Fornuft mot følelser?

[Anonym bruker]

Er det noen som har vært i en situasjon hvor de må velge - høre på fornuften eller følelsene?

Jeg har klart å forelske meg, og han i meg. Men vi er begge i forhold. Jeg vet at dette er galt, så jeg trenger ikke alle de sure og nedlatende kommentarene som ofte kommer her. Jeg er glad i samboeren min, men det er bare vennskap igjen i forholdet. Nå har jeg truffet en mann som jeg har forelsket meg i. Han er vidunderlig og jeg har store vanskeligheter med å holde meg borte fra ham - ikke fysisk, men med meldinger, snakke sammen og bare være i nærheten av han.

Skal jeg være fornuftig og fortsette i forholdet mitt selvom det for min del er vennskap? Eller skal jeg høre på følelsene mine og bryte ut?

Vi har to barn sammen (begge under skolealder) som jeg føler at jeg bør ta hensyn til. Men i hvilken grad er det best for dem at jeg er sammen med pappan deres og ikke er lykkelig selv i forhold til om vi ikke er sammen og jeg er lykkelig? Må jeg velge mellom meg selv og barna?

[Anonym bruker]

Tja, et vanskelig dilemma som kun du kan ta en avgjørelse på.

 

Du bør tenke deg godt om før du tar et så alvorlig valg som å bryte ut av et forhold med 2 barn pga en annen mann. Er det spenningen nå som gjør at du omtaler det som forelskelse? Du er vel klar over at hverdagen også kommer med denne nye mannen? Med mine og dine barn, og forsmådde ekser som dere begge må forholde dere til. Det kan føre til mange konflikter i det nye forholdet, om du velger å satse alt på denne mannen. Kanskje er ikke gresset grønnere på den andre siden, når hverdagen kommer så kommer de samme problemene: krangel om penger, krangel om husarbeid osv i tillegg til alle de andre typiske "fallgruvene" med mine og dine barn, ulikt syn på oppdragelse osv osv.

 

Ikke for å svartmale for deg altså, men dette er ting du bør tenke nøye gjennom for du tar en så viktig beslutning.

 

På den annen side, om du føler at dette er det rette, så vil du kanskje angre resten av livet om du lar denne sjansen gå fra deg? Kan du leve med det? Hvis du er så forelsket i en annen mann, er det da noe poeng å holde sammen med din nåværende mann?

 

Jeg har ingen svar til deg, det er bare du som kan ta denne vanskelige avgjørelsen. Men vær så snill å tenk deg godt om, uansett hva du velger så vil det gi konsekvenser!

[Anonym bruker]

Nå er ikke jeg akkurat objektiv, da eksen min forlot meg med 3 barn fra 0-4 år. (ikke til fordel for en annen, så vidt jeg vet, men enn dog...)

Men om jeg setter meg selv ,og det at jeg savner han, til side, så ser jeg klare reaksjoner hos barna. Eldstemann spør han hele tiden hvorfor han ikke vil bo sammen med oss mer, de to eldste savner den de ikke er hos, og har vist div. reaksjoner i barnehagen. Det er snart 1 år siden han dro, men barna viser tydelig misnøye ennå.

 

Men det er klart, er det et destruktivt forhold med masse krangling, bråk og disharmoni så er ikke det bra for barna å leve i en slik familie. Men om det bare er fordi følelsene er slunkne eller du kjeder deg i forholdet, så mener jeg du skylder barna dine å ihvertfall prøve ALT for å gi dem mulighet til å vokse opp med kjernefamilien. Som dr.Phil sier; når man har barn, skal man virkelig ha fortjent seg en vei ut av forholdet.Man kan ikke bare snu og gå, kun for egen vinning. Men det er ikke noe fasitsvar på dette. Jeg gjorde det samme mot min første eks, forlot han til fordel for en annen. Datet i noen måneder før den nye mannen dumpet meg. Så da hadde jeg ødelagt familien min, ødelagt for eksen og datteren min, for noen måneders lykke. Kan med hånda på hjertet si at det ikke var verdt det, spesielt ikke når jeg ser hvordan datteren min sliter med ny stemor, og jeg nå sitter her som en dumpet alenemor med mange små barn. Skulle virkelig ønske jeg hadde tatt forpliktelsene mine mer på alvor den gangen, og satt barnet foran meg selv. Men det er lett å være etterpåklok.

 

Så mitt råd til deg, klok av skade som jeg er i dag, TENK DEG NØYE OM!!!! Ingen forhastede beslutninger!!