Angrer litt på at jeg ikke døpte datter....

[Anonym bruker]

Jeg er medlem av statskirken, men ikke direkte kristen, men jeg og mannen ble enige om å ikke døpe, nettopp pga jeg ikke har DEN troen sånn sett...

 

Jeg er enebarn, og mamma synes det er fryktelig viktig å døpe, mest pga tradisjon, så hun er utrolig lei seg.

Datter er nå 2(!!!!) år, og min mor synes fortsatt det er ille...

 

Jeg har tenkt veeeeldig lenge på det, og begynner å angre litt på dette, for jeg var såå bestemt på å ikke ha det,før hun kom til verden, men begynte å ha mine tvil etterhvert.

Nå kommer snart nestemann til verden også, og jeg kan ikke døpe evt BARE nestemann, men er det ikke for sent, at en toåring døpes sammen med mindre søsken?

 

Er ikke det helt på trynet?

[Anonym bruker]

synes det hadde vært koselig å døpe datteren din med et mindre søsken:) ingeting i veien for det

[Anonym bruker]

Bare aldri hørt om noen som bestemmer seg for å døpe når barn nesten er 3 år.Hehe.....

 

Men jeg vet at dette er mammas høyeste ønske, at de ble døpt.. og, det gir meg en stor glede å kunne gjøre det da. Har vel blitt litt klarere i tankene med tiden antar jeg.

 

Mannen sier jeg må bestemme dette selv,for han er det ikke viktig sånn sett.

 

Men ser for meg at jeg da bestemmer meg for å døpe minsten, og at hun er pent kledd, og kan dele dette sammen. Hun hadde iallfall vært super stolt, men redd reaksjonene hadde vært helt på trynet

(bortsett fra en alvorlig glad bestemor)

[Anonym bruker]

Bare aldri hørt om noen som bestemmer seg for å døpe når barn nesten er 3 år.Hehe.....

 

Men jeg vet at dette er mammas høyeste ønske, at de ble døpt.. og, det gir meg en stor glede å kunne gjøre det da. Har vel blitt litt klarere i tankene med tiden antar jeg.

 

Mannen sier jeg må bestemme dette selv,for han er det ikke viktig sånn sett.

 

Men ser for meg at jeg da bestemmer meg for å døpe minsten, og at hun er pent kledd, og kan dele dette sammen. Hun hadde iallfall vært super stolt, men redd reaksjonene hadde vært helt på trynet

(bortsett fra en alvorlig glad bestemor)

[Anonym bruker]

Datteren min ble døpt en uke etter 2 års dagen sin. Det var en nydelig dåp og vi hadde en kjempefin dag. Vi snakket masse sammen om dåpen og hun syntes det var kjempegøy selv også.

 

Jeg ville gått for det. Vi har ikke fått noen negative reaksjoner på å døpe så sent. Noen ble selvfølgelig overrasket, men de fleste syntes det var gøy.

[Anonym bruker]

takk, da skal jeg jammen meg vurdere dette veldig minste blir født i april, så dette blir jo da i slutten av sommer osv.

 

Vi har ikke særli mye penger å rutte med til slikt, men samtidig, gjør man dette en gang i livet.

Mange folk blir det ikke, ( liten familie), men det er kanskje ekstra spesielt (kos, ) når begge søskene opplever dette sammen. Særlig for jenta mi

 

takk for svar:)

[Anonym bruker]

Før i tiden når folk hadde mange barn og dårlig med midler var det forresten ikke så uvanlig at flere søsken ble døpt samtidig:)

[juliea med pike 07.03.11 <3]

ikke noe i veien med å døpe de sammen! Min lillebror ble døpt da han var 4 mnd sammen med min stebror (lillebrors halvbror) da han var 7 år.=)

 

Jeg skal døpe min datter, er heller ikke veldig kristen av meg, men det føles riktig og er mer tradisjon for min del enn å oppdra et barn i den kristne tro..

Skyt meg den som vil.

 

lykke til, gjør som du vil =)

[Anonym bruker]

Jeg ble selv ikke døpt, min far var ikke medlem i statskirken, og min mor meldte seg ut som ung. Mine foreldre ville at jeg skulle bestemme dette selv.

