samboeren min er nesten alltid syk..

[Anonym bruker]

Veldig ofte feiler det ham noe, endten fysisk eller psykisk.. Han blir alltid så fryktelig dårlig når han er syk også..

 

Og alltid er det en unnskyldning for å ikke gjøre ting.. skal gjøre det i morgen er en ekstremt mye brukt frase her i huset.. Men det blir sjeldent gjort "i morgen"...

 

Han er sliten og trøtt og sover mye på dagtid og når barna er hjemme etter bhg.. Og viss han er opplagt så må han en tur ut..

Og etter at barna har lagt seg så er han plutselig såå opplagt og ikke trøtt og kan sitte på fb og msn laaaangt utover natta...

 

 

 

I dag er jeg hjemme fra jobb pga sykdom selv og vi hadde avtalt å prøve å lage en timeplan for han og bruke dagen litt effektivt.. Men han har stort sett sovet til nå siden han var oppe halve natta og spilte poker.. og da jeg prøvde å vekke ham for en halvtime siden så klagde han på at han var syk.. voooondt i magen plutselig....

 

begynner å lure på om han lurer meg siden han aldri er syk når det

er noe gøy som må gjøres..

[Anonym bruker]

Hvor lenge har han vært slik da?

 

Høres ut som en meget lat mann du har... hadde ALDRI giddet...

[Anonym bruker]

"Familieskulkere" kalles sånne. Reis bort en uke selv, og ikke ta telefonen når han ringer og spør hvor bleiene ligger. Han er jo helt klart en simulant.

[Anonym bruker]

Høres ut som min samboer dette. Bare han har sykemeldt seg og sier til folk at han er i farspermisjon fordi han er flau av å si til andre st han er sykemeldt ugjen

[Anonym bruker]

Jeg har ingen steder å dra, så det er ingen mulighet.. dessuten har jeg jo en jobb jeg må gå til..ikke bare å reise sin vei da,,,

 

Han var ikke sånn da han jobbet.. Han var sykemeldt, men går nå på aap for å omskoleres via nettstudie.. Han var veldig positiv til dette i starten..Men det tok jo nærmere et års tid fra han kompå aap til han kunne begynne å studere,og det var i denne perioden alle desse uvanene kom (sove lenge, være oppe lenge, konstant trøtt og sliten, osv)..

 

Han er riktignok ikke helt frisk, men mye av dette er jeg HELT sikker på skyldes latskap og manglende motivasjon...

 

Forholdet vårt har flere ganger nesten tatt slutt pga dette og noen andre problemer.. føler at følelsene mine for mannen har blitt mer og mer lunkne til mindre han tar ansvar for vår fremtid...

Han lyver sånn til meg... lover gull og grønne skoger.. jeg må bare vente til "i morgen"...

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke gått med på det.

Da hadde jeg heller vært alene og så måtte han ha tatt seg av sitt eget liv.

[Anonym bruker]

Dette er typiske tegn til depresjon! Det er ikke noe å tulle med....

Og verre blir det om du presser ting på han, eller kjefter på han. Ive been there.

 

Be han ta seg en tur til legen og be om terapi! Det er vondt og unødvendig å gå slik.....

[Anonym bruker]

Han tar antidepressiva og jeg vet han er syk..

men han har dessverre gjort meg syk på veien også... føler oftere og oftere at angsten og depresjonen trenger på hos meg og... Føler at han gjør så mange ting på bekostning av meg...

[Anonym bruker]

Da burde dere begge gå til samtaleterapi, både sammen og alene. Du burde ta tak i dette så fort som mulig, for jo lengre du venter jo verre blir det for dere begge.

[Anonym bruker]

Vi har gått til samtaleterapi i ca et halvt år nå..i begynnelsen gikk det veldig bra.. men så etter jul har det bare gått nedover med oss..

 

Jeg har prøvd å gå til lege for å få hjelp, men følte jeg ikke ble tatt alvorlig.. Fikk ingen henvisning videre, bare beskjed om å ta kontakt etter et par mnd for å se hvordan ting går..

 

 

[Anonym bruker]

Depresjon er "smittsomt." Ikke noe poeng i at du skal ofre deg og ødelegge livet ditt, samme hvor "synd" det er på ham. Ikke la ham juge og ikke godta at han snur døgnet. Da opprettholder han jo et mønster som gjør sykdommen sterkere. Dette vet jeg, har prøvd selv. Normale vaner og normal døgnrytme er del av "kuren".

[Anonym bruker]

PS: det går jo ikke an å skylde på "vondt i magen" med en gang noe kreves, for mageonde er ikke noe som følger med depresjonen! Da bare utnytter han situasjonen og koker spikersuppe på sykdommen sin.

[Anonym bruker]

Det er jo tydelig at han er trøtt på dagen fordi han sitter oppe hele natta og da er det lett å føle at man ikke er i form.

Hadde min mann holdt på slik hadde jeg blitt sint, vent min ex mann holdt på slik. det er nå en av grunnene til at han er en ex. Han hjalp ikke til med noe fordi var det ikke noe han hadde lyst til så var han syk. han satt opp hele natta å spilte så orket han jo ikke å ta sin del med barna og huset på dagen. og så forventet han på toppen at jeg skulle dulle og stelle med han og syntes synd på han når han påsto han var syk.

Testet han noen ganger, når han sa han var så syk og bare orket ingenting kunne jeg en stund etterpå spørre om vi skulle gjøre noe som tar en del energi men som jeg visste han likte. Da var han plutselig ikke syk lengre. Mekelig det der.

Depresjon muligenes men noe han nektet å gjøre noe med. Nektet å legge seg i normale tider, nektet å gjøre ting som han syntes var kjedelig, akkurat som om jeg syntes klesvask og oppvask bare var så gøy.

Tok vel kaka da jeg nesten ikke klarte å løfte hue fra puta med feber på over 39 og alikevel måtte komme meg ut av senga og ta meg av 2 små barn fordi han hadde så vondt i hodet at jeg kunne da ikke forvente at han skulle opp av senga.

 

Kjenenr jeg er glad for at han er en ex selv om jeg jo må ta meg av allt med brn og hus nå også.

 

Føler med deg HI, jeg ville forlangt enten at han fikk lege oppfølging eller så fikk han skjerpe seg.

[Anonym bruker]

høres ut som om han har lite selvinnsikt og sykdomsinnsikt, og rett og slett har gitt opp(for en stund ihvertfall). dette er jo ikke bra. skjønner at du er frustrert og vurederer å gå. hadde nok stilt krav, selv om han lider av depresjon. kan han f.eks skifte antideppressiva, eller øke styrke, høres ikke ut som medisinen hjelper tilstrekkelig. kan han få hjelp på f.eks distrikspsykiatriske senter, dagtilbud? altså han må aktiveres. yrkesrettet attføring? en ting er helt sikkert, du kan ikke behandle han. han må få hjelp som han oppsøker selv. hadde jeg vært deg hadde jeg vurdert å gått i fra han på det sterkeste hvis han ikke hadde lagt noen planer for hvordan han skal komme seg opp av gropa. hvor lenge har dette vedvart? en kan jo overleve noe i et år to men flere år, nei hadde ikke klart