Jeg vil adoptere, det vil ikke Svigers..

[Anonym bruker]

Hva skal jeg gjøre? Jeg har et barn, ei jente. Og har ikke lyst til og gå igjennom et svangerskap til, da jeg blei veldig syk av hyperemesis i det forrige. I tillegg hadde jeg sterk symptomgivende bekkenløsning som gjorde at jeg ikke kunne jobbe.

Nå vil jeg gjerne ha et barn til, men ønsker sterkt og adoptere.

Nå sant skal sies ville jeg nok adoptert en gang uansett, siden jeg vil så gjerne hjelpe et barn uten et godt hjem.

 

Men nå har det seg slik, at min mann har et spesielt navn som hans far og hans farfar osv også har. Og dette navnet skal gå videre. Forståelig nok. Men nå vil jo Svigers at vi skal få et barn til, men adopsjon er visst ikke et tema. De vil at vi skal få en "ekte" sønn, som kan bære navnet videre. Jeg sier at vi gjerne vil adoptere en liten gutt, men nei. Det blir ikke riktig iflg. Svigers.

Hva hvis vi aldri får en sønn da, sier jeg. Da sier svigermor at det er hun sikker på at vi får. Ferdig med det..

Vanskelig... Når det er sagt så er mannen min på min side.

 

Vi kan jo selvfølgelg bare gi beng i hva de sier. Men da er jeg redd for at de vil de vil favorisere datteren min. Og det er jo urettferdig ovenfor den lille gutten..

 

What to do??!

 

[Anonym bruker]

er det dere eller svigers som skal ta dette valget?

 

og hvis dere hadde fått et "ekte" barn er det jo ikke sikkert det hadde blitt en gutt uansett..

[Anonym bruker]

Tuller du? Dette er jo ikke noe svigers har noe med uansett. Dette blir for dumt. Du kan heller ikke bestille kjønn ved adopsjon, så hvilken liten gutt du fabulerer om vet ikke jeg.

 

 

[Anonym bruker]

Min mening er at dere skal gi beng i hva de sier.

Favoriserer de må dere gjøre det klart at det er begge eller ingen!

Dere er nødt for å sette ned foten, og leve deres liv som dere ønsker!

 

[Anonym bruker]

MEN I HELVETE, hva har svigers å gjøre med deres barn???!!! At dere i det hele tatt tar dem med i en slik avgjørelse, dette er KUN mellom deg og diin mann! De kan heller ikke bestemme over etternavnet, det er jo din mann sitt. Og isåfall, så bruk ditt da. Eller let opp et eldre familienavn dere begge liker.

 

MEN; IKKE snakk mer om denne saken med svigers. Spør de, så si at dette er privat, eller føys det bort..

Dette må DERE TO avgjøre privat!

[Anonym bruker]

Beklager, men jeg skjønner godt at besteforeldrene ville favoriserer eget biologisk barnebarn - det skulle bare mangle. Vet at det ikke er politisk riktig å si, men det ER et forskjell.

 

Men når det er sagt, har dem selvfølgelig ingenting med valget ditt å gjøre. Men jeg skjønner svigers veldig godt.

[Anonym bruker]

Det er deres valg ikke svigers!!

[Anonym bruker]

Nei, man kan kanskje ikke velge kjønn heller når man adopterer?

har ikke undersøkt så mye enda, så vet ikke helt hvordan det foregår.

Ja, jeg vil jo gjøre det vi vil. Men er bare så slitsomt når de blir såå sure for at de ikke får et ekte "guttebarnebarn"!

Lurte bare på om noen visste om noe lurt jeg kan gjøre..

 

[Anonym bruker]

Du trenger absolutt ikke adoptere for å hjelpe et annet barn. Det er lange køer for de som ønsker å adoptere, det er ikke nok barn som frigis til adopsjon. Så om du ønsker å være til hjelp for noen så stiller du deg ikke i den køen. Men selvfølgelig har du rett til det som alle andre.

 

Sier dere at dere vil adopetere en gutt vil dere sansynligvis ikke bli godkjent som adoptivforeldre.

