`Hvor mye får ungene deres "lov" til å krangle?

[Gjest Sekretøsa]

Da mener jeg ikke ondsinnet krangling, men høylytte diskusjoner om hvem som skal ha hvilken leke, hva som skal sees på tv, hvem som skal sitte hvor i sofaen/ved bordet, osv...

 

Jeg kjenner at jeg har en noget kort lunte for hva jeg gidder å høre på av krangling og kjefting når det kommer til denslags...

[♥Love is in the aiR♥]

Her er de 2år og 3,5år.

De får styre på så lenge det ikke blir fysisk. Også gir vi beskjed hvis de skriker for mye... Minstemann har en tendens til å ta sitt høyeste hyl ibruk om ikke størsten skjønner hva hun mener=/

[Gjest Sekretøsa]

Ja, det er jo forståelig, siden hun antagelig ikke har sånn supert språk enda. Men her er minste 3.5 år og eldste 6.5, så jeg syns det blir for mye med hyl og skrik over den minste lille ting....Nå er jeg litt var på mange lyder på en og samme gang, kan jo være derfor også...

[♥Love is in the aiR♥]

Hehe, er ikke sånn videre glad i skrik og skrål jeg heller... Men prøver så godt jeg kan å være tålmodig når det står på (så lenge de ikke går til angrep). De gir seg som oftest ganske raskt. Og jeg tror de har godt av å få ordne opp selv innimellom

[Gjest Sekretøsa]

Ja, det har de så absolutt godt av! Mener ikke sånn "happy for lyder", men når tv står på, jenta sitter i sofaen og synger mens hu ser på, guttungen sitter på gulvet og leker med en leke som har lyd på, og gubben prøver å snakke til meg faller jeg helt ut. Samme på jobb, dersom telefonene kimer, sjefene kommer å spør om noe mens de andre snakker, så klarer jeg ikke å konsentrere meg. Sikkert derfor jeg ikke orker sånt hjemme

[♥Love is in the aiR♥]

Hehe, høres egentlig ganske likt ut som her i huset;)

Eier ikke konsentrasjon når det blir for mye!

[♡ A & E ♡]

Jeg er ikke særlig tålmodig når det gjelder skrik og skrål pga krangling men samtidig så prøver jeg å være liiiitt tålmodig for det er så innmari godt å se når de klarer å løse det selv

[Tante Blås Squaw]

Fireåringen og tolvåringen leker stort sett fint sammen, men innimellom blir det "bitching" om det fineste toget og den beste plassen i sofaen og hvem som har rota bort dill og dall...

 

Jeg prøvde først å gripe inn med en gang det var tegn til uenigheter, men lært ganske fort at det er bare dumt. Om jeg lar dem gnelle på hverandre i fred og ro, finner de som regel ut av det selv )

 

 

 

 

[Ugl@]

At de småkrangler, diskuterer og løser konflikter uten innblanding av oss voksne lærer de mest av, så jeg blender meg ikke inn før det går til hyling, skriking og slossing. Da må vi inn å hjelpe dem med å løse situasjonen. Jentene er straks 4år og 5 1/2år gamle. Storebror på 12år er rimelig fornuftig, men det hender de erter hverandre og at jeg da må si fra når min grense er nådd. Når det gjelder tv, leker osv så er dette et hett tema her i hus også til tider, men da er det mor og far som bestemmer. Enten får de bli enige og dele på godene, hvis ikke så fjernes leken eller tv`n slås av.