Den enes død, den andres brød.

[Anonym bruker]

Mor er mor og far er far uansett hvordan samfunnet ser på disse menneskene. Barn er lojale fordi biologien er inrettet sånn. Noen barn (svært få) kan ikke forbli i hjemmet med nå værende hjelpetiltak (de burde være mye bedre en de er i dag) disse barna bør først og fremst plasseres hos familie. Et barn har nemlig fortjent noe dere som fosterforeldre ikke kan gi- kjærlighet uten betingelser. En fostermor og en fosterfar kan våkne opp en morgen (flertallet gjør faktisk det) og bestemme seg for å si opp sin arbeidsavtale. Dette vet barna og dette vet fosterforeldre. Biologiske foreldre kan ikke si opp avtalen, de er for alltid bundet av dna til barnet. Dette gjelder også søsken, tanter og onkeler, bestemødre og bestefedre. Det er godt vi har fosterfamilier, men det bør være en midlertidig løsning til barnet kommer seg tilbake til sin biofamilie. Det viktigste vi som samfunn kan gjøre for disse barna er å fjerne overgriperen og ikke barnet.

[Anonym bruker]

Dette var et veldig snevert syn. Har du selv dårlig erfaring på den ene eller andre måten?

Jeg mener at barn har det mye bedre borte fra bio-foreldre om de opplever omsorgsvikt ved vold, rus, mishandling, null kjærlighet osv. osv.

Det er ikke alltid familiemedlemmer har muligheten til å stille opp for barnet og da er den beste løsningen fosterforeldre. Det vil alltid være sånn at kjemien ikke alltid passer og da er jo det beste for fosterbarnet og fosterforeldre å bytte, bare det ikke blir for ofte selvsagt.

 

I mange tilfeller er fosterforeldre en midlertidig løsning, men det er også tilfeller der barnet aldri kan eller bør tilbake til bioforeldre. F.eks. der foreldre er psykisk syke, narkomane, alkoholiker eller voldlige.