Noen som ikke liker barnets utseende?

[Anonym bruker]

Jeg sliter med å forsone meg med barnet mitt sitt utseende.. Ligner verken på meg eller pappaen.. Jeg syns heller ikke at barnet er spesielt skjønt, og er redd for eventuell mobbing senere i livet.. Får vondt inni meg ved tanken, fordi alle skal jo liksom syns at sitt barn er verdens skjønneste. Har også en følelse av at de rundt meg tenker det samme som meg om barnet.. Huff

 

Noen som føler det samme?

[Anonym bruker]

Huff da, det var veldig tunge tanker! Hvor gammel er barnet ditt?

 

[Anonym bruker]

Snart 2 år... Har følt dette helt siden h*n kom til verden.. Huff.. Jeg må være verdens verste mor.

 

HI

[Anonym bruker]

Nei det er du da ikke. Jeg er sikker på at du elsker barnet ditt uansett

 

Ikke ha skyldfølelse for at du tenker som du gjør, prøv heller å fokusere positivt!

 

Jeg er sikker på at barnet ditt er nydelig på sin egen måte, men det er klart at alle ikke er fotomodeller - og det er de fleste foreldre fullstendig klare over.

 

Jeg tror du missforstår om du tror "alle" andre mener at barna kommer til å vinne miss world, de fleste ser om barnet sitt har veldig pene trekk eller ei. Men barnet kan likevell være det vakreste på jord - på sin egne måte Og da er det ikke utseende man mener!

 

Klem!

[Anonym bruker]

Og når det er sagt - barn med et spesielt utseende og som ikke er veldig pene, blir jo ofte de som er VELDIG pene når de er voksne

 

[Anonym bruker]

Uansett hi, så er det virkelig ikke det billed-pene barnet som alltid blir "mest likt". Jeg har jobbet i bhg, og husker noen barn jeg først tenkte mitt om utseende deres. MEN, så ble jeg kjent med dem. Etter hvert syntes jeg faktisk disse barna var de skjønneste fordi de hadde en slik sjarm. Ikke at de bare var snille og greie heller, men de var litt rampete og hadde virkelig glimt i øyet!

Mitt tips er å gi barnet en god bagasje, slik at h*n ikke får dårlig selvbilde Handler ikke om hvordan du ser ut, men om hvordan du føler deg!

 

Hvis du føler at du ikke er så glad i barnet som du "burde" så burde du kanskje snakke med legen om det? Ikke godt å føle det slik..

[Anonym bruker]

Et interessant tema, på mange måter. Og nå tenker jeg spesielt på dette med hvordan man som mor er i stand til å bedømme sitt eget barns utseende.

Jeg hadde morkakesvikt i svangerskapet, og min gutt var dysmatur da han ble født. Han veide 1665 gram, og var tynn, rynkete og rar. På det tidspunkt kunne jeg se at han ikke var en typisk vakker baby, og det plaget meg litt at alle sikkert ikke ville synes han var fin. Men jeg så på ham med hjertet mitt også, ikke bare med øynene, og syntes samtidig at han var det vakreste jeg hadde sett.

Senere er han vokset til, og ser "normal" ut. Og på det nåværende tidspunktet (han er nå 2,5 år) må jeg si jeg ikke klarer å avgjøre selv om han er "vakker" eller ikke. Og jeg tar meg faktisk i å lure på det. Noen ganger tenker jeg at han er jo virkelig en vakker liten gutt. Andre ganger tar jeg meg selv i å spørre om han kanskje ikke er så vakker som jeg tror. Jeg er overrasket over min egen manglende evne til å vurdere dette.

 

Men bottom line: ikke ha dårlig samvittighet. Det høres ut som om du er kjempeglad i ham. Og, selv om det høres forferdelig politisk korrekt ut, så er det altså personligheten som teller mest!

[Anonym bruker]

Min førstefødte var et virkelig vakkert barn (og er det fortsatt). Nestemann er ikke like billedskjønn, og det plager meg at jeg syns førstemann er penere. Men jeg er like glad i begge, og nr. 2 har mer sjarm, så de stiller sikkert ganske likt i andres øyne.

[Anonym bruker]

mitt første barn er søt men skiller seg ikke noe særlig ut.

mitt andre barn er virkelig vakker, har fått komentarer på det siden hun kom til verden..det første ordet jordmoren kalte henne var "for en nydelig dukke".......

 

MEN første barnet ligner mest på meg, jeg var pen som liten, men i ungdomsårene var jeg mindre pen...men ble en blomst i 18-19års alderen...

Men det mest positive med første barnet mitt er at h"n har mest sjarm og er faktisk den av barna mine som man blir mest glad i tror jeg, h"n har en nydelig personlighet og sjarm til 1000 !!

[Anonym bruker]

Til dere som sier at det ene barnet deres er vakrere enn det andre. Sikker på at dette ikke også er en subjektiv vurdering? Jeg har en venninne som har flere barn nå. Jeg husker da hun fikk nr. to, nevnte hun at hun liksom syntes litt synd på ham for at han ikke var like vakker som nr. en. Jeg ble ganske overrasket, for jeg syntes at nr. to var mye skjønnere! Men jeg sa ikke noe, for jeg ville ikke "ta fra henne" at nr. en var så vakker.

