Grensesetting/ konsekvenser/ "straff" for 2-3-åringer - hva funker for dere?

[Anonym bruker]

Har en jente på 2,5 som nettopp har blitt storesøster.. Så en god blanding trass, sjalusi og kjedsomhet (er hjemme med meg) er blitt en utfordring for mor.

 

Hun gjør gjerne det motsatte av det jeg sier, og sier jeg "nei" til noe fortsetter hun bare. Mangler liksom litt respekt for sin kjære moder;) Har truet med å nekte henne barnetv og lignende, men ikke bestandig det funker.. Mye hyl og skrik også, spesielt hvis hun ikke får lov å gjøre noe hun ikke skal (kaste ting/ slå/ røre lysbryteren etc.)..

 

Hva funker hjemme hos dere?

[Gjest yrild]

Truing tror jeg er helt bortkastet, er ganske sikker på at de ikke forstår sammenhengen...

 

Vi prøver bare å være veldig konsekvente (blir helt klart noen lsbryterkrangler... he he) og også avlede. I tillegg er masse aktivisering viktig, noe som sikkert ikke alltid er så lett når du har en liten en i tillegg.

 

Lillemann er 2 og 2mnd og er også hjemme med meg, men han har "besøk" (jeg er dagmamma) to ettermiddager i uken av en gjevngammel venninne og vi er to ganger i uken i åpen barnehage.

 

Fulle dager med selskap kun av meg og en baby hadde vært grusomt slitsomt både for meg og ham.. og de dagene vi er alene er vi mye ute i tillegg til at han hjelper til med å handle etc.

[Trollemor75]

Foreløpig har vi få "konsekvens" ting, det er at en leke eller bok som blir kastet blir lagt på toppen av en hylle frem til dagen etter. Høyt nok til at han ikke rekker den, men synlig. Vi sier at leken/boken er borte for dagen fordi den skal ikke kastes.

 

Første gang syntes han det var morsomt og kastet omtrent alt han eide i samme slengen. Ble lite leker resten av dagen, men han skjønte tegningen. Nå kaster han ting bare når han er trøtt eller irritert, da sier vi at det er lov å være sur, men ikke å kaste ting. Og tar leken bort.

 

Han er bare 2, men det ble mange bulker på parketten etter hvert.

 

Ellers, hvis han tuller med maten eller stikker av under et måltid (vi har fjernet bøylen på TrippTrappen), erklærer vi måltidet over og rydder bordet med en gang. Han får ikke lov til å komme og gå fra bordet, da griser han for mye. Også det er blitt bedre etter at vi ble konsekvente.

[Mjølkekua]

Forsøkte meg med et innlegg på skravle om skøyter det samme... Men her er det vesla det går utover. Han er SJALU, og det har i det siste ført til destruktiv atferd, hvir han dytter og slår lillesøster. Det er liksom det verste, for han vet st han får oppmerksomhet på den måten. Kan ikke overse det når han er slem... Han er en ekstremt aktiv gutt, og jeg sliter med å aktivisere han. Han får heller ikke rette utfordringer i bhg (han skal bytte over sommeren), og jeg tror han blir rastløs av det.

 

Godt å se at jeg ikke er helt alene om dette, selv om det kommer til utløp på forskjellige måter. Trenger også råd.. :-z

[Itsrejk]

Oj. Ja, jeg skjønner du har fått en utfordring nå. Krevende med bebis og toåring samtidig. Gratulerer med minstemann forresten!

 

Min yngste ble to i januar. Vi har innført konsekvenser på uønsket oppførsel, men kun av den direkte typen. Som Trollemor nevner - er det tull under måltidet avsluttes det. Har prøvd et par ganger å sette ham i trappa (blitt brukt på storebror en sjelden gang). Trappa er rett ved bordet, men han skjønner at han blir fjernet fra måltidet og oss, og blir lei seg. Etter en liten stund (kanskje et minutt) spør jeg om han skal sitte fint, og hvis han sier ja får han en sjanse til. Da sitter han som regel fint. Hvis det blir mer tull avsluttes måltidet for hans del. Erfaringsmessig tuller han mest under måltider hvis han ikke er sulten. Er han sulten spiser han fint, og sitter rolig. Når han da er mett sier han takk for mat og går fra bordet.

