Er all "mobbing" virkelig mobbing?

[Anonym bruker]

I min barndom var mobbing langvarig plaging og sjikanering av et individ. Mobbing var når en eller flere "gikk etter" svakere individer og sjikanerte og plaget dette invidet gang på gang.

 

At unger slengte med leppa, sloss, ertet og hang ut/frøs ut andre unger, var ikke mobbing med mindre det vedvarte eller alltid var et individ som fikk gjennomgå.

 

Jeg ble ertet, ble kalt tjukka en periode på barneskole. Og let's face it, jeg var jo tykk. Og barn er ikke snille, for de har ikke lært så godt at ord kan såre i ung alder. Etterhvert gikk det galant over siden jeg dro til en gutt så det sang og hevdet meg. Ikke pokker om de skulle få pille meg på nesen bare fordi jeg var tykk. Jeg følte meg aldri mobbet, men ertet.

 

Jeg hadde venner som også ble ertet i kortere perioder. Enten for noe de hadde gjort eller noe de hadde sagt som de andre barna "hang seg opp i". Men heller ikke se følte seg mobbet. Det var ikke bare vi få som ble ertet, det gikk litt på rundgang.

 

Vi var en sammensveiset gjeng hele klassen når det nærmet seg utgang av barneskolen. Vi ertet hverandre på tur, men vi følte oss aldri mobbet. Vi var slemme med hverandre i perioder, men det gikk over og vi var venner sånn i bunn og grunn. Vi var bare barn som oppførte seg som barn ofte kan gjøre. Vi ble sterke og motstandsdyktige, vi tok ikke alt som ble slengt etter oss så himla personlig eller høytidelig. Vi lærte oss å "ta igjen" og sette en stopper for slikt vas selv når vi følte at vi ble lei. Vi var glade barn, selvom vi noen dager gikk hjem og gråt en skvett. Vi tålte det, for vi skjønte at det var ikke så galt som det virket.

 

Jeg har blitt et sterkt individ som sjelden tar på vei hvis folk er leie med meg, eller slenger ufine kommentarer. Jeg tar det med et smil og aksepterer at det ikke har noe med meg og gjøre nødvendigvis, men heller den andres behov for å hevde seg fordi han eller hun føler seg utenfor, presset e.l.

 

Nå til dags syns jeg det er så mange som hevder at de blir mobbet fordi de blir ertet litt. Jeg sier ikke at mobbing ikke forekommer, men jeg tror kanskje at det har blitt et litt for hjemmekjært ord? Barn krangler jo om luft og venteboller, de slenger med ufine kommentarer, men de mobber jo ikke, de erter og er ufine. Man skal ikke godta å bli pillet på nesen, man skal si stopp og nei, men barna må vel tåle litt uten å hyle mobbing og storgråte?

 

Nå må dere ikke tro at jeg mener barna skal "suck it up" og akseptere erting, men er vi voksne litt for ivrige i å se mobbing i erting? Kan man ikke vente det litt ut og ta tak i det hvis det utvikler seg til noe styt, og heller lære barnet å bære seg selv gjennom slike perioder? Man skal trøste og støtte, men ikke sy puter og ordne opp i alle situasjoner for barna. Å innkalle til rektor og kontaktlærermøte for erting blir litt kleint, for hvis det finnes så mange som føler seg mobbet av erting og ufine kommentarer, da tenker jeg med gru hvordan de som virkelig blir mobbet har det.

 

Så, er all mobbing mobbing, eller er barna blitt opplært til å være såre for enhver liten situasjon?

[Anonym bruker]

Nei.. nå for tiden er alt mobbing. Og det er bare tull. Det er ikke sikkert du blir mobbet bare fordi du føler deg mobbet. Noen ganger er du rett og slett hårsår.

[Anonym bruker]

Jeg tror at mange kan lære seg å bli litt mindre sensitiv og den utstrakte bruken av ordet mobbing syns jeg er en direkte fornærmelse og utrolig frekt overfor de som faktisk opplever mobbing i skolen og på arbeidsplassen, for de som daglig blir trakassert, sleng dritt etter, plaget, ertet og de som alltid er gjennstand for latter, hånlige blikk og de som aldri får være med.

