Uff! Føler jeg svikter, alt bare er rot

[Anonym bruker]

Er 30 år og mor til tre herlige barn og gift, har det greit i ekteskapet,men kjenner nå at jeg er dritt lei mannfolk!

Har i de siste årene kjent meg mer og mer tiltrukket av damer. Har likt damer/jenter fra jeg gikk i barnehagen så har alltid visst om legningen min og Mannen godtar den.

Har på en måte hatt et forhold som varte i over et halvt år, men da var vi unge og kan huske at jeg var så lykkelig da!

 

Problemet mitt nå er at jeg begynner og bli små deprimert, føler meg så alene, tom innvendig, som om det er noe som mangler i livet mitt. Studerer hver jente jeg går forbi og drømmer og drømmer. Har et par veninner men de er i et forhold og drar ikke ut på byen.

 

Har fått tips fra da jeg chatta på gaysir (hvor jeg veldig sjeldent er nå) om et bra utested for lesbiske og bifile,men ikke noe moro og reise alene!

Har et par og reise ut med, men jeg kjenner ikke hun ene noe spesielt og hun er litt sær, ikke helt min type og hun andre er ikke bifil, men vil være med fordet og det er koselig da :-) men jeg er så ivrig på å bli kjent med andre likesinnede!

 

Vet ikke hva jeg skal gjøre! Vil ut av den boksen og være lykkelig!

Mannen min har sagt til den eldste jenta vår på 9 år at jeg liker jenter, vet ikke hvorfor han sa det, men hun sa bare:: "Og hva så? gjør ikke meg noe det!" Og da fikk jeg et lite smil i munnviken. Men sa ikke så mye.

 

Føler på en måte også at det er mye useriøst rundt om kring eller så bor de så langt unna og jeg som ikke har lappen, er det heller ikke for meg og reise rundt som jeg vil heller + at jeg ikke kan dra ut hver helg. Bor i Akershus/Oslo grensa, så i grunn bør det ikke være så vanskelig å komme i kontakt med fler, men alikevel...

 

Nei, det å skrive er ikke min sterke side, spesielt når jeg har så mye jeg vil få ned samtidig, så jeg stopper der....eller så blir det enda mer rot her, hehe!

 

Håper jeg ble forstått i alt dette rotet :-) og håper at noen seriøse vil og kan svare meg....

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei

jeg har det på akkurat samme måte, gift m barn.. I tillgg er jeg utrolig forelsket i en jente, i bekjentskapskretsen. Det er også gjengjeldt fra hennes side.. men hun er singel.

det er det eneste som føles riktig for meg slik jeg ser det nå. Som deg har jeg også vært klar over legning siden "barnehagetida".

Kunne gjerne skrevet mer med deg privat, for jeg har også få å drøfte med. i forhold til sviket man kanskje må gjennomføre overfor kjernefamilien sin.

legger du ut et nick el email, så kan jeg sende deg en pm. Hadde vært fint å utveksle litt tanker!

 

Klem fra ei på Sørlandet

[Anonym bruker]

Hei

Så flott og få svar :-)

Var spent da jeg gikk inn her nå.

 

Selvfølgelig kan vi det, skrive privat assa.....

Da kan jeg svare deg utifra det du har skrivd her også...

 

min email er: [email protected]

 

gleder meg og høre fra deg :-)

 

klem fra ei i Akershus

[Anonym bruker]

jeg skjønner deg utrolig godt...jeg er ikke gift,men venter barn med sambo...jeg føler meg ikke som meg selv,og er som du sier veldig tom innvendig...har vist i mange år at jeg har likt jenter,men har aldri turt å ta steget helt ut.men er fortsatt ung sånn sett,så tiden får vise hva som skjer... bor også i akershus

[Calipygian]

Dette er ikke enkelt, jenter. Jeg ble forelsket i bestevenninnen min da den minste av ungene mine var 3 mnd. Til da hadde jeg bare undertrykket at jeg egentlig er lesbisk. Ville liksom gjøre alt "ordentlig" med hus, mann og barn. Noe foreldrene mine aldri klarte. Heldigvis var følelsene gjensidige, og jeg valgte å gå fra mannen min. Nå har kona og jeg vært sammen i 7 år, og flere kommer det til å bli:) Kan bare si at jeg gleder meg!