 

Med storebror og hans venner som forbilder hender det han prøver ut litt voldsom lek, feks finner et "sverd" (hva som helst som er litt langt) og slår på møbler og sånt no. Da får han en advarsel (l"ek fint - hvis du slår med leken må mamma ta den"). Hvis han da fortsetter tar jeg leken. Samme med bøker eller annet som blir brukt uvørent.

 

Av og til hender det også at han må fysisk bæres bort fra en situasjon, uten at jeg kommer på et konkret eksempel her.

 

Avledning bruker vi aktivt, gjerne sammen med konsekvens. "Når du slår med leken, må mamma ta den. Kanskje du skal leke med legobilen din?"

 

Som yrild tror jeg trusler om barnetv-nekt osv ikke har noe for seg til så små unger, med mindre det er en konsekvens av at hun kaster leker på tv'n når barnetv pågår... Direkte sammenheng mellom handling og konsekvens, og umiddelbar iverksettelse av konsekvensen - det må skje der og da, sånn at de skjønner hvorfor.

 

Men det er ikke lett alltid, dette...og jeg misunner deg ikke å være hjemme på fulltid med toåring og baby. Kanskje søke barnehageplass?

 

 

 

 

[Squirrel79]

Jeg signerer det de andre skriver over her.

Her jobber også vi med direkte konsekvens på mini som akkurat har fyllt to år.

 

Om han slår gaffelen i bordet gjentatte ganger sier vi at om han gjør det en gang til så tar vi den fra han. Og det gjør vi også om han fortsetter. OM han tuller med maten så sier vi at om han fortsetter må vi sette han vekk fra bordet. Generelt har han blitt mye bedre etter dette.

 

Samme når han leker. Hvis han slår et eller annet på vinduet gir vi også en advarsel. Om han fortsetter tar vi fra han det han slår med. Avledning funker også. "Se der, der er jo..... "

 

Men det skal sies at vi generelt har en veldig snill gutt som er veldig aktiv og er kjempeflink til å leke selv. Det tror jeg er et resultat av at vi er alltid konsekvente med han.

[Trollemor75]

Som Squirrel79 og andre over sier, det er veldig viktig med advarsel delen så barnet vet hva som kommer.

 

Hvis han ser ut til å være på vei til å kaste en leke, sier vi "Trollet, du skal ikke kaste xxx". Om han gjør det likevel, tar vi det fra han uten noe mer spetakkel (fra vår side i hvert fall) og forklarer hvorfor. Og viser klart at det at vi misliker en handling ikke betyr at vi ikke er glad i han.

 

Vi har en veldig fyrig liten gutt (det må være mine latinske gener), og jeg prøver å sette ord på følelsene hans og si at det er ok å være sint, bare ikke ok å være voldelig eller ødelegge ting. Fordi han ikke klarer å besinne seg har vi bestemt oss for å vente med søsken til han har fått bedre språk og selvkontroll.

[Lykkelig smil]

Det som funker best på vår 2 åring er å sitte i trappa 2 min, så be om unnskyldning for det som har blitt gjort, klem også ferdig med det.

 

Å være konsekvent er veldig viktig, men noen ganger vanskelig:) Lykke til:)

[Anonym bruker]

Takk for svar:)

Grunnen til at jeg er hjemme med henne er at vi snart flytter. Skal søke barnehageplass der vi skal bo om en 14-dagers tid..

 

Jenta mi skjønner veldig mye, så når jeg sier at det ikke blir barne-tv hvis hun ikke er snill, så slutter hun som regel. Det som også er problemet er han hun kaster ting som ikke er hennes, Blir liksom ikke det samme å legge vekk et blad eller en penn som er min. Hun kan finne på å kaste puta som jeg bruker under lillegutt når jeg ammer.

 

Men veldig greit å høre hva andre gjør, man blir jo litt rådløs enkelte ganger:)

 

HI