mannen forelska i en annen...

[Anonym bruker]

Forelskelsen varte en måned, og han fortalte meg det like etter. (Jeg merket på han at han hadde vært så uoppmerksom en tid, og da jeg spurte fortalte han meg det.) Jeg får høre at hun la an på ham et par ganger, men at han hver gang sa det var uaktuelt fordi han er sammen med meg, men at han likevel gikk og var forelsket i henne. Da han oppdaget det, kutta han kontakten med henne, unngikk henne på jobben, og ba henne holde avstand. Og han fortalte meg om det da jeg spurte.

 

Det er noen måneder siden nå, men jeg kommer ikke over det. Han forsikrer meg om at det hele var en tulleting, som aldri streifer tankene hans lenger. Men jeg føler jeg har mistet noe viktig.

 

Går det an å gå videre etter dette? Er jeg helt askepott som tar dette så ille opp?

[Anonym bruker]

Jeg forstår godt hva du føler og hvordan du har det.

Men husk: Dette kan ramme deg også på et hvilket som helst tidspunkt i samlivet. Undersøkelser viser at de aller fleste forelsker seg / blir betatt av et annet menneske enn partneren i løpet av et lengre samliv - uten at det behøver å være alvorlig eller få store konsekvenser. Det er bare slik vi mennesker er skrudd sammen, rent kjemisk.

Han elsker deg, ellers hadde han ikke blitt hos deg. Men selvfølgelig - du ønsker at han skal ha de rette amorøse følelsene for deg også. I alle samliv er det vanlig at slike følelser går i bølgedaler.

Tips: gjør deg litt utilgjengelig og fjern for ham en stund, og se hva som skjer.

[Anonym bruker]

Jeg stillte spørsmålet her for litt siden, er det bare meg som er av den oppfatning at forhold og ekteskap kan komme seg ut av gjørma etter en knekk.

Da var det en tråd om en mann som ikke ville gifte seg, men fortsette som samboende, men når hun ble så lei seg, så snudde han, og ville gifte seg allikevel. Noen mente at forholdet var dømt til å mislykkes.

 

Nå spør du om du kan gå videre i froholdet, han har vært forelska i en annen. Han har vært fristet av en annen, smigret, men han elsker jo tydeligvis deg. Han har ikke forfulgt egen lykke, han har ikke faktisk gjort noe galt, han har følt noe galt. Men tydeligvis er det han føler for deg sterkere, han har handlet helt korrekt.

 

Jeg har selv opplevd svik i mitt forhold, jeg vet at man kan komme seg ut av gjørma. Jeg vet at man utvikler seg sammen, og jeg vet at av og til er det litt jobb med det. Jeg vet også at man får arr for livet, men man vokser på det også.

 

Din mann har ikke ødelagt tilliten din, han har vært ærlig og oppriktig og ikke skjult løyet og bedratt. Ja, det er vondt, det er vanskelig, og det er kommet en plett på noe som skulle vært rent og pent. Men skilsmissegrunn er det ikke, ikke i mine øyne. Tro ikke at gresset er grønnere på andre siden, og heller jobb for tiden fremover.

[Anonym bruker]

Takk for gode ord.

 

Jeg er skikkelig i tvil nå i kveld, jeg ser at han har vært så god han kan, og at verden er slik. Men det er helt forjævlig likevel.

[Anonym bruker]

Jeg har ofte et inntrykk av at menn har en "enkel" definisjon på det å være forelsket. Høres ut som han har vært betatt kanskje, men tror du er den han er forelsket i. Skjønner at det ikke er lett for deg. Når noen sårer deg, så sitter det dypere enn man skulle ønske. Vet selv at jeg hadde taklet noe sånt utrolig dårlig, selv om jeg så inderlig hadde ønsket jeg klarte å bare legge det bak meg. Men tenk hvor mye man har å kjempe for. Og det er sikkert ikke dumt å gjøre seg litt utilgjengelig. Han vet nok godt at det bare er deg han vil ha, men han glemte det kanskje en liten stund. Håper alt ordner seg for dere:)

[Anonym bruker]

Huff ja, jeg håper det samme, og jeg gjorde alt jeg kunne for at han kunne om definere det til en "fascinasjon" eller "betatthet", men han sto på at det hadde vært en forelskelse. At han tenkte på henne hele tiden. Men så var det ute av verden, og nå forstår han ikke at han var forelsket. Men jeg tenker, på et julebord om to år, og vil at han skal bytte jobb.

