Barn og søvn, hva er deres erfaring?

[Ugl@]

http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article511271.ece

 

Jeg har nå lest artikkelen i linken over, har selv 3 barn som spenner seg fra 3-12år, har praktisert samsoving i spedbarns og et stykke opp i småbarnsalderen på alle mine barn. De har alle sovet natten igjennom fra ca 3-7mnd alderen, alltid ( med unntak av kortere perioder i forbindelse med feks ferie, sykdom eller andre særtilfeller) vært svært lette å få i seng. Mine to små jenter på 3 og 5 (snart 4 og 6år) protesterer aldri når det er sengetid, tvert imot. Som oftest er de på badet å i full gang med å finne fram pysj og tannkost før vi voksne i det hele tatt nevner at det er leggetid i 19.30 tiden.

12åringen har selv vett på å komme seg i seng i rimelig tid og greier også å stå opp om morgenen i god tid uten at vi trenger å vekke ham.

 

Hender at jeg er litt sjokkert når jeg har besøkt ei jeg kjenner som har en jente som er året yngre enn ham, hun sitter oppe til langt på natt uansett ukedag og sånn har hun vært hele livet.

[Turtelduen]

Her i huset har jeg aldri kunnet sovne med et barn i sengen vår.

Jeg får ikke sove selv. Kun derfor. :-) Hun siste nå sov med egen dyne i midten av vår da hun var noen mnd. Men fra 6 mnd var det slutt.

Og heller ingen samsoving hos oss med de større barna.

Og igjen, kun fordi da får ikke jeg sov.

 

Men her har jeg heller ikke opplevd noe negativt i forhold til legging og soving. Altså, de prøver seg stadig. Men de vet det er natt og vi har aldri godtatt noen tull. Vi har vært konsekvense og jeg kan si at vi aldri har gitt oss. (Bortsett fra når vi vet ungen har sovet for mye på dagen/sovnet uten at det var sovetid på dagen)

Men vi har heller aldri latt et av barna våre grine seg i søvn. (Eller jo på en måte. I sta så sto og terget en av barna en annen av barna. Da la jeg henne til jeg var ferdig på do, innen jeg var ferdig (par min) var hun sovnet, men bortsett fra sånne ting, så aldri)

vi har sett det ann, og sovner dem ikke innen rimelig tid (Par min) så sjekker vi.

 

Det jeg tror er viktigst iforhold til søvnvaner er å være konsekvens, inget annet. Kjenner det greit når søstra min sliter og klager med ungen sin, for så å alltid godta at ungen kommer opp likevel...

[Ugl@]

Det er nok rutiner som kansje har størst betydning, det skaper jo trygghet i seg selv.

Viktig at barna har en god ryt`me i hverdagen. Nå står ikke barna mine opp til samme tid hver morgen pga jobben min, men det er heller ikke store forskjeller, snakk om en times tid. De må vekkes når de må levers 6.30 i barnehagen for å si det slik, men da får vi dem i seng en halvtime tidligere også, ikke noe problem det heller. Ellers våkner de i 7tiden av seg selv og da står vi jo opp uansett en av oss voksne ellers eldstemann når han har tatt på seg den jobben en og annen helgedag.

[auro]

Har vært veldig streng og strikt på soverutinene. Og det har gitt gode resultater. Har tre små på 1,5, 6 og 8. Minsten er i seng halv sju og de to store mellom halv åtte og åtte. Eldste leser da litt, men mellomste har behov for den søvnen.

 

Har aldri praktisert samsoving, men de har alle vært veldig enkle å legge. De har også sovet godt på dagtid.

 

Er også sjokkert over de som har ungene løpende oppe helt til en selv skal legge seg. Skjønner ikke at de orker. Men hver sin smak.