Gå til innhold

Har det jævlig....


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre....

Jeg har aldri vært glad i sex, alltid hatt ekstremt lav selvtillit, som igjen har gått utover sexlivet mitt. Lite lyst, og lite glede. I alle forhold har dette vært ett problem. Men nå med min samboer som jeg har ett barn med, har dette blitt så ille som det kan få blitt.

Jeg orker ikke tanken på å ha sex, jeg har ikke overskudd, lyst, ork. Jeg har tvunget meg til å ha sex nå i mange år, og tror jeg har fått så motlyst at jeg ikke engang orker å bli tatt på. Ofte så ligger jeg å gråter mens vi har sex. Jeg føler meg bare brukt. Samboer er en snill mann, med en stor sexuell lyst. Han har sine behov, og jeg klarer ikke å tilfredstille dem. Jeg er med på sex, (topp en gang i uken) men hater det. Jeg hater ikke ham, men jeg hater å bli tatt på sexuelt. Jeg har pga dette over lang tid orker jeg heller ikke å gjøre det for samboer, jeg klarer ikke å vise noe engasjement, eller gi han sex for å glede han. Fordi jeg synes det er så grusomt selv. Samboer begynner å bli lei av dette nå, vi har det dårlig.

Etter jeg fikk barn, har jeg fått masse bekymringer, jeg føler ikke strekker til i noen sammenhenger, verken på jobb eller hjemme. Selvtilliten er lav, jeg har ingen venner, er aldri ute av huset, bortsett fra jobb. Det siste året har jeg vært deprimert. Ikke ork eller energi, huset flyter, ingen gjør noe i huset, bare meg. Jeg føler jeg har nok med meg selv, jeg har ingenting å gi samboer, verken sex eller kjærlighet. Dette sliter selvfølgelig på oss.

Jeg kommer meg ikke ut av dette, har ingen å snakke med om det. Jeg er inne i en ond sirker jeg ikke kommer meg ut av. Eneste jeg klarer å konsentrere meg om er sønnen vår. Samboer har også to barn fra før som er her annenvher uke. Jeg strekker ikke til som stemor heller.

Hvordan skal jeg komme meg ut av den onde sirkelen. Kan jeg noen gang klare å ha sex med samboer uten å gråte og føle meg misbrukt????? Jeg er jo glad i han, og vil ikke gå fra han. Jeg vil at det skal ordne seg, men klarer ikke å ta tak i det selv, vet ikke hvor jeg skal begynne eller hvordan jeg skal gjøre det.

Jeg skal begynne å gå hos psykolog, men samboer har ikke forståelse for at jeg trenger psykolog for å endre dette...

Noen råd???

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Prøv tankefeltterapi, mye mer effektivt.

Skrevet

Ja, jeg har hørt positivt om det.. Prøvde meg på gestalt terapi, det var ikke noe, så ble kanskje litt skeptisk og vil ty til gode gamle psykologien...

Skrevet

hei:)

 

hvor i landet bor du?

Jeg vet alt om dette som du snakker om. ..

Skrevet

Kommuniserer du og din samboer bra?

Jeg trur du trenger å komme deg ut bland andre på fritiden også..det opplevde jeg at hvis jeg ikke fikk gjort det ble det kaos i livet mitt...

jeg bor i buskerud hvis du trenger en venninne:):)

Skrevet

Vi prøver å kommunisere om det, men føler lite forståelse om mitt mitt problem. Han tror hele tiden jeg bare kan ta tak i det å skjerpe meg, men det er ikke så enkelt. Jeg har liksom nok med meg selv og alt annet. Men jeg forstår jo han også, jeg klarer bare ikke å fikse dette på en to tre.

Jeg bor litt øde til, og har ingen venner i nærheten, er ikke så lett å komme seg ut annet enn på trening to ganger i uken.

Ville gjerne hatt deg som venninne :-) Men jeg bor i Vestfold. :-)

Skrevet

Gjør ingenting at du bor i vestfold:):) ikke langt unna..send gjerne pm om du føler for det:):)

 

 

Skrevet

En ny mann hadde kanskje vært tingen! Han du har respekterer deg ikke, og når du gråter og føler deg misbrukt er det ikke bare hos deg problemet ligger. Sex er ingen menneskerett, og mannen din har ingen rett til å få tilfredsstillelse hos deg når du ikke vil det. Skjønner at mangel på lyst er et stort problem for deg, men alt blir bare totalt ødelagt med at du tvinger deg selv. Og for mannen din sin del; hvordan kan han finne på å mase/tvinge/ha sex med deg når dette er et så stort problem?

 

Si stopp og la det gå lang tid før det blir noe mer sex. Oppsøk hjelp og "slipp han til" når DU er klar. Ikke gå på akkord med følelsene dine, kanskje ødelegger du alt for alltid..

Skrevet

Takk for gode ord 23:13. Det ligger mye i det du sier. Vi sliter med kommunikasjon og forståelse her.

Jeg har iallefall oppsøkt hjelp, så får vi se hvordan det går.