 

Svigers har forresten ikke noe de skal ha sagt.

[Anonym bruker]

Herlighet, at det går an å oppføre seg på den måten!! Hadde nok gjort det jeg selv hadde hatt lyst til uavhengig av hva svigers måtte mene. Det er kanskje en viss risiko for at de kan finne på å forskjellsbehandle men det får du heller ta med de den dagen det skjer. Du kan i hvertfall ikke la de bestemme noe så viktig og personlig som dette...

[Anonym bruker]

Faktum:

det er ikke engang sikkert dere blir godkjent for adopsjon, og blir dere godkjent er det laaaaaaang ventetid på et barn. Så lenge dere faktisk KAN få barn så blir dere kanskje nedprioritert i køen. Det er også langtfra sikkert dere får en gutt i or meg at det er langt flere jenter som blir satt bort til adopsjon.

 

Skjønner at nytt svangerskap ikke frister, men benneløsninger er da ikke verdens undergang. Ja, hyperemesis er kipt og fælt, men med mindre du var så syk at det var farlig for deg, så skjønner jeg egentlig ikke at det i seg selv gjør at du heller vil så 5-8 år i adopsjonskø......

 

Men det er min mening da. Og det er jo hverken min mening eller svigers sin mening dere bør legge til grunn for et valg.

[Anonym bruker]

Ikke etternavn, fornavn. Som går i "arv".

 

HI

 

[Anonym bruker]

det er jo ikke noe biologisk barnebarn, enda, jenta er HI sin..

[Anonym bruker]

sa de "ekte"? det er jo like ekte deres barn selvom det ikke er deres gener. hmm.. om de ikke blir like glad i et adoptert barn som med det biologiske barnet så sier det mest om dem. ikke la det hindre dere i å få et barn til, adoptert eller ei

[Anonym bruker]

Gå med pute under genseren de siste ni månedene av adopsjonsprosessen. Så sier du at du fødte bare et litt stort barn, og at skjeve øyne er et trekk i din familie. :-)

 

Beklager, men jeg forstår virkelig ikke hva du etterspør her inne. Ingen som er rett skrudd sammen vil råde deg til å gjennomføre et svangerskap fordi svigerforeldrene vil det. Navnet får jo ungen uansett. Hvis de ikke behandler barnet deres som familie (dere er barnets eneste familie), er de gale. Og bør få se minst mulig til jenta av den enkle årsak at de antakelig har dårlig påvirkning sånn rent holdningsmessig.

 

Du får heller ljuge litt og si at du har vært til utredning og at kroppen din rent medisinsk ikke tåler et svangerskap til. Så får du si at dere gjerne vil ha flere barn, og at dere kommer til å adoptere. Spør så om de aller nådigst kunne tenke seg å la barnet få ta sin fars høyverdige navn (noe dere hadde syntes hadde vært hyggelig) - hvis ikke bruker dere bare ditt pikenavn.

[Anonym bruker]

Kan man ikke adoptere fra utlandet da?

Mannen min har hvert i Afghanistan og sier han synes synd på barna der nede, og ville adoptert et barn derfra.

Men uansett så får ikke Svigers viljen sin her. Men skulle hvert en slags gylden middelvei.

Til deg som mener at bekkenløsning ikke er noen big deal.

Det var kanskje ikke det for deg. Men jeg sliter med BL plager enda.

Går til kiropraktor en gang i uka. Så derfor vi jeg slippe det en gang til.

 

 

HI

[Anonym bruker]

er jo utlandet man adopterer fra (fra norge blir man vel nseten garantert "kun" fosterforeldre). og adopsjonskøen fra utlandet er laaaaaaaaaaaaang

[Anonym bruker]

Og der forsvant min sympati for deres sak.....

 

"Kan man ikke adoptere fra utlandet da?

Mannen min har hvert i Afghanistan og sier han synes synd på barna der nede, og ville adoptert et barn derfra"

De aller aller fleste adopsjoner skjer jo nettopp fra utlandet. Adopsjon av norske barn er omtrent ikke-eksisterende.

