Noen her som har slitt med å venne seg til navnet til barnet sitt?

[Anonym bruker]

Og som fortsatt mente at navnet ikke passet til barnet når det hadde blitt over 1 år?

 

Jeg har så lyst til å skifte navn, men er redd det bare blir forvirrende for barnet :/

[Anonym bruker]

Nei, for jeg ga ungen min et navn jeg likte i utgangspunktet. Man skifter ikke navn på noen når de er 1 år gamle, det blir for dumt.

[Anonym bruker]

Heldige du da, som tydeligvis bare hadde deg selv og ta hensyn til når du skulle gi barnet et navn. Her var vi to som skulle bli enige om navnet, og navnesmakene våre var så ulike. Navnet er jo greit nok, og fint. Men det passer ikke utseendet og personligheten til gutten.

[Anonym bruker]

Enig med 16:39.

 

Du må komme over det

 

Men nå er jeg nysgjerrig på hva barnet heter?

[Anonym bruker]

Nei, heldigvis. Du må endre tankesettet ditt. Glem det der med at gutten og navnet ikke passer, du må begynne å venne deg til at navnet ER gutten din. Vær streng med deg selv og tving deg selv til å tenke positivt! (Med mindre han heter Varg/Storm og er en megapingle av dimensjoner...)

[Anonym bruker]

Med begge mine faktsik. Hadde noen måneder hvor jeg smakte å navnet og ikke minst så hørtes det bare så feil ut da jeg sa det.

Jeg og mannen har valgt navn utenfor sjangeren som vi kanskje hadde fortrukket, men de navnene var faktsik de eneste vi ble enige om.

 

Uansett, begge barna heter fortsatt det samme og nå passer de virkelig i navnene sine begge to. Jeg har blitt veldig glad i begge navna.

 

Så fatt mot og sats stort på at det går over!

[Anonym bruker]

Men tenk når du endrer navnet da, hva kommer faren til å si? Er det bare din mening som skal telle`?

[Anonym bruker]

Jeg vet om noen som har brukt lang tid på å bli vant til navnet til barna sine. Men det er utelukkende folk som har valgt meget spesielle, utradisjonelle navn for å skille seg ut.............................

[Anonym bruker]

Ja. Pappaen fikk det som han ville på navnefronten. Mange år etterpå er navnet fortsatt fremmed for meg. Jeg bytter det selvsagt ikke.

[Anonym bruker]

Våre har ikke spesielle navn og ingen av grunnene du har oppgitt er grunnen til de fikk det.

 

Jeg tror det faktsik er mange som har det sånn, at de i en periode stopper å smaker på navnet, lurer på om det passer, lurer på om man valgte rett osv.

[Anonym bruker]

Og folk som bruker lang tid på¨å venne seg til barnet sitt kan bare bytte det inn...

 

Mener å si at når ting er som de er må man leve med det. Er navnet gitt så er det gitt.

[Anonym bruker]

Sånn har jeg det også!

 

Hilsen mammaen til Carosander Julius.

 

 

[Anonym bruker]

................................................ jeg vet du tror du er morsom.......

 

Men jeg liker Julius jeg

[Anonym bruker]

Har noen venner som fortsatt ikke har vendt seg til navnet til 4 åringen. Og det er ikke et rart eller uvanlig navn.

[Anonym bruker]

Jeg sleit ei stund med eldste sitt navn, fordi det var fastbestemt før ungen var født. Kunne ikke endres..... Og ungen passet liksom ikke helt til navnet. Men dette går seg til De blir seg selv etterhvert, og en del av det er jo navnet

 

Nr 2 var litt bestemt på forhånd av meg alene, og jeg visste det passet da hun kom til verden. Det var bare henne, det

[Anonym bruker]

Var du hun som fikk masse penger av svigers fordi navnet til førstemann skulle være det tradisjonsbestemte familienavnet?

[Anonym bruker]

Ikke henne, men navnet var bestemt av både meg og faren i fellesskap. Og det gikk visst ikke å endre i ettertid. Men navnet passer i dag, da Det var det jeg ville frem til. Barnet vokser seg inn i navnet på en måte

[Anonym bruker]

Jeg elsket navnet til jenta mi da hun var baby, men da hun var rundt ett år fikk jeg en periode der jeg tenkte "hva i all verden var det vi tenkte på?" Disse tankene kom den første sommeren, da hun for første gang begynte å bevege seg litt bort fra meg slik at jeg fikk behov for å rope på henne av og til, og begynte å bruke navnet hennes for å samtale med henne.

 

Navnet er ikke veldig rart, men spesielt nok til at det føltes litt fremmed. Nå er babyen min blitt en stor fin jente, og hun kunne aldri ha hett noe annet:)

 

 

[Anonym bruker]

Huff, stakkars deg! Jeg vet akkuratt hvordan du føler det! Vi har også hatt navnbytte på vår lille snuppe, men det da hun kun var en mnd gammel. Etter dåpen med sitt nye navn, da hun var 7-8 mnd gammel fikk hun et tilleggsnavn (dobbeltnavn)! Dette er jeg glad for i dag! Kan dere ikke bare legge til det andre navnet dere muligens ønsker? Og kanskje begynne med å bruke begge navna, og så sakte men sikkert gå over til det navnet dere EGENTLIG ønsker?

 

Jeg vet at dette er en skikkelig vond følelse. Lykke til!

(Håper jeg får høre hva dere bestemmer dere for!)