Hvorfor skal jeg stille opp for henne?

[Anonym bruker]

Min mor fikk meg da hun var 36. Hun har alltid jobbet med økonomi. Kan ærlig talt ikke huske at hun noen gang kjørte meg til håndballtrening, var med på kamper eller stilte opp på dugnader.

Hvis sykkelen min punkterte på vei fra stranden hentet hun meg ikke, jeg måtte selv trille sykkelen over 1 mil.

Kan ikke huske at hun hjalp meg med lekser eller andre ting.

 

Nå har hun blitt 71 år og begynner å bli dårlig til beins.

Nå ringer hun til meg og skal ha hjelp til ditt og datt.

Hjelp til kjøring hit og dit, handle mat, etc.

 

Hvorfor i all verden skal jeg stille opp for henne når hun aldri stilte opp for meg da jeg trengte hjelp eller støtte?

 

 

[Anonym bruker]

Bortsett fra dette, har hun vel gå godt det lot seg gjøre, gitt deg en god oppvekst??

[Anonym bruker]

Du var vel ikke dårlig til beins da du måtte trille sykkelen din var du?

Kjipt at hun ikke stilte opp på treninger og kamper, men hun er tross alt moren din, og du vet ikke hvor lenge du har henne. hjelper du henne ikke, tror jeg nok du vil angre den dagen hun er gått bort

[Anonym bruker]

Du får si nei da vet du, det er ris til egen bak å aldri stille opp for ungene sine...

 

Det finnes kommunale tjenester som hun kan bestille hvis hun trenger hjelp til noe. Enkelte butikker kan kjøre ut varer (mot gebyr)

 

I tillegg går det fint an å ta taxi hvis man skal rundt forbi.

 

Ikke kjør henne noe sted hvis du ikke selv skal dit/har ærend. Men du kan jo by henne å få sitte på hvis du skal handle selv etc. Trenger jo ikke være totalt kjip

[Anonym bruker]

Hvis du har samvittighet til det kan du jo si til henne at du har det travelt nok, så hun får kjøpe seg disse tjenestene istedenfor å forvente hjelp fra deg.

[Anonym bruker]

Hvis du er en bedre person enn henne hjelper du, dersom du er like lite omtenksom og hjelpsom som henne lar du være....

[Anonym bruker]

Kan aldri huske at mine foreldre gjorde så mye for oss, men de var der alltid. Ble aldri hentet, syklene reparerte vi selv, Trening var ALLTID noe vi selv gikk til og fra. Tja, mamma var der vel til leksene, men satt da ikke over meg. Jeg ropte om jeg trengte hjelp. Eneste var lesingen de første årene - men da var det mye at jeg måtte ikke lese slik jeg gjorde. Jeg slet med pusten under høytlesning hjemme.

 

Hvorfor skulle du ikke hjelpe din mor? For hennes generasjon er det vanlig det du forteller. Både hvordan hun har involvert seg i din oppvekst, og det at hun ønsker at du skal hjelpe litt til nå.

 

Dette har med generasjoner, og ulikheter å gjøre. I dag syr vi kjempeputer under barnas armer. Slik har det aldri vært før.

[Anonym bruker]

I og med at du skriver det som du skriver så regner jeg med at det ligger en del mer bak enn at hun ikke stilte på dugnad og var med å¨håndballkamper. Som noen skriver over her det er ris til egen bak og ikke stille opp for ungene sine. Har ett tilsvarende forhold til en av mine foreldre og denne forelderen kan nok ikke forvente noe hjelp fra meg da h*n trenger det. Kjipt at man får sånn forhold til hverandre men det er ikke alltid den betingelsesløse kjærligheten varer livet ut.

[Gjest]

Hvis du ikke stiller opp synker du jo ned til hennes nivå og ender opp som en bitter kvinne.

 

(Og det å komme seg til og fra trening får en da klare selv, driver du på og leker taxi for dine barn?)

[Anonym bruker]

Ja, vi bor nesten 1,5 mil én vei fra trening, så å kjøre den ene dagen i uken er noe jeg gjør gladelig.

Slik var det med meg da jeg var liten også. Lang vei til trening.

 

Men takker for mange svar.

Man høster som man sår, og livet er bl.a. til for at man skal lære. Og av og til kommer lærdommen og biter en i ass'en.

[Anonym bruker]

Regner med at du fikk mat, klær, en seng å sove i osv. og kanskje til og med en sykkel så hvorfor skulle du ikke stille litt opp for henne nå?

[Anonym bruker]

tja.... for 25-30 år siden hadde vel ikke ale barn mobiltlf. så hvordan kunne vite at sykkelen hadde et punktert dekk ?

[Anonym bruker]

Ønsker du virkelig å hevne deg på din mor ? Har du så mye sinne i deg ?

 

Har du barn selv vil de jo se hvordan du behandler din mor :-)

[Anonym bruker]

Nei, sant det. Jeg ringte på et hus og spurte om jeg kunne låne hustelefonen, en slik med nummerskive.

[Anonym bruker]

Jeg syns det å kjøre barna til trening hele barndommen er så unødvendig. Barna skal etter hvert bli selvstendige mennesker og når de ikke er bittesmå så kan de også lære seg å gå eller sykle evt ta buss til aktiviteter.

