mer alvorlig. Bare tenk hvor deilig det er å bli lagt inn å dulla for Det er nok ikke sikkert du vil bli satt i gang. Det kommer nok litt ann på hvor langt du er, hvor sliten du er, og hva som gjør deg sliten. Det viktigste er at du får slappe av og er utvilt til å ta deg av det nye medlemmet av familien

[Mia2011]

Hei du,

jeg har slitt litt selv i dette svangerskapet.. alt er egentlig perfekt, hvertfall for omgivelsene.. verdens snilleste mann, ingen nevneverdige svangerskapsplager og to snille tenåringer

Men situasjonen var en helt annen når jeg fikk de to første for 13 og snart 16 år siden, DET har innhentet meg nå, og jeg tviler på om jeg har fortjent denne lykken ;( Tok det opp med jordmor, har vært heldig og går til et flott menneske.. hun var forståellsesfull og for meg har det ikke vært noe tema med innleggelse av noe slag, men "noe annet" som jeg selv ikke har fått satt ord på.. Hun fortalte da om et sped- og småbarnsteam som kommunen har, og ved forrige kontroll sist uke kom det en hyggelig dame derfra og presenterte de, før vi avtalte en time dagen etter.. Der traff jeg også en dame med livserfaring og kunnskap om slike ting, min største frykt har jo vært å få en depresjon etter fødsel.. men nå har jeg fått faste samtaler med henne ukentlig frem til fødsel (ca7uker igjen) og tror at dette er det rette for meg.. Vil føye til at jeg har vært i kontakt med ulike andre instanser opp gjennom årene for bearbeidelse av en del vanskelige og traumatiske hendelser, men dette er vel det stedet jeg føler jeg er tatt ordentlig på alvor..

Lykke til, og håper du søker råd hos noen som kan dette du har fortjent denne lykken minst like mye som alle andre..