Sier man alltid sannheten?

[Anonym bruker]

En venninne av meg som før hadde flott langt mørkt hår har nå farget det lyst.

Eller det vil si håret er mer oransj enn blondt vil jeg påstå. Det passer ikke hud, bryn eller øyefarge i det hele tatt. Ser mer ut som en billig parykk.

 

Så henne bare i forbifarten her en dag - og grøsset. Hva tenkte hun på når hun farget håret?!

 

Jeg vet at jeg må si noe når jeg møter henne i morgen. Kan liksom ikke la vær å nevne den nye fargen. Men hva sier jeg? Vil jo ikke såre henne. Det er jo hun selv som skal trivs med håret- ikke jeg. Vil det beste være å si at hun er fin? Eller bør jeg si at dette var stygt?

 

Hvordan skal jeg formulere meg?

 

Og bare for å si det siste gang ; Håret var grusomt.

[Anonym bruker]

pass på hvordan du sier det... man hører hvordan det blir sagt, ikke hva som blir sagt i mange slike situasjoner..

 

si at det hun hadde før kledde henne bedre...? ikke si noe negativt om det som er nå..

[Anonym bruker]

"Heisann, det var stor forandring - er du fornøyd, eller?" Da får du lodda stemninga før du må uttale deg. Kan jo godt hende at hun også syns det var en bommert med den fargen.

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode tips!

 

Det sto helt stille her....var redd jeg bare ville stammet frem noe....

Det går nok greit når jeg er "i situasjonen".

 

H.I.

 

[Anonym bruker]

Er vel også mulig at hun er i en avfargingsprosess der hun skal gå fra mørk til lys. Da er jo noen av trinnene ganske lysende oransje og gult før man får en fin blond farge. Isåfall så er hun sikkert klar over at hun for tiden ikke har en veldig fin hårfarge

[Gjest]

Hvis venninna spurte meg hadde jeg nok sagt noe sånt som:

 

"Det er litt uvant. Jeg har jo alltid syntes at din naturlige hårfarge er veldig fin".

 

Jeg ville ikke sagt rett ut at det var grusomt