Sannheten

[Anonym bruker]

Folk tenker, folk dømmer. Jeg vil så gjerne være åpen, si sannheten. Men vil de forstå?

De ser en oppegående dame, sminket og fin på håret. Hun tar seg råd til manikyr, og de ser henne ofte med et smil om munnen. Denne damen "går hjemme", mannen jobber lange dager, og barna er i skole og barnehage. Enkelte spør om hun vil jobbe, hun vrir på sannheten, og sier det som klør i øret. Det som høres "bra ut", det som de kanskje godtar... Likevel merker hun, de tenker sitt....

Hun lever på mannen, og ungene er borte "hele dagen". Hva gjør hun?

 

"Hun sitter sikkert på cafe hele dagen, sminke og klær er det viktigste. Vil hun ikke gjøre noe for samfunnet isteden? Gjøre noe nytte for seg??"

 

Hva er sannheten om denne damen?

 

Under sminken skjuler det seg et blekt ansikt, og mørke ringer under øynene av for lite søvn.... Av for mye sorg og smerte.... Hun bærer på mye, men skjuler det med et smil. For hvem vil forstå? Hvem bryr seg egentlig? Hvem ser vel hennes øyne? Det er jo der de kan se hennes smerte. Men mange vil ikke se.. Hadde de tatt seg tid til å se med et ydmykt hjerte, ville de sett sannheten.

Hennes sminke, smil og det ytre de ser, de tenker og de dømmer.... Ville de sett henne om hun hadde vist dem sannheten? Ville de forstått?

Om natten, når stillheten kommer, sover hun ikke. Hun tenker... Gråter... "Jeg vil så gjerne være frisk. Jeg vil så gjerne være "normal", jobbe, ha overskudd til barna mine, kose meg sammen med dem. Rett og slett ha overskudd til livet"!

Under overflaten er det mye angst og sorg. Hun går til behandling, og hun tar beroligende for i det hele tatt klare å gå til butikken, eller hente barna hjemme fra skole og barnehage. Ingen vet hva som skjuler seg, bare hun selv og hennes mann.

Hun har en usynlig "sykdom" som ikke blir godtatt hos mange. Det har hun erfart, og derfor tier hun.... Hun har vært sterk lenge, hun har kjempet for å overleve, og hun ble sliten.... Så veldig, veldig sliten....

 

Men hun tenker; "En dag vil jeg bli frisk, jeg vil bli den jeg er tenkt til å bli. Mennesker kan dømme, ja, de må bare si og tenke hva de vil! Jeg vil en dag si dem sannheten, og kanskje de møter seg selv i døra en dag? Jeg skal da være der for dem!"

 

Hun har erfart mye i livet, altfor mye, tross hennes unge alder...Men det har formet henne til å bli et bedre menneske, sympatisk, omtenksom og god. Hun forstår andre mennesker, og en dag vil hun hjelpe andre som sliter slik hun selv gjorde.

[Anonym bruker]

Så bra skrevet!

Stor klem til deg.

Det er nok mye smerter og hemmligheter bak de aller fleste fasader.

Noen verre enn andre.

Håper du blir frisk!

[Anonym bruker]

Er nok manges hverdag dette...

 

Men jeg tror kanskje at grunnen til at den usynlige sykdommen ikke så ofte blir "godtatt" er fordi den snakkes så lite om. Menigmann vet for lite om den rett og slett!

 

Psykiske lidelser burde blitt satt litt oftere på dagsordenen, slik at de med psykiske lidelser slipper å gjemme seg

[Anonym bruker]

Hun kan da ikke forvente at noen skal forstå noe som helst når hun ikke forteller hva som er i veien og lyver når folk spør. Selvfølgelig leit for henne, men man kan bare vurdere folk ut fra hva man vet. Det hjelper lite om hun eraldri så sympatisk, omtenksom og god så lenge ingen får vite det.