Skrevet

ønsker deg masse lykke til:O) hold oss oppdatert :o) trøsteklem

Skrevet

Selvfølgelig trenger du terapi for å komme ut av dette!

 

Jeg synes så synd på både deg og mannen din. Må jo være forfærdelig å føle seg misbrukt og å føle at man misbruker...

 

Få hjelp for guds skyld!

Skrevet

Jeg forstår ikke hvorfor folk som ikke liker sex absolutt skal gå inn i forhold og dra andre ned med seg.

 

Skrevet

Hvis samboer ikke har forståelse for at du trenger psykolog så skjønner jeg ingen ting.

Har du sagt til ham at dette er den eneste måten for deg å kanskje komme dithen at du muligens en vakker dag vil ha mer sex med han?

 

Han kan da vel ikke synes at det er noen glede å ligge med deg når du selv gråter og ikke nyter det i det hele tatt? For hver gang du tvinger deg til å ha sex, blir jo veien til frivillig sex lenger og lenger; det er jo som et overgrep som graver i åpne sår. Jeg tror du trenger en total time-out, helt karantene, uten sex i minst 2 måneder. Og deretter langsom tilvenning... Kanskje.

 

 

For øvrig syns jeg du trenger en total "restart". Ikke bare sexlivet, men alt annet er jo et slit for deg også.

Skrevet

Dette var som om å lese med meg selv. Det eneste er vel at mannen ikke "maser" om sex, så jeg slipper unna med en kjapp en hver 14 dag.

 

Jeg har ingen seksuell tenning på ham. Når han begynner ta på meg, knyter det i hele meg, og jeg klarer hvertfall ikke da å bli noe kåt.

 

Samtidig er jeg deprimert med null energi og huset på halv 12. Har fått medikamentell behandling, men syns liksom ikke de hjelper så veldig mye.

 

Legen ville henvise meg til VOP for depresjonen min, men siden jeg ikke vil at noen skal vite hvordan jeg har det, og fprdi jeg skjemmes så unngår jeg heller det, og tar trofast pillene mine istedet.

 

Skulle ønske jeg likte sex, men jeg klarer aldri å bli kåt.

 

Jeg ville bare si at jeg forstår din situasjon godt, og om du har muligheten så for all del gå i terapi. skulle ønske jeg hadde guts nok til det.

 

Mannen min skjønte ikke så mye av depresjonen min han heller. Han trodde jeg bare var lat og egoistisk, men etterhvert så begynner det å gå inn.

 

Bare begynn i terapi du, det trenger du ikke hans velsignelse til uansett. Om han ikke forstår det er det greit, men han kan ikke nekte deg det. Jeg tror ikke menn helt klarer å sette seg inn i den situasjonen om de ikke har opplevd det selv. For dem er sex alfa og omega (selfølgelig ikke alle da men mange)

 

Jeg ønsker deg lykke til, og husk du er ikke alene :-)

Skrevet

Takk for gode ord alle sammen. Har ikke noen å snakke med dette om, så deilig å få det ut på en måte.

Ja samboer sliter jo også, han synes jo ikke noe om å ha sex med meg når han føler han misbruker meg. Men vi har gjort det fordet, han har liksom reset hjernen før hver gang og tror jeg har forandret meg til hver sexøkt. Men det gjør jo ikke det. Han maser ikke så mye, men er liksom at han forventer det hver helg. Vi har kommet inn i ett kjipt mønster for å si det sånn.

Ja jeg må kommer meg til terapi, jeg har ikke noe medisiner og klarer ikke få orden på hodet mitt alene. Har sliti med en del gjennom hele oppveksten min, men har fungert greit. Men nå det siste året så har liksom alt toppet seg.

Jeg får jo håpe han skjønner at terapi er det eneste som kan hjelpe når jeg får begynt. Det er mye å ta tak i hos meg, som jeg tror er grunnen til at ting har blitt som det har blitt. Noen ganger lurer jeg nesten på om jeg har blitt sexuelt misbrukt uten å huske noe/fortrengt det, siden jeg har så problemer med sex. Men jeg har ikke blitt utsatt for det.

Skrevet

parterapi kan være tingen - og sexterapi. Har du noensinne hatt bra sex?

Skrevet

Aldri hatt noe spesielt bra sex nei, har aldri vært komfortabel med det. Men har jo hatt evnen til å bli kåt før, men har alltid dabbet av utover i forhold. Har hatt noen forhold også....

VI har vært på sexterapi engang.. følte ikke det hjalp noe da.. Tror jeg har for mye vrangforestillinger i hodet. Liker rett og slett ikke å vise meg frem sexuelt.. synes det er ekkelt.

Skrevet

Det er da ingen som tvinger noen til å bli i et forhold heller da 00:39, så det er høyst frivillig.

 

Selv forstår jeg ikke hvorfor folk som ikke gidder å bidra, folk som er egoistiske, folk som forventer at partneren skal ta alt ansvar for hjem, barn og stebarn, folk som snakker stygt til partneren, folk som er utro, folk som bare er opptatt av seg og sitt og folk som bare prioriterer jobben sin absolutt skal gå inn i forhold og dra andre ned med seg.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...