Hva gjør du hvis.... (sosial sammenheng)

[Anonym bruker]

Ok... et eksempel her.

 

Hvis du sitter rundt et bord i et selskap der det er noen du kjenner og noen du kjenner litt mindre. Du sier noe som er helt "normalt", men får liksom et rart blikk fra noen som kanskje ikke liker deg så godt. Eller kanskje er sjalu på deg for et eller annet. Hvordan reagerer du da?

 

Jeg har enkelte i svigerfamilien som har en tendens til å i blant fryse meg litt ut. (jeg har en stoor svigerfamilie), så jeg slipper heldigvis å treffe de så ofte. Men jeg synes det er litt vanskelig når det skjer. Det er ALLTID unge kvinner på min egen alder som gjør dette. Hvorfor må enkelte bitche litt? Jeg har aldri hatt behovet for å gi noen følelsen av å ha sagt noe teit. Selv om noen i blant faktisk sier noe teit ;-) Ønsker at folk skal føle seg vel i mitt nærvær.

[Anonym bruker]

Når noen sender meg rare blikk, himler med øynene eller gjør litt andre småfrekke ting så sier jeg høyt til vedkommende (høyt slik at alle hører det): "Var det noe du tenkte på?", "Eller hva tror du da", eller noe lignende.

Folk blir alltid litt satt ut når jeg gjør slikt:-)

 

(ikke at det skjer så ofte altså, men det hender og er like morsomt hver gang, hehe!)

[Anonym bruker]

Kanskje de rett og slett ikke liker deg!

[Anonym bruker]

Det ble litt for generelt til at jeg kan vurdere det. Hva slags ting ble sagt (diskuterer dere storpolitikk eller farger på gardinstoff?) og hva mener du er et rart blikk?

 

Jeg er litt miljøskadd av folk som sier de får rare blikk, eller som tolker ting inn i en sammenheng der det ikke hører hjemme. Bla er både min bror og min eksmann manisk-depressive. Det gjør at de kan si ting som "hun var kald i stemmen da hun svarte på telefonen, derfor la jeg på med en gang" osv. Altså tillegger folk meninger de ikke har og påstår at de sender stygge blikk når de sitter og ser normale ut. Så jeg veit ikke helt hva du mener med "bitche/ rart blikk" - det kan være du selv som føler noe som ikke er der?

[Anonym bruker]

Du har helt sikkert rett i at en i blant kan tolke ting i negativ retning ved en feiltagelse.

 

Men disse hendelsene skjer ofte med de samme personene gang etter gang, så da regner jeg med det ikke er helt feiltolkning fra min side.

 

Mulig jeg ga et litt for diffust eksempel. Men samtaleevnet kan være alt fra at vi snakker om barna våres eller at en snakker om noe en har opplevd sammen osv... Det kan være helt dagligdagse ting men så plutselig kan de samme personene veksle blikk eller nesten himle med øynene.

 

Jeg synes det er greit å høre om andre sine "metoder" for å takle når slikt skjer. For jeg synes ikke alltid det er like lett.

[Anonym bruker]

19:42

 

Hehe, det var ikke verst ;-) Får trene på å bli tøff nok til å gjøre det samme. Trene i speilet for eksempel ;-)

 

HI

[Anonym bruker]

overser det som regel og fortsetter å prate med resten av gjengen.

 

er ikke avhening av bekjente for å ha det kos.

[Anonym bruker]

19:44

 

Buuuurn! (tatt fra seventies show).

 

HI

[Anonym bruker]

Hvis det stadig er de samme menneskene som gjør det, som åpenbart mener ett eller annet om deg, så ville jeg ha holdt avstand til dem. Ikke satt meg nært dem ved bordet når jeg møtte dem i familieselskap osv. Og så ville jeg ha vært overstrømmende hyggelig hvis jeg var nødt til å snakke emd dem, bare store smil, og komplimenterfor frisyrene deres osv. Da får de dårlig samvittighet over å snakke stygt om deg.

19.44

[Anonym bruker]

Hvis det stadig er de samme menneskene som gjør det, som åpenbart mener ett eller annet om deg, så ville jeg ha holdt avstand til dem. Ikke satt meg nært dem ved bordet når jeg møtte dem i familieselskap osv. Og så ville jeg ha vært overstrømmende hyggelig hvis jeg var nødt til å snakke med dem, bare store smil, og komplimenter for frisyrene deres osv. Da får de dårlig samvittighet over å snakke stygt om deg.

19.44

[Anonym bruker]

jeg avbryter min fortelling og spør "Ja Emma, er du uenig eller har du fått rusk på øyet" Emma gjør det ikke en tredje gang, for å si det slik ..