 

Jeg er helt enig med deg. Alle tåler en og annen kommentar uten at det er mobbing av den grunn. Erting og litt plaging tilhører barndommen og ingen tar skade av å bli ertet litt.

Det er den dagen ertingen opptrer systematisk i flokk, er gjenntagende, eskalerende og pågår over lang tid at man kan snakke om mobbing.

 

Vi er ALT for overbeskyttende!

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Helt enig med deg. I dag virker det som om alt man ikke liker er "mobbing" eller "trakasering". Jeg ble selv mobbet i den gamle forståelsen av ordet gjennom hele barneskolen og blir nærmest oppgitt over alt som kalles mobbing i dag. Litt knuffing, maktkamp osv må man forvente både som barn og voksne. Jeg synes heller skolene skulle gjøre en innsats for at elevene skal lære seg å takle motgang og vanskelige opplevelser enn å ha som mål at det ikke skal forekomme mobbing i det heletatt.

[Anonym bruker]

godt å se at jeg ikke er alene i tankegangen. Jeg kommer aldri til å sy puter under armene på mine barn på denne måten. Jeg skal lære de å takle at ikke alle vil være venner med dem, at det ikke er snilt å erte hverandre, men det er ikke verdens undergang hvis an blir kalt en ting eller 2 iløpet av skoletiden.

 

Jeg vet selvsagt ikke hvordan fremtiden vil bli for meg og mitt barn, men jeg håper jeg kan holde på mine tanker og ikke bli en mor som hyler at sønnen min blir mobbet fordi et annet barn er litt ekkel i noen få dager :/

 

 

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg ble mobbet. Jeg ble banket, truet, fikk tingene mine knust, motbydelige brev i postkassen og var helt venneløs oppi det hele. Jeg var ikke mer verdt enn dritten under skoene på mobberne.

Jeg var i slåsskamper, jeg ga dem neseblod, jeg ble suspendert flere ganger for vold mot mobberne. Det førte ikke til at jeg på noen som helst måte fikk respekt. Men derimot juling av 7-8 stykker etter skoletid.

 

Mobbing er ikke noe å bagatellisere. Det er ikke sånn at man bare kan "ta seg sammen". Og jeg vil heller ikke si at jeg er et svakt og ynkelig menneske.

 

Nå har jeg en datter som går på skolen. Jeg er redd for at hun skal bli mobbet. Det er ingen grunn til det, men det var det ikke med meg heller.

Når "dronningbien" bestemmer seg for at du er et hatobjekt, så er du temmelig sjanseløs.

[Anonym bruker]

Jeg sier jo ikke at mobbing IKKE forekommer, men at mobbing blir bagatellisert ved at hver minste lille ting blir kalt mobbing.

 

Mobbing er systematisk uthenging av et individ. Det er at en person blir slått, sparket, ertet, utfryst, baksnakket osv over lange perioder. Å være uvenn med en klassekamerat og slenge stygge ord til hverandre er krangling, ikke mobbing.

 

Jeg er selvsagt redd for at min sønn skal bli mobbet, hvem foreldre er ikke redd for det? Men jeg kommer fortsatt ikke til å hevde mobbing ved litt erting. Barnet mitt skal få trøst og støtte, men han vil aldri høre fra min munn at han blir mobbet, med mindre han faktisk blir det! Det er forferdelig dårlig iflt de som faktisk lever i en hverdag med mobbing. De ville nok gått gjennom ild og vann for å bare bli litt ertet.

[Anonym bruker]

Enig med HI

 

Det er forskjell på mobbing og på å bli ertet.

 

Alle kan bli ertet men mobbing er langvarig og systematisk uthenging av en person.

 

[Anonym bruker]

Nei, og jeg sa heller ikke at du sa det. Men jeg reagerte på at du skrev i hovedinnlegget ditt at det bare var å ta igjen, så satt du deg i respekt og at du ikke er et svakt og ynkelig menneske. Og som tidligere mobbeoffer (gud bedre meg som jeg hater det uttrykket!) så synes jeg at du bagatelliser mobbing. For det er jo bare å ta seg sammen! Gi dem en på trynet, så kutter de ut å plage deg! Er det ikke det du sier i hovedinnlegget ditt?