 

Så vidt meg bekjent finnes det ingen adopsjonsavtale med Afganistan. Og man kan selvfølgelig ikke reise ned til et hvilket som helst land og velge seg ut et barn man synes synd på!!

Man må gjennom hele godkjenningsprosessen med barnevern og sosialtjenesten, så må man bli godkjent av adopsjonsbyrået og av landet man ønsker å adoptere fra. Deretter settes man på venteliste til det dukker opp et "ledig" barn. Pr i dag er det altfor få barn som er godkjente for adopsjon i forhold til foreldre som ønsker å adoptere. Hele adopsjonsprosessen tar maaaaaange år!

 

Jeg har ikke sagt at BL ikke er noen big deal, men at det ikke er verdens undergang. og selv om du har hatt både bekkenløsning og kvalme i ett svangerskap betyr ikke det nødvendigvis at du får det neste gang!

 

Gylden middelvei???? Hva i all verden skulle det vært? En halvveis adopsjon??

[Anonym bruker]

Er dette et tulleinnlegg? Dere høres noe enkle ut.

 

Ja, det er mange barn man skulle ønske å ta med seg hjem som en liten hundevalp. Men det er nok ikke slik det fungerer. Man kan ikke adoptere barn fordi man syns synd på de. Tro forresten ikke det mulig for nordmenn å adoptere barn fra Afghanistan.

[Turtelduen]

Å kjære vene.

Kjære HI, dette er ikke noe koslig. I det hele tatt.

En vil jo selvfølgelig gjøre mye for å komme overens med svigers, men her er det svigers som burde se seg selv...

et adoptivbarn er om ikke enda mer spesielt spør du meg da. Det er et unik barn som får en sjangse til her i livet. Og er ikke svigers "voksne" nok til å se det er det dems problem.

Så bra dere vil adoptere da!

Svigera har jo heller ikke noe med hva dere kaller barnet.

Og skjønner godt du ikke vil gjennom et svangerskap til, jeg kvier meg selv etter angst. BL er ikke noe spøk, ei venninne satt største delen av svangerskapet i rullestol og slet lenge etter, så skjønner deg godt.

 

Dere er fantastiske som vil adoptere da!

[Anonym bruker]

Jeg sier jo det at jeg ikke har undersøkt noe særlig ang. Adopsjon enda..men sånn som jeg ser det nå forsvant den "drømmen".

Takk for all hjelp..

 

HI

[Anonym bruker]

Du har nok "drømt" litt ja, for å adoptere et barn er en lang prosess, mye papirarbeid i både norge og landet dere skal adoptere fra. Godkjenningsprosessen er en ting, så må dere låne penger i banken for å betale, det koster mange penger å adoptere og til slutt må dere vente til de finner et passende barn til dere. Naboen vår adopterte nå i høst, fra de ble godkjent til de fikk tildelt barn tok det litt over 2 år, og det er et minimum av hva dere må forvente av ventetid, som regel tar det enda lenger tid..

 

Men det er en fin tanke å adoptere, vi diskuterte det selv vi, men pga alle "fartsdumpene" på veien valgte vi å heller gå gjennom et svangerskap til. Det ble tøffe tak, men det gikk nå på et vis.

 

Lykke til med valget deres.

[Anonym bruker]

Syns du burde prøve å bli gravid, hvis dere vil ha et barn til. Absolutt ikke sikkert at neste svangerskap blir likt!

 

Jeg havnet i koma etter første svangerskap, hyperemesis, kraftig bekkenløsning, prematur fødsel, alt gikk galt. Neste svangerskap gikk helt fint, vanlig kvalme og litt bekkenløsning.

[Anonym bruker]

Får du et eget barn er det jo ikke sikkert det blir gutt? Svigers var også opptatt av at vi skulle få gutt pga dette med at navnet går videre. Tror ikke det er så uvanlig å tenke sånn, det stikker nok ikke så dypt. Hvis du skal adoptere bør det være fordi dere har et sterkt ønske om dette, hva svigers sier har lite å si.

[Anonym bruker]

Låne penger i banken? Det finnes da mennesker som har sparepenger, og ikke må låne for å adoptere...

 

Ikke HI