Gå til innhold

Flere som skal be om Keisersnitt?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg kommer til å gråte og be på mine knær om å slippe ks. Har født vanlig og med ks, og fy hel**** til smerter med ks i forhold. Også blir man så sykelig i lang tid. Med vaginalfødsel så gikk jo smertene over når barnet var ute. Og jeg var opplagt og i topp form med engang.

 

Det var medisinske grunner til ks jeg tok. Men jeg nekter å føde om jeg må gjøre det med ks igjen... Jeg har mareritt om det... (Skjønner valge andre veien om man opplever en like fæl vaginal fødsel, men mine erfaringer er at vaginal var best)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor opplevde du ks'et som så smertefullt? Var det noe spesielt som skjedde? Var det selve forløsningen som var så vond, eller var det smertene i etterkant?

 

Jeg kjenner nemlig flere som har født både vaginalt og med ks, og alle sier de foretrakk ks ift smerter både under og etter, og de fleste kom seg fortere etter ks enn vaginal fødsel. Noen av jentene har hatt tøffe vaginale fødsler med mye smerter etterpå, men noen av de har hatt ganske normale fødsler som de sammenligner med.

 

Jeg tror man skal være forsiktig med å generalisere rundt dette med fødsler, da det er så individuelt. Har hørt om jenter som har forferdelige vaginale fødsler og om de som har fine, og det samme gjelder sikkert for ks. Det kan oppstå komplikasjoner med begge metoder, og man kan få problemer i etterkant uansett hva man velger. Og noen har lette fødsler uansett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal for øvrig søke om keisersnitt når jeg skal føde nummer 3.

 

Den første fødselen gikk "åt skogen", med vakumforløsning og totalruptur. Forferdelig opplevelse hvor de klippet meg opp uten bedøvelse og det føltes som de rett og slett torturerte meg. Kan ikke beskrive det bedre. Var en helt ekstrem smerte, som ga meg mega traumer. Ble sydd i ca 1 time etterpå, og var helt kake i underlivet. Hadde ekstreme problemer i etterkant, med sting som tok flere måneder å løse opp, men som de ikke kunne ta bort da de satt i de innerste lagene i huden (og måtte ev operere de bort).

 

Med nummer to gikk jeg til samtaler på sykehuset, men ønsket ikke ks. Gjorde masse forberedelser for å unngå at det samme skulle skje igjen, og valgte "naturlig" fødsel uten epidural, da de trodde det var derfor det gikk galt første gangen. Fødte med Lamaze metode, og hadde ingen smerter frem til full åpning, men utpressingen gjorde jo ekstremt vondt. Var litt ut-av-meg-selv da. Men til tross for alle forholdsreglene etc satt den lille fast igjen! Ville ikke komme ordentlig ned fødselskanalen, og hjerterytmen gikk ned. Hørte jordmoren si at nå må vi ringe gyn... IKKE F.... tenkte jeg og presset på, og heldigvis kom ungen ut sekunder før det ble sugekopp! Men igjen masse rifter og nok en time med sying. Jordmor klarte ikke sy ordentlig pga arrvevet fra sist, og det blødde noe ekstremt og hun så dårlig... I tillegg hadde jeg nesten mer vondt etter at ungen var ute enn under riene. Jeg fikk ikke lov til å skifte stilling, men måtte ligge med beina i beinholdere i over en time, til tross for inval. bekkenløsning. Vet ikke helt hva som skjedde, men ble nærmest lam i flere uker etterpå. Bekkenløsningen (eller hva det nå kan ha vært) ble mye verre og jeg kunne ikke gå på lenge. Kunne ikke gå trilleturer på over et halvt år etterpå. Under svangerskapet var jeg faktisk mye bedre.

 

Har fremdeles problemer med lammelser hver gang jeg har noe i skjeden, f.eks. tampong, eller etter sex og etter GU (hvor de har instrumenter i skjeden).

 

Tør ikke føde vaginalt da jeg to ganger har hatt babyer med navlestreng rundt halsen som har satt fast og fått dårlig hjerterytme. To ganger har det vært på nippen. Og to ganger har det endt dramatisk med masse rifter. I tillegg er jeg livredd for at jeg skal bli helt lam hvis noe så stort som en baby skal gjennom fødselskanal og skjeden min, når jeg ikke engang kan bruke tampong!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, søknaden er allerede sendt (fra fastlegen min). Forrige fødsel gikk så langsomt og stoppet tilslutt opp pga for trangt bekken. Lillegutt hadde en betydelig fødselssvulst i hodet pga press mot bekkenet etter riene. Han kom rett og slett ikke NED. Fastlegen mente det var grunnlag for å søke.

Lykke til!:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei :)

 

Jeg SKAL ha keisersnitt denne gangen, da det gikk skikkelig til dundas forrige gang. 5 dager vannavgang med ikke festet hode. Igangsetting hver dag, for så å ende i et dramatisk hastesnitt. Ønsker såklart å føle meg som en urkvinne og ha en vaginalfødsel, men det funka slettes ikke forrige gang, og jeg vil rett og slett ikke gjøre det der en gang til.

 

Når må legen søke om det? Var hos legen på fredag, men han så til å tro at jeg bare kunne si ifra rett før fødselen?!

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du skal føde på Ullevål i Oslo tror jeg det er lurt å søke så fort som mulig, siden det er så vanskelig å få fødeplass (pga overfylt/kaos). Det sa hvertfall min lege. Vet ikke hvordan det er andre steder. Høres ut som du også har god grunn for å få det innvilget.Lykke til!:)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff så triste fødselshistorier. Min vaginalefødsel var jo smertefull når det kom til rier. Men selve utpressingen var behagelig, og jeg var sååå opplagt etter fødselen. Var ute og gikk meg en 4timers gåtur da sønnen min var 3 dager. Og følte meg helt topp!!!

 

Med ks så hadde jeg noen helt jævlie smerter i 3uker etter. Jeg kunne ikke stelle datteren min alene på en uke, og jeg kom meg ikke på do alene engang på 3 dager. Det svei så sinnsykt i såret og jeg klarte ikke å reise meg opp uten intens smerter. Og dette var mens jeg enda fikk smertestillende. Så min opplevelse gjør at jeg ikke kan begripe at man velger ks for å "slippe" smerter. Selve ks hadde gått så fint sa legene, og jeg fikk ingen betennelse eller slik i såret. Så jeg har virkelig skrekken hvis jeg må tvinges til ks denne gangen og. Føler jeg vil snike meg vekk og føde i fred i stedet. (Ikke at jeg vil gjøre det, men så mye frykter jeg det).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det er så mange som vil ha KS for å "slippe smertene", men fordi det har oppstått komplikasjoner ved tidligere fødsler, ev. at man har totalt fødselsangst. De som har fødselsangst er vanligvis ikke egentlig redde for selve smertene, men det er oftest andre ting som gjør dem redde, f.eks. rupturer eller selve fødselssituasjonen.

 

Så vidt jeg skjønner av innlegget ditt gikk KS'et ditt helt etter planen, og det var ingen komplikasjoner. Da er det jo litt bekymringsfullt å høre at du hadde så mye smerter. De jeg har snakket med har ikke hatt særlige smerter og opplevd at de var i bedre form etter KS enn vaginal fødsel. Var det planlagt eller hastesnitt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Søknad om keisersnitt blir nok sendt her ifra også. Sist gang endte det med haste- ks etter 15 timer i meget tøff fødsel. Ble i etterkant bekken-målt, kan føde barn på inntil 1,4 kg. Så her er ikke det så mye å diskutere.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...