[Anonym bruker]

nei, jeg satte meg i respekt ovenfor en gutt som ERTET meg, ikke mobbet meg. Hadde de villet mobbe meg, hadde det kvittet hva jeg hadde gjort, for da hadde de sett meg ut som deres offer uansett.

 

Jeg mener at barn må tåle litt erting, og sette ned foten selv uten hjelp fra voksne hele tiden. Blir man mobbet skal de voksne se, følge opp og hjelpe barnet på alle måter, blir barnet ertet skal de voksne overvåke situasjonen og la barna finne ut av en del ting selv mener jeg.

 

Jeg er god venn med ei som ble mobbet på ung. skolen. Hun hadde 2,5 år med terror fra eldre gutter. Hun var ulykkelig og redd. Den dag i dag sliter hun med forhold til menn og lav selvtillit. Men hun ble hard, veldig hard, og nå er det ingen som fysisk utfordrer henne, siden hun er truende til å slå ned den som prøver seg. Det er tragisk at det har gått så langt for henne, for hun er innerst inne den mykeste personen jeg vet om, kjærlig og god. Men hun føler hun MÅ være hard og tøff, for ellers kan hun bli utsatt for det samme igjen :/

 

Så når det kommer til mobbing, så må det voksne inn i bildet (eller venner o.l som kan hjepe) er det erting, DA får unga ta seg sammen

[Anonym bruker]

Hvis man hører at noen roper ææsj, hore, bitch osv hver dag på skolen, og blir helt vann over, få stygge blikk hver dag og blir skjelt ut uten og ha gjort noe. Blir man da mobbet eller ertet?

 

[Anonym bruker]

Dytter

[Anonym bruker]

Anonym 22:32; da blir man mobbet. Ellers er jeg enig i innlegget til HI, tror du har rett i det du sier.

[Anonym bruker]

22:32

Igjen, er det vedvarende sjikane, da er det mobbing.

 

Hvis man blir kalt stygge navn en gang eller to fordi man krangler, da er det erting/krangling.

 

Hvis man blir kalt stygge navn, blir fysisk utsatt, blir utfryst hver dag, da er det selvsagt mobbing, og da SKAL lærerene se dette og hjelpe! Ihvertfall når det er så åpenlyst som du beskriver!

 

Den verste formen for mobbing er i grunn "jentemobbingen" som foregår i det skjulte og som er svært vanskelig å oppdage med mindre offeret sier ifre :/

[Anonym bruker]

22:32

Igjen, er det vedvarende sjikane, da er det mobbing.

 

Hvis man blir kalt stygge navn en gang eller to fordi man krangler, da er det erting/krangling.

 

Hvis man blir kalt stygge navn, blir fysisk utsatt, blir utfryst hver dag, da er det selvsagt mobbing, og da SKAL lærerene se dette og hjelpe! Ihvertfall når det er så åpenlyst som du beskriver!

 

Den verste formen for mobbing er i grunn "jentemobbingen" som foregår i det skjulte og som er svært vanskelig å oppdage med mindre offeret sier ifre :/

[Anonym bruker]

Ok. Takk for svar.

 

Ano. 22:32

[Anonym bruker]

22:32

Igjen, er det vedvarende sjikane, da er det mobbing.

 

Hvis man blir kalt stygge navn en gang eller to fordi man krangler, da er det erting/krangling.

 

Hvis man blir kalt stygge navn, blir fysisk utsatt, blir utfryst hver dag, da er det selvsagt mobbing, og da SKAL lærerene se dette og hjelpe! Ihvertfall når det er så åpenlyst som du beskriver!

 

Den verste formen for mobbing er i grunn "jentemobbingen" som foregår i det skjulte og som er svært vanskelig å oppdage med mindre offeret sier ifra :/

[Anonym bruker]

dærsken, her på dib skal det gjøres skikkelig hvis det først skal gjøres Var ikke med meninga at svaret mitt skulle komme 3 (!!!) ganger

[Anonym bruker]

dytt