 

Jeg vet ikke hvordan man kan holde avstand i et liv som småbarnsforeldre, og jeg er enda reddere for at jeg ville bli helt kald innvendig og ikke klare å kjempe for forholdet dersom vi ikke hadde kontakt..

 

Faktisk gjør vi dette på en litt rar måte:

Siden han var så åpen om hvordan han hadde det, har jeg fulgt opp, og han vet det bestandig når jeg har vansker med dette.. Vi snakker liksom om alt, aner ikke hvor det bærer oss. Det vil si, jeg som aldri har vært et fnugg sjalu har blitt mistenksom. Leser mailen hans (leser de gamle mailene han og hun skrev til hverandre i forb med jobb den på den tiden forelskelsen var om og om igjen) og forteller ham det etterpå.

 

Er vi helt på jordet? er vi for åpne?

 

 

[Anonym bruker]

Det kommer jo litt an på hva du ønsker. Ønsker du at han skal føle den samme forelskelsen i deg igjen? Forelskelse springer jo som regel ut fra spenning. Der kan for mye åpenhet kanskje være et aber.

Ønsker du at han elsker deg, og bekrefter det? Det gjør han allerede, ved å bli. Ønsker du garanti for at han aldri får slike følelser for noen annen igjen? Den garantien er umulig, både for deg og han. Hvordan velger du å takle det?

[Anonym bruker]

HI. Jeg vil bare bli kvitt den vonde kvalmen i magen. Er dårlig på å rasjonalisere. Klarer visst ikke ha noen strategi annet enn impulsens. Huff, det høres ikke bra ut når jeg ser det svart på hvitt, men det er sant.

 

 

Vi går lange perioder uten å snakke om det, men så skjer det noe som gjør at jeg blir utrygg igjen, og jeg tar det opp på ny.

 

Skitt. Jeg er visst helt livsudyktig.

 

Setter veldig pris på å få disse synspunktene dere har. Jeg undersøkte på nettet om man kom over slikt, og enkelte steder sto det at man aldri blir ferdig med det. Men nå får jeg håp om at jeg kommer til å glemme det.

 

 

[Anonym bruker]

Min første tanke Hi, er: "Wow, for en mann du har!" Han har vært betatt av en annen dame, og har hatt full anledning til å "følge" denne forelskelsen - enten ved å være utro eller starte et lengre forhold med henne. Jeg tror faktisk at de aller fleste menn (og kvinner) ville gjort dette.

 

Men mannen din, han gjorde det eneste riktige: Han kutta kontakten og ba vedkommende holde seg unna. RESPEKT! Nesten så jeg får tilbake troen på menn:)

 

Det er, som andre skriver over her, veldig vanlig å bli betatt av andre enn den man elsker og er sammen med. Faktisk sies det at det er noe de fleste må regne med å oppleve.

Det er hva man GJØR med disse følelsene som er avgjørende. Noen dyrker dem og lar dem bli en stor greie. Da går det sjeldent bra. Mens andre gjør som mannen din: Tar avstand fra dem og nekter å la dem ødelegge det samlivet man allerede har.

 

Når det er sagt, så forstår jeg også at dette er veldig vondt for deg. Det er aldri moro når den du elsker faktisk kan få følelser for andre, enda så overfladiske og kortvarige de følelsene måtte være. Du har all mulig grunn til å være lei deg, og mannen din må tilpasse seg for at du skal "komme deg" igjen.

