Anonym bruker Skrevet 19. februar 2011 #1 Skrevet 19. februar 2011 Dattera mi er misførnøyd med karakterene hun får.. Og det er det ingen grunn til. I alle prøver hun har hatt i matte, har hun fått 5'ere. Har en haug med 5'ere i andre fag, noen 4'ere og èn 3'er, hittil. Men hun er fortsatt misførnøyd, på ungdomsskolen var hun lei, og prøvde ikke noe særlig å få bra resultat/karakterer. Men nå, setter hun seg høyere og høyere. Har hun først fått femmer, MÅ hun få høyere. Sier vi det er bra, sier hun alltid nei. Også tror hun alltid at hun ligger laaangt etter de andre, når lærerene sier hun ligger godt an. Er dette noe som ligger igjen siden hun på ungdomsskula ikke gadd? Eller er hun virkelig misførnøyd med de karakterene? Vet det bare er å spørre men hun nekter å prate om det. - Hva tror Du?
Anonym bruker Skrevet 19. februar 2011 #2 Skrevet 19. februar 2011 Godt mulig hun er ute etter bekreftelse/anerkjennelse fra dere:) Også mulig at klassemiljøet er konkurransepreget, eller at hun er perfeksjonist til fingerspissene. Jeg har en elev som nesten brister ut i gråt om un ikke får 6... Hilsen lærer i u.skolen.
Anonym bruker Skrevet 19. februar 2011 #3 Skrevet 19. februar 2011 Ja.. Hm.. Hun har alltid vært usikker på seg selv, liten selvtillit og ingenting hun selv gjør er bra nok. (Syns hun selv..) Oi, da betyr 6. mye :-) HI.
Anonym bruker Skrevet 20. februar 2011 #4 Skrevet 20. februar 2011 Dette tyder jo på at hun er flink til å ha selvdisiplin og sette mål for seg selv? Ikke noe negativt ved det deres oppgave som foreldre da blir å sørge for at dette ikke går over i sykelig perfeksjonisme. Hvis hun avfeier komplimenter, vis ved handling at dere syns hun gjør en god jobb. Har hun dratt i land en sekser etter timesvis med lesing så jag henne vekk fra bøkene! Gi henne kinopenger og si hun skal ta med seg en god venninne, stikk til henne et lite gavekort på Platekompaniet, et parfymeri, en klesbutikk eller noe annet hun kommer til å like. Ikke som betaling for gode karakterer, men som en liten påminnelse. "Siden du tydeligvis ikke har tenkt til å belønne deg selv når du har jobbet godt, blir det vår oppgave. Sånn; løp ut og slapp av noen timer!" Fortell henne at gode resultater er vel og bra, men hun kommer til å gå på en smell og bli møkklei om hun bare sitter med nesa i bøkene og aldri får/gir seg selv noen belønning for hardt arbeid. Gode karakterer er verdt å gi seg selv en klapp på skuldra for Har vært i samme situasjon selv (gikk ut fra ungdomsskolen med nærmere 5 i snitt, noen seksere her og der og ingenting lavere enn fire til tross for at jeg ble mobbet sønder og sammen og var suicidal i perioder), og husker godt de to store belønningene jeg fikk i løpet av ungdomsskolen for hardt arbeid ... En fin middag med meg, mor og far, og et speilreflekskamera da jeg var ferdig med ungdomsskolen. Jeg ble like satt ut begge gangene, og foreldrene mine utnyttet situasjonen godt til å si at de var veldig fornøyde - og ønsket at jeg skulle være det samme. Man er nemlig ikke selvgod om man kjenner et lite stikk av glede i magen når man får tilbake en prøve med en femmer eller sekser krotet ned i et hjørne
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå