Jeg har ALT for mye penger!

[Anonym bruker]

Ser det er/har vært endel innlegg om hvor dårlig råd alle har osv osv...

Jeg derimot har MASSE penger, men finner ikke noe gøy jeg kan bruke dem på... Jeg har nytt, hus, ny bil (gjeldfri) og både jeg og gulla har skapene fulle av klær!!!!

Men er jeg Lykkelig???

 

NEI!!!

[Anonym bruker]

sleng over en slant til meg som akkurat har kjøpt hus og bil a Jeg er IKKE gjeldsfri Men er tålelig lykkelig da

[Anonym bruker]

Hvis du er lykkelig, så er du mer heldig enn meg

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg hadde mye penger for ei uke siden, men kjøpte her forleden et altfor dyrt hus. Så nå har jeg ingen penger. Vet foreløpig ikke om dette vil gjøre meg mer eller mindre lykkelig- vi får se.

[Anonym bruker]

20.41

Du får penger av meg, hvis du kan gjøre meg lykkelig??

[Anonym bruker]

Jamen, jeg blir helt og holdent lykkelig hvis jeg får mer penger i lomma, og kanskje du blir mer lykkelig av å føle givergleden??

 

20:41

[Anonym bruker]

Nææ tror nok det skal "litt" mer til for at jeg skal føle meg mer lykkelig... Har vært ganske gavmild med familie og venner de siste årene... Kjekt å kunne hjelpe til selvsakt, men kan ikke si det har gjort meg mer lykkelig :/

[Anonym bruker]

Heldige deg!!

 

Jeg har alltid sagt at man blir lykkeligere av mye penger... og for meg ville det vært sant! Jeg sliter hver eneste mnd med å få ting til å gå rundt, og barna mine får dessverre ikke alt som de andre barna får... Har en sønn som sliter sokker som fy, og her sitter jeg og lapper. Har ikke råd til sokker engang :S

 

Hadde jeg hatt litt mer penger, hadde jeg faktisk vært lykkelig!!

[Anonym bruker]

Men du slipper ihvertfall å få angst hver dag du åpner postkassa, he, he. Jeg er glad jeg gikk i postkassa i dag i stede for i går. For i postkassa lå 3 årsavgifter (iiiiikkkkkk). Har to biler og en moped. Men kan ikke klage.

 

Jeg har valgt 50 % jobb og 50 % hjemmeværende. Kjempelykkelig for å slippe å jobbe hver dag. De dagene jeg er hjemme er også barna mine hjemme. Med en mann som tjener 16000 kr i måneden, har vi ikke mye å rutte med. Men det går rundt og vi får alltid betalt regningene til forfall:-) Vi har bestemt oss for ikke å kjøpe klær resten av året. Arver til minstegutt.

 

Lykkelig. Ja, er vel det. Men vet jeg må jobbe fult fra høsten av:-(

Har et håp om å kanskje kunne jobbe 80 % og at barna mine i det minste kunne ha en dag hjemme i uken;-)

[Anonym bruker]

nei, det e ike mye lykke å hente i å gi og gi men aldri få noe tilbake, jeg sier ikke at familien og vennene dine ikke gir, men de gir jo tydeligvis ikke det du trenger, og det kan de kanskje ikke?? :/

 

Hva mangler du i livet ditt da? For man er ulykkelig så lenge det er mangel i livet, det vanskelige er å finne ut hva man mangler :/

 

20:41

[Anonym bruker]

Jeg jobber selv 80 %

Men jeg synes derimot det var godt å komme tilbake til jobb...

Etter at mannen min døde, kunne det gå opp til flere dager uten at jeg snakket med andre voksne.... (Nå er det HELT sikkert noen som reagerer... Men selvsakt elsker jeg barna mine og liker å være sammen med dem, men å komme tilbake til det litt mer sosiale på jobb, var balsam for den ensomme sjelen min!!!

 

 

HI

[Anonym bruker]

Vil bare gi deg en god klem. Utrolig trist at du ikke er lykkelig. Håper barna dine gjør hverdagen din litt bedre.

 

gir deg litt lykke fra med <3

[Anonym bruker]

da tror jeg du kanskje trenger en å være sammen med, ikke kjæreste, men et voksent individ du kan relatere deg til, som du kan kommunisere med og være venn med! En bestevenn rett og slett^^ en som kan fylle litt av tomrommet mannen din etterlot. Å ha en voksen å snakke med, å relatere seg til, er alfa og omega for et sundt sinn!

 

Jeg har vært mye "alene" med barnet mitt når det var lite (perm), var ikke mye ute med andre voksne. Kjente jeg ble mer og mer deppa, og det er den dag i dag (barnet er nå snart 3 år) vanskelig å komme seg ut døra utover jobb, for jeg har grodd meg fast i en vane av å være hjemme :/

 

Så kom deg ut med venner, og finn deg en god bestevenn som kan gi deg noe av det livspartneren din gav deg^^

 

Lykke til

 

20:41

[Anonym bruker]

20.41

Jeg savner livet slik det var før... Mannen min får jeg selvsakt aldri igjen.

Jeg er jo i en alder der alle våres/mine venner er godt etablerte med mann og barn... Før dro vi på helgeturer ilag, hadde vennepar over på middag og spill kvelder.... Nå når jeg er alene er jeg ikke "inkludert" lenger... Selsakt stiller de opp hvis jeg trenger det, men jeg blir ikke lenger innvitert når de samles på "par" sammenkmster... Skjønner jo at det ikke er det samme nå som jeg er alene og mannen min er borte.... Men jeg er jo en samme!