Men jeg håper og tror at når dere har ridd av denne stormen, så har du sterkere tillit til din mann enn noen gang. Han var ikke utro når anledningen var der engang, med en kvinne han til og med er betatt av, og han har fortalt alt til deg. Dette vitner om en mann med prinsipper som aldri vil la noen komme mellom seg og kvinnen han elsker.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

mannen din har så mye sterkere følelser for deg, at den forelskelsen ikke ble noe han ville gå videre med. men, skjønner alikevel at du føler eller har følt deg truet. du gjør alt et riktige nå, sørger, bearbeider, snakker med mannen din, bruker tid på dette, så går det over og tilliten vinnes tilbake. ta godt vare på deg selv, når en føler seg litt nede og trist og er skuffet over andre, kjøp deg noe nytt, tren, plei deg selv. syns at dere har gjort det helt riktige å snakke om dette. det er virkelig det som gjør om et forhold fungerer eller ikke at man kan sankke om ting, spesielt de vansklige tingene. modig av han å inrømme dette, og tøft av deg og gå igjennom dette følelsesmessig og jobbe med det så bra som du gjør. smerten går over skal du se:)

[Anonym bruker]

HI. Jeg vil bare takke alle sammen for at dere deler tankene deres. Det er godt å lese hva andre tenker. Når man sitter og har panikk er det ikke lett å få overblikk: Jeg veksler mellom å tenke at jeg aldri kommer over det, og at jeg er en skikkelig fisefin snurpe som ikke kan la det slippe.

 

Han er så lei seg for at jeg sørger over det igjen, har nemlig hatt en lang og god periode nå. Faktisk så tok jeg rådet fra forrige anonymet, og gikk og kjøpte meg to nye bluser i dag. Hjelper å føle seg fin, selv om det ikke er der skoen trykker først og fremst.

 

Jeg vet ikke hvor lenge jeg kommer til å være trist over dette, men livet er langt, og dette må gå.

Takk igjen alle sammen for refleksjonene.

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke klart å ta det så fint iallefall.

Hvorfor blir mannen din forelsket i en annen når han er sammen med deg?

Jeg er ganske sjalu av meg, han ikke stolt på min mann jeg. Men det er meg. Jeg velger å ikke være naiv..

Men det kan jo være mannen din bare var litt "betatt" av denne damen, menn er ikke så flinke til å sette ord på ting.....

[Anonym bruker]

HI her. Huff, nei, ingen kan vel påstå at jeg har tatt det "fint". Det ligger der og gnager. Vi har vært sammen svært mange år, og det er første gang det skjer. Det er forjævli at det må være sånn, men så er det visst sånn, at det skjer med mange. Går og sier til meg selv at jeg skal bli voksen.

[Anonym bruker]

 

Fint at du har en mann som er ærlig med deg, og som fortalte det.

Ærlige mennesker skulle det vært flere av.

 

Ja, menn kan være litt enkle når det gjelder forelskelse. Grunnene kan være flere.

Det kan f.eks. være at han fikk en type oppmerksomhet som han ikke har fått fra sin kone/samboer på en stund.

Det kan f.eks. være at hjernen "motarbeider" en slitsom tid ved å "flykte" litt fra hverdagen.

 

Og siden han var så ærlig å fortelle deg det, er han helt sikkert ærlig når han sier at det har gått over.

[Anonym bruker]

Uff, jeg føler meg deg. Jeg tror jeg også hadde følt at vi hadde mistet noe. For meg føles nesten det å bli forelsket i noen andre verre enn om han skulle hatt sex med noen andre.

 

Du har fått så mange kloke råd og fine tilbakemeldinger her, synes jeg. Vil bare si at jeg tror dere klarer dere gjennom dette.

Selv om det føles som et svik (og på en måte er det) så har i alle fall mannen din nok av respekt for deg!

 

Jeg har aldri fortalt det til noen, ikke mannen heller, men jeg var i en lignende situasjon, bare at det var jeg som ble betatt av en annen. Jeg vet ikke helt om jeg var forelsket, men det kunne nok minne om det i alle fall.

Jeg har aldri vært utro mot mannen min, og var ikke det da heller, vi gjorde ingenting "galt" og møttes aldri på privaten. Men jeg følte meg grusom som fikk sånne følelser for en annen.

 

Det rare var at jeg følte AKKURAT det samme for mannen min mens dette pågikk. Jeg var ikke mindre glad i ham, kunne ikke tenke meg å skilles, gjøre noe som kunne såre ham osv.