 

Jeg føler jeg har vokst mye på dette, mine foreldre gav meg den tilliten at JEG selv skulle ta mine egne valg vedrørende viktige ting i livet. Jeg ble selvsagt mer bevisst akkurat dette, for dersom jeg skulle konfirmeres måtte jeg jo ta standpunkt til dåp først. Jeg opplevde kanskje at mange jevnaldrende "bare fulgte strømmen", og ble konfirmert, det var liksom "forventet" av dem. Av meg ble ikke dette forventet, men det ble forventet at jeg tok et valg, borgelig, ingenting eller kristen konfirmasjon.

 

Jeg valgte å døpe meg, for jeg tror at det er NOE der, en makt, en Gud, som kan hjelpe. Det gir meg en slags trygghet å ha denne troen. Jeg kan selvsagt tvile på mye av selve bibelfortellingene, men jeg tok et valg FOR MEG. 14 dager før konfirmasjonen gikk jeg selv opp kirkegulvet og fram til presten, foran menigheten, og lot meg døpe. Jeg var stolt, og fikk høre i ettertid at det hadde vært en rørende seremoni også for enkelte (for meg) ukjente i kirken. Min mor meldte seg samtidig inn i statskirken igjen:-)

 

Da vi fikk barn fikk jeg høre av mine svigerforeldre at vi måtte døpe barnet ja, "dåpen var tradisjon, og innebar god mat og god drikke".

 

Selv ønsket jeg at barnet skulle få bestemme selv, samtidig som jeg hadde mine tanker om at jeg burde døpe, iom jeg hadde tatt et standpunkt om å tro, og kanskje burde vise dette til neste generasjon ved å døpe barnet. Tanker på "hva om noe skjer barnet mitt, og det ikke er døpt" streifet meg også, men presten sa at Gud uansett tok i mot alle barn, døpte eller ikke.

 

Tilliten jeg fikk av mine foreldre, og det å vise barnet at dette var noe det måtte tenke igjennom, selv bestemme, samt frasen "under dåpen tar Gud ditt barn, og gjør det til sitt barn" holdt meg igjen, jeg ville at barnet mitt selv skulle bestemme.

 

Hos oss var svigers så bestemte på at barnet skulle døpes, så tilslutt gav jeg ultimatet, : "dersom barnet skal døpes, så får dere ordne dåp". Barnet ble døpt på fars hjemsted.

 

Pga førstefødte ble døpt, er også de neste 3 døpt, men disse ble døpt i "mitt" sokn, da det var svært slitsomt å kjøre 160 mil på sommer med en baby for å skulle døpe det..

 

Jeg mener ikke å påvirke valget ditt angående dåp, ville bare fortelle min historie, og samtidig si at dersom dere velger å døpe 2-3 åringen sammen med baby, så er det jo helt herlig!! De kommer til å bli såå nydelige:-)

 

Lykke til med valge(ne)!

[Anonym bruker]

Jeg vet kjenner en familie som var så trenge med å få døpt barna at de begge gikk til dåpen, et og tre eller to og fire, jeg vet ikke helt.

[Anonym bruker]

Vi skal døpe våre tvillinger til våren de er da 1.5 år. Største er døpt.

 

Kjenner ei som døpte sine tvillinger da de var baby, og samtidig deres storesøster på 2.5 år.

 

Det går så bra.

[Anonym bruker]

takk for mange gode svar :)

 

Jeg skal absolutt vurdere det, og vet at min mor hadde blitt verdens mest lykkelige da altså. Hehe.

 

Før var det liksom SÅ riktig for meg å ikke døpe, og heller la hun bestemme selv, men det er noe med den tradisjonen osv, som har kommet snikende innpå.

 

Jeg ser for meg at det kan bli nydelig, når min datter også døpes med minsten, og forstår hva som skjer i større grad. Hun blir veldig fort stolt sånn sett

[Anonym bruker]

ingen blir skadet av å bli døpt. kjør på hvis du vil