Flørting med kollega.. Langt

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet på arbeidsplassen min i 2år nå. Allerede 2 dagen, sa det "pang" med en kollega. Vi drakk kaffe sammen så ofte vi kunne, lunshet på cafeer, eller kjørte en tur i lunshen. Etterhvert utviklet det seg til å ta en kaffe etter jobb, eller spise en middag. Vi pratet om alt og ingenting, tullet og pratet alvorlig. Kjemien var helt unik. Og vi tullet en del med at vi var "ment for hverandre". Etter mange måneder merket vi begge at følelsenen tok overhånd, at helgen var lang, for da pratet vi ikke med hverandre, og at alt jeg egentlig tenkte på var han. Og han på meg. Det var og er veldig underliggende at det ligger mer enn vennskap i det.

Jeg er singel, han har samboer, ingen barn.

Jeg fikk et vikariat på en annen avdeling, mye av grunnen til at jeg søkte var i grunn for å få en "pause" fra han. Følelsene var skremmende sterke. Jeg forklarte han også hvorfor, og at jeg ikke ville være grunnen til et brutt samboerskap. Eller at vi skulle være det store snakke-temaet på jobb. Jeg var feig, det føltes lettere å rømme fra følelsene mine, ha det jævlig noen måneder, og så leve som normalt igjen.

 

Jeg var ferdig med vikariatet nå til nyttår, og begynte igjen på den gamle avdelingen hvor han jobber. Gruet meg litt, jeg har tenkt på han hver eneste dag, men jeg synes det var godt at jeg ikke følte savnet etter han mer.

Så var det en liten uke på jobben, og vi er back to normal. Lunshing, mailing osv. Jeg gleder meg til å gå på jobb i morgen for å si det sånn!

Og jeg vet at han føler det samme. Det føles som om vi aldri har vært fra hverandre en dag. Vi prater om alt, ler.. Han sier at han aldri er så glad som etter å ha vært med meg, jeg føler det likedan. Jeg tør å gå så langt som å si at jeg er dønn forelsket. Men tanken på å være grunn til et brudd er jævlig. Han har snakket om at "hvis vi hadde blitt sammen", men jeg har fjaset det vekk.

 

Før noen dømmer, må jeg legge til at vi aldri har vært fysiske med hverandre.. Bare mange gode, lange klemmer. To sjeler, en tanke- slik føles det.

 

Ble langt og rotetete dette, og i grunn bare godt å få skrevet ned kaotiske tanker.

[Anonym bruker]

Så lenge han har samboer så velger han henne fremfor deg. Han ønsker tydligvis ikke være sammen med deg siden han ikke flytter fra henne.

Enkelt og greit. Hold deg borte fra ham!

[Anonym bruker]

Jeg ville holdt meg unna.

Så lenge dere holder på slik så er du ikke åpen for et forhold om en bra mann dukker opp. Ville han gått fra samboern sin for din del hadde han gjort det allerede.

Så til syvende og sist blir du sittende igjen såret og har kastet bort masse tid på en mann som ikke noen gang blir din.

 

Så er det den andre siden, om han gikk fra samboern for deg, ville du følt deg trygg på at han ikke skulle lete etter noen andre igjen når dere hadde kommet inn i hverdagen?

 

Min første samboer valgte å gå fra meg først når han var sikker på at han hadde neste på kroken, og flyttet rett inn til henne. Så gikk det en stund og han gikk til neste.

Han var redd for å bli alene og derfor brukte han den ene og andre for å ungå dette. Han ville ut av forhold han ikke trivdes i så han brukte en annen for å komme seg unna. Og så fort hverdagen tok til valgte han en ny å løpe til.

Det er grunnen til at jeg ikke går ut med noen som nettopp er ute av forhold (og def. ikke noen som er i et.) fordi jeg vil være sikkert på at de er med meg fordi de vil ha meg og ikke fordi de vil unna exen.

 

Om denne mannen vil ha deg så kvitter han seg med samboern din og så prøver å vinne deg over. Ikke gjør det mens han fortsatt bor med henne og har sex med henne.

[Anonym bruker]

Takk for svar 20:30.

Som jeg skrev i hovedinnlegget, så er det ikke sånn at vi ligger sammen, eller at jeg føler at jeg blir utnyttet på noen måte.

Er vel mer følelsemessig innvolvert. Lurer på hvordan jeg skal komme meg ut av det. Jobber såpass tett innpå han, at det ikke går 15min uten at jeg ser han..

Jeg har heldigvis ikke latt noen andre "slippe unna" fordi jeg tenker på han.. Han blir vel mer et mål, og jeg må finne noen som overgår han.

 

HI

[Anonym bruker]

Det dere trenger er en samtale på hva du krever før dere prøver. Eks at han flytter fra samboeren inn i en egen leilighet og at dere dater en stund.

 

Det du trenger er en date som du kan skryte uhemmet av på mandag, tirsdag og onsdag... Selfølgelig har dere lagt planer for neste helg..

 

Hvis han vil ha deg, vil han få bakenden i gir.