Æsj, jeg er vel bare ensom... Tungt å sitte med annsvaret aleine... Sliten av å stå opp kokken 6 hver morning om det er lørdag eller onsdag.. Savner noen å snakke med om kveldene, sitte i armkroken til.. Noen jeg kan bytte på å stå opp tidlig med... Hvis det er noen damer her som skjønner hva jeg mener....

Blir oppgitt av å lese om alle som klager over at dem ikke har råd til ditt eller datt, når de sitter der med en deilig familie og en mann som er der, stiller opp og er gla i dem...

 

Jeje..... Dagens sytekopp!!!

 

HI

[Anonym bruker]

Jess!!! En bestevenn er det jeg skal finne meg!!!

Har ikke tenkt på det før.... Jeg har jo mange venninder, men alle er jo så opptatt med sitt... Å det skjønner jeg jo også... Mann og barn og unger som skal kjøres hit og dit, så skjønner jo at de ikke har tid å sitte å drikke kaffe med meg i hytt og pine hehe

 

Fikk meg en god latter nå.... ( ser for meg at jeg går rundt å spør om folk om vi skal bli bestevenner... Knis)

 

Men utrolig godt forslag faktisk.... Bare det å finne en med litt ekstra fritid da

 

 

[Anonym bruker]

20.52 her igjen.

 

Skjønner at det er godt å komme tilbake i jobb igjen da. Møtte mannen min da jeg var 18 år og vi har nå vært sammen i 19 år. Er veldig avhengige av hverandre. Vi har fått 3 barn sammen og i tillegg har vi kjøpt en hytte som vi besøker så ofte vi kan.

 

Tror ikke penger kan gjøre med noe lykkelig om noen i familien skulle dø fra meg. Ingen penger i hverden kan erstatte det.

 

Vil gjerne gi deg en klem og håpe du finner en å dele livet ditt med en gang i fremtiden.

[Anonym bruker]

Det er jo barna mine som har gjort at jeg har klart å holde meg oppreist... På dager hvor jeg bare har lyst å grave meg ned, så ser jeg de to tullekoppene mine smile og da er det bare å gi på!!!

Elsker dem og de gir meg enormt med glede i hverdagen... Men når man går alene med to barn rundt beima 24.7 så er det godt med litt annet innputt innimellom for åsi det slik...

 

HI

[Anonym bruker]

Akkurat nå har jeg det som deg, HI. Har god sparekonto, og får inn mer enn nok hver eneste måned. Kan spare om jeg vil i hauger og dunger.

 

Jeg skal nå kjøpe meg en ny sofa, og kommer faktisk ikke til å merke det på konto, engang. Har nettopp reparert bilen på verksted også, uten å merke det....

 

MEN jeg sliter sosialt, og har ikke venner.. Vet fader meg ikke hva som er verst, jeg. Før slet jeg økonomisk, nå sliter jeg sosialt. Begge deler er forjævlig på hver sin måte.....

 

Er forresten alene med barn i tillegg, så har heller ikke en mann å være sosial med.....

[Anonym bruker]

Tusen takk for det 20.52 <3

[Anonym bruker]

Da kan dere jo dra på en herlig ferie akkurat dit dere vil? Ikke bruk dem på ting. Sett dem til side og glem dem litt, til du har funnet ut noe lurt. Du kan da også ha sparekonto eller kjøpe en leilighet til barna, og så leie ut i mellomtiden?

[Anonym bruker]

20:41 igjen :

 

Ja, finn deg en bestevenn! Kanskje det er en venninne/venn du har som er gått litt i glemmeboka som du kan gjenoppta kontakten med? Jeg har gjenopptatt kontakten med mennesker jeg ikke har snakket mye med i perioder, og noen av dem har blitt et supert støtteapperat! Jeg har en bestevenninne som er singel og barnløs. Og selvom vi ikke snakker hver dag, så er det deilig å ha henne, for hun stiller opp, og jeg stiller opp for henne. Vi kan gå uker uten noe spesiell kontakt, og når vi møtes igjen trenger er det som om vi skulle vært sammen hver dag! Vi kommuniserer med "lyder og blikk" til tider, og mannen min gliser hver gang vi er i samme rom. Dagligdags samtale mellom meg og besteveninna mi:

 

"Du, den der vettu.."

"M-m, den som er sånn.." (gestikulerer littmed hendene)

"M-m, den er grei eller?"

"...." (ansiktsuttrykk og en gryntelyd)

"Hmmm, men hva hvis den er sånn som den andre vettu?"

"Joa, men den må ha sånn greie vettu!"

"Jo, enig der..."

 

Og sånn går som regel samtalen For folk rundt oss kan vi jo snakke om vogn eller romskip

 

Skaff deg en slik en, herlig å snakke med!

[Anonym bruker]

Ja, det kan vi jo... Men ser på det som rimelig travelt å reise f.eks til syden med to små alene... Å holde styr på to krabater på fly, buss, fornøelsesparker.... Huff, jeg blir sliten bare av tanken... Hehe... Men vi reiser alltid på en lengre tur p sommeren da, når familien kan være med å hjelpe.... Barna mine er nok millionærer dem også, så når den dagen kommer at de blir 18 år og skal kjøpe seg bil,leilighet og studere så har dem rikeslig...

 

HI