Noen som vil lese dette? Litt langt...

[Anonym bruker]

Jeg tar det helt fra starten..

I 2007, møter jeg en mann på skolen som er 5 år eldre enn meg.. Vi er på fest sammen, og har sex.. Vi holder på i 3 mnd, jeg blir stormforelsket i denne mannen, men han blir sammen med en klasseveninne av meg.. Jeg sliter noe veldig med selvtillit og sorg det neste året, men til slutt slipper følelsene taket, og jeg har det bra igjen! Jeg og denne mannen snakker ikke mer sammen.. Så får jeg vite at det er slutt mellom denne mannen og klasseveninnen, dette får jeg vite når jeg er på fest, og er full. ( dette skjer i 2008 ) Av en eller annen grunn, er jeg veldig sint på denne mannen denne kvelden, så jeg sender melding, og ber han møte meg. Det gjør han, vi treffes, jeg sitter å kjefter, før jeg bryter ut i gråt.. Det hele ender meg at vi har sex, og følelsene kommer frem igjen.. Det varte bare med den ene kvelden. Jeg er rasende på denne mannen i flere mnd nå, følelsene forsvinner ikke, og alt jeg opplever igjennom en dag, minner meg om denne mannen.. Jeg tilpasser meg mine deprimerende dager, og livet er sånn passe.. Så skjer det utenklige.. Denne mannen blir sammen med min søster ( 2009 ).. Jeg er i dette året gravid.. Hver eneste dag blir jeg sintere og sintere på søsteren min og denne mannen, og for hver dag som går, håper jeg at det blir slutt.. Det blir det ikke.. Jeg snakker ikke med de på 6 mnd, men når barnet mitt blir født, går det over.. ( er ikke sammen med barnefar ).. Nå er vi i 2011, og jeg sliter fortsatt.. Klarer ikke se på at de kysser eller koser, blir skjelven i bena når han ser meg inn i øynene.. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre.. Jeg og denne mannen kan ikke være alene i samme rom engang.. Ett eksempel.. Min mor er inne på røykerommet å røyker, min søster går inn til henne, jeg går inn 2 minutter etterpå, og denne mannen sist.. Når han kommer ut, og har tatt seg to trekk av en sigarett, så er min mor og søster ferdige.. Jeg er enda ikke ferdig å røyke, men selv om han bare har tatt to trekk, så går han ut, for han klarer ikke være i samme rom som meg.. Stemningen er helt grusom når vi er alene sammen.. Jeg bor hos mine foreldre nå, har en tøff utdanning jeg holder på med, og har ikke barnehageplass, søsteren min og mannen bor 10 min herfra, og er ofte på besøk, så dette blir slitsomt i lengden.. Igår kveld var jeg på fest, denne mannen hadde taxivakt igår, og skulle hente meg.. I 30 minutter satt jeg og han i samme bil alene, stemningen var ganske god, vi pratet og lo sammen, og jeg trodde at den pinlige greia var borte.. Men det var den altså ikke, for idag hendte det igjen at han gikk ut selv om han bare hadde tatt to trekk.. Vet egentlig ikke hva jeg vil med dette innlegget, føler bare at alt er så forvirrende og feil...

[Anonym bruker]

Sannsynligvis synes han situasjonen er dobbelt så ille som du. Kan du tenke deg å sitte der mellom en "eks som hater deg" og en dame du virkelig har falt for? Kanskje er han også stresset over at søsteren din da vet at du og han er alene.