Jeg unngikk også han det var snakk om, og så forsvant det bare av seg selv. I dag forstår jeg ikke hva det var jeg tenkte på.

 

Jeg tror kanskje bare at jeg savnet litt den der "forelskede"følelsen man har i starten av et forhold. Kanskje mer det enn at jeg faktisk VAR forelsket i ham. Så når jeg da fikk positiv oppmerksomhet fra en annen, spant jeg videre på de følelsene, om du skjønner. Ganske barnslig, altså.

 

Men jeg er jo så glad i mannen min, og vil aldri bytte ham ut eller gjøre noe som kan føre til det. Jeg tror mannen din har det på samme måte, og det står stor respekt av at han faktisk var ærlig mot deg.

[Anonym bruker]

He he... ja jeg synes du er litt askepott, men du kan vel styre den følelsen like lite som han kan styre at han ble betatt av en annen. Synes mannen din har vist ryggrad og har vist seg å være en du virkelig kan stole på :-)

 

Nå er jo jeg en gammel røy og jeg hadde helt sikkert blitt fryktelig lei meg om mannen min hadde blitt forelsket i en annen, men jeg regner med at det kommer til å skje oss begge i løpet av et langt samliv og da ber jeg til gud at vi klarer å være så sterke og fornuftige som din mann og satse på det som betyr mest for oss

 

He is a keeper!!!

[Anonym bruker]

14.20

 

At du må bli voksen? Hva mener du? Du har da ikke gjort noe galt nei.

Dog jeg tror det er helt normalt at man kan bli betatt av andre ja, det har jeg også blitt. Men ikke forelsket...kanskje mannen din bare ble betatt...håper dere har pratet ut om dette............

[Anonym bruker]

Skjønner at det føles vondt, men han har opptredt fint og jeg syns du må vokte deg vel så du ikke analyserer og prater problemet større enn det allerede er. Mener selvfølgelig ikke at du skal tie det ihjel og legge lokk på følelsene dine, men i blant kan et problem vokse om man bruker mye tid på å tenke på det og snakke om det. Bruk heller energien på å komme dere videre.

 

Er heller ikke helt enig i tipset om å gjøre seg utilgjengelig for liksom å bli mer "spennende". Det blir vel i overkant kunstig i et vanlig samlig med unger og alt? Og det er slett ikke alle som er skrudd sammen slik at jaktinstinktet våkner dersom man blir avvist. Noen blir tvert i mot såret.

[Anonym bruker]

HI til 14.20 Jada, vi har pratet og prater kontinuerlig. Han sier han var forelsket, ikke bare betatt. Med "å bli voksen" så mener jeg å akseptere at det at partneren kan falle for en annen kan skje. Skal man leve sammen fra man er 25 til 95 må man nok tenke det kan skje både den ene og den andre. Hadde bare ikke trodd det skulle bli meg!

[Anonym bruker]

HI til 14.43: Det er litt rart, men jeg synes faksisk sex med en annen hadde vært verre enn dette. Dette kan jeg liksom forstå på et vis.. Vi har vel hatt våre utfordringer i forkant av dette, og jeg ser min egen rolle i det et sted også. Men ja, et svik er det.

 

Interessant at du var forelsket i mannen din samtidig, følelseslivet er kompliserte greier... Takk for nyanseringen. Skal tenke over det.

[Anonym bruker]

HI: ja, det der er en fare. Å prate noe større enn det var. Problemet finnes jo ikke for ham lenger, men for min del er det litt annerledes..

 

For min del egner ikke slike jaktinstinktleker seg heller, som du. Vi har egentlig aldri drevet med spill, her er det barnlig tiltro og åpenhet fra ende til annen. (må nesten le av det.)

 

[Anonym bruker]

HI. Tusen takk. Skal spare ordene til neste gang jeg får en nedtur.

[Anonym bruker]

Askepott er helt enig. She's keeping him

[Anonym bruker]

Her holder jeg med 1445!

Ikke lett situasjon, men mannen til HI gjorde det rette.

Så er det om man kan gå ut av det med hevet hode, og prøve å ikke straffe ham unødig selv om det er god grunn til å være såra.