[Anonym bruker]

21.44 her

 

Folk har jo forsjellige oppfatninger, men når det ene barnet for komentarer som "ååå så nydelig" mens den andre "søt"...osv osv...og det hele tiden er mest fokus på det ene barnet sitt utseeende så tenker jeg at det ikke er subjektiv heller...dog jeg synes første barnet mitt er et sjarmtroll uten like og blir oppfattet som veldig søt!!!

[Anonym bruker]

Dette lurer jeg også på.

Har ei venninne som synes førstemann er SÅÅ vakker, mens hun mener nr. 2 ikke kan måle seg med ham sånn utseendesmessig.

Jeg forstår ikke dette, for jeg syns nr. 2 er MYE penere enn nr. 1, som jeg egentlig ikke synes er spesielt pen i det hele tatt...

[Anonym bruker]

Min nr 1 ligner ikke på meg i det hele tatt (ligner på farsiden) Han ligner veldig på farfaren sin, en person jeg ikke er super glad i. Jeg merker iblant at jeg er lei meg for at han ligner så på bestefaren, for han er en egoistisk d.s

Men jeg syns samtidig at h*n er en av de 2 nydeligste barna i verden (vi har 2)

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke at man kan tenke slik om barnet sitt..! Et barn er vakkert uansett!

[Anonym bruker]

Spar deg....

 

Ikke-HI

[Anonym bruker]

22:06

 

Du lever visst i en boble - drømmeverden!!

 

Jo hadde vært fint om det var slik, men slik er ikke verden, dessverre

 

Ikke HI heller

[Anonym bruker]

"Tenke slik om barnet sitt"?

Det er et faktum at noen barn er mindre pene enn andre. Å være dette bevisst er jo ikke ondskap, man er bare realistisk. Det er også barn som er mindre sjarmerende, mindre smarte og mindre oppegående enn andre barn.

 

Det betyr jo ikke at man er noe mindre glad i dem fordet.

[Anonym bruker]

Når jeg leser innlegget ditt tenker jeg fødselsdepresjon med en gang. Kasnkjed u trenger å snakke med noen. At det er gått to er betyr ikke at du ikke kan ha en fødselsdepresjon, en depresjon trigga av fødselen, og at du ikke greier å komme deg ovenpå igjen.

Jeg har også et barn som ikke ligner på noen av oss, hun er virkelig ulik, men mine tanker er annerledes enn dine. Jeg vil bli kjent med henne. Hun er ikke så lik oss i lynne heller, hun er en bestemt liten dame. Vi andre i familien i generasjoner er mer diplomatisk anlagt, både store som små. Vår er større en din, men forskjellen har alltid vært tydelig. Men jeg er helt bergtatt av henne.

 

Søk hjelp til å bearbeide, noe med svangerskap, fødsel eller barseltid du ikke takler er det ejg tipper.

[Anonym bruker]

Takk for utfyllende tilbakemeldinger.. Jeg har virkelig dårlig samvittighet over barnet, og er veldig glad for at far syns at barnet er verdens søteste..

 

Så det er altså slik at man kan tillate seg og tenke at det ene barnet er vakrere enn det andre på en måte? Og at det er lov til å syns at sitt barn ikke er verdens vakreste..

 

Føler meg ikke så alene lenger nå..

 

 

Noen fler erfaringer?

 

HI

[Anonym bruker]

man er på ingen måte en dårlig mor om man ser at andre barn egentlig er søtere enn sitt eget barn.det skal du ikke ha dårlig samvittighet for!

 

barn er alle forskjellig og grunnen til at vi mødre synes at vårt barn er skjønnest er fordi,som en annen her nevnte,at de er vårt barn.vi kjenner de,vi har født de,vi har oppdratt de,vi elsker dem over hele verden nettopp fordi de er vårt barn og nettopp fordi vi kjenner barnet vårt 100% så synes vi at de er verdens fineste,selv om de ikke er verdens vakreste.

 

er du ikke enig i at når du kjenner en person så synes du også denne personen blir finere på en måte?fordi du kjenner personen,du vet han/hun er en veldig god samtalepartner,har sjarm etc.

 

Prøv å ikke legg så mye i det,du må heller tenke at ditt barn skal få all den baggasjen han trenger for å få et fantastisk liv der han har mye selvtillitt,er selvsikker og er trygg på omgivelsene sine og seg selv.

 

og ikke glem at den stygge andungen ble en vakker svane til slutt. folk forandrer seg ettersom årene går,kanskje blir barnet ditt veldig vakkert en dag?

 

men igjen,du er IKKE en dårlig mor som har slike tanker,slike tanker har de fleste av oss:)

[Anonym bruker]

Dette var et modig tema å ta opp, takk

 

Jeg kan ikke relatere helt til hvordan du har det, for jeg har ikke barn enda. Men jeg har en astronaut i magen som kommer stupende ut, forhåpentligvis med hodet først, i sommer! Jeg gleder meg voldsomt selvsagt, men jeg har tenkt veldig mye på om jeg kanskje ikke synest barnet mitt er pent! Jeg tror jo ikke det kommer til å skje, det er vel egentlig en fødselsdepresjon jeg er redd. Poenget mitt er iallefall, det er deilig at noen sier noe om ting mange tydeligvis opplever men ikke snakker om:)

 

Jeg er sikker på du er en super mor, med to herlige barn:)