 

Dette mener jeg ikke fordi jeg ikke elsker barna mine, men fordi jeg mener de som blir kjørt overalt er bortskjemte barn og fordi jeg ønsker å lære barna mine mer selvstendighet enn som så.

 

 

[Anonym bruker]

Nei, vil ikke hevne meg på noen måte. Men hun kan ikke bare forvente at jeg skal hoppe når hun sier "hopp".

[Anonym bruker]

Jeg ble fysisk og psykisk mishandlet av min far fra så langt jeg kan huske til dagen jeg flyttet ut. etter hvert som min bror ble større og sterkere var han også med på den fysiske mishandlingen. og noen ganger sto far og lo når han så jeg ble skambanket av lillebror. (1 år yngre)

da jeg var 20 klarte min fars kamerat å voldta meg. jeg ble livredd hver gang jeg så han hjemme, så til slutt måtte jeg bare si fra om hva som hadde skjedd. med tårer i øynene forteller jeg mor og far om hva som hadde skjedd. mamma ble litt paff, hun reagerte ikke før det hadde gått noen dager. (hun syntes synd på meg altså, og krevde at han ikke skulle komme i nørheten av huset vårt igjen) far lo av meg. jeg så han inn i øynene og spurte hvordan han kunne le når han så at hans egen datter hadde det så vondt. han lo mer og gikk...

han har altså om og om igjen vist meg at han ikke er glad i meg.

 

tre måneder etter jeg flyttet ut, sto far på døra. mamma hadde kastet han ut (endelig) og jeg tok imot han. var alene med baby på 4 mnd men jeg klarte ikke si nei. av en eller annen grunn syntes jeg synd på han!!!

 

og her lå han på sofaen mens jeg lagte mat og hentet ting og gjorde alt for han. ikke fordi jeg var redd han eller noe. men fordi jeg syntes synd på han!

[Anonym bruker]

Jeg ville nok valgt å hjelpe henne, to gale blir ikke rett.

[Anonym bruker]

Du 18.08

 

Faren din er uten empati.....

 

skadelig å ha han rundt barnet ditt...det VET du jo....

[Anonym bruker]

 

 

Kan dere ikke ha en fast handledag i uka da ?

 

 

[Anonym bruker]

jeg er ganske kynisk, og jeg mener at såfremt man ikke bor såpass lettvinnt til at det ikke tar mye av tiden man har med egne barn og familie, kan eldre få hjelp av velfredsstaten.

 

Mine besteforeldre bor veldig nært mine foreldre, og mine foreldre må nå stå på pinne for besteforeldre. Kjøre de hit og dit, gjøre masse for dem osv, og helst skulle besteforeldrene mine sett at de var innom å passet på at de ikke falt når de går i trappene i huset deres. De er såpass dårlig til bens og helse nå, at de burde bo i eldreboliger der alt er tilrettelagt for at de skal klare seg mest selv, og har hjemmehjelp som kan handle for dem, hjelpe dem med husvask osv.

 

Det er ikke mine foreldres jobb å stelle for mine besteforeldre når det begynner å gå på helsa løs for mine foreldre! Jeg kjenner jeg blir matt av besteforeldrene mine sin egoisme, foreldrene mine vil aldri si nei, og de sliter seg ut for å passe på bestemor og bestefar som om de skulle vært hjelpepleierene deres!

 

Mulig jeg er grusom, men jeg har snakket med mindre foreldre og sagt at jeg gjerne kan stå til disposisjon når de blir eldre, men jeg kommer aldri til å la det gå på bekostning av mine barn eller min familie. Blir de så dårlige at de ikke klarer seg selv, så får de flytte på hjem/eldrebolig. Det er ikke min jobb å være hjelpepleieren deres. Og det synes de er flott, for da får de litt trøkk på seg til å søke om hjelp fra velferdsstaten og vet at de ikke trenger å bekymre seg for å bli en byrde for meg, for det vil jeg ikke tillate!

 

jeg vil aldri komme i den situasjonen at mine forledre er en byrde og et slit for meg, jeg vil ha et godt forhold til dem som er preget av at vi trives sammen og kan ha glede av hverandre. Og det vil jeg ikke få hvis jeg må slite meg ut pga at de ikke kommer seg i eldreboliger når de bør!

[Anonym bruker]

Jeg syns også det virker som om det ligger noe mer bak det du skriver HI. Syns u skal gjøre det du føler blir mest riktig for deg, det du har samvittighet til.

Mange over her som sier du fikk mat på bordet og seng og sove i osv, sant det men et barn har ikke bedt om å komme til verden heller så det er jo en selvfølge at du skulle ha det.

 

Du kan jo evt si at du kan hjelpe henne med å "melde fra" til "eldreomsorgen" (eller hva det heter) slik at de kan hjelpe henne med å få det hun trenger!

[Anonym bruker]

18:08, det du skriver gjør deg ikke til et godt menneske eller hva du prøver å si, det gjør deg til en som virker dumsnill og uten ryggrad.

 

Du lot jo rett og slett bare faren din, som har vært så grenseløst slem mot deg, utnytte deg enda en gang. Og hvorfor skulle du gjøre alt for ham, var han ikke et voksent menneske?