Å la mennesker dø.....

[Anonym bruker]

Jeg jobber i helsevesenet, og kan si at det er flere ganger jeg reagerer på at eldre mennesker nærmest ikke får lov til å dø i fred og ro. De skal medisineres på alle mulig vis, og pårørende nekter å gi slipp. Det er trist å se på. Avogtil må man tenke på sine kjære og gi slipp....

[Anonym bruker]

Enig!

[Anonym bruker]

helt enig ..

 

 

[Anonym bruker]

Og er det ikke medisiner, så skal de enten væskes opp eller gis sondenæring. Opplevde en pas. som ikke hadde språk, men som alltid gjorde seg forstått ved hjelp av blikk og ansiktsuttrykk. Pas. lå på sitt siste, det var helt tydelig for alle oss som jobbet med henne, men pårørende nektet å gi slipp, de krevde sondenæring. Pas. gav KLART uttrykk for at hun ikke ønsket det, men ble helt overkjørt...... Hun døde etter et par dager.

 

HI

[Anonym bruker]

Like vondt som det er å se på er det å gi slipp. Noen mennesker er slik at de nekter å gi slipp før de har forsøkt alt for å få sine kjære tilbake. Mulig de bør tenke annerledes, men handlingen er av full kjærlighet. Jeg hadde ikke gitt slipp på mamma før hun ga totalt slipp selv.

[Anonym bruker]

Veldig enig.

 

Har jobbet på sykehus og sett eldre mennesker sin dødskamp bli dradd ut i det uendelige på grunn av påståelige pårørende....

 

Har også opplevd 90-åringer som blir sendt fra sykehjem og innlagt på medisinsk avd. for å væskes opp fordi de har nedsatt almenntilstand...!

 

Man skal ikke dø før man må idag....

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har selv gitt slipp på kjære og nære i egen familie, og har vært glad for å se at de får ro. Det er ikke enkelt, men man kan ikke sette sine egne følelser fremst. Man må hele tiden tenke på hva som er best for det mennesket som ligger der og er syk, og kanskje har en svært redusert livskvalitet.

 

HI

[Anonym bruker]

Og vil også si at det er forskjell på et menneske 80-90 år og et f.eks. kreftsykt menneske på 50-60. Forstår at man ønsker at alle muligheter skal være utprøvd når det er et ungt menneske som er syk, da kjemper man til siste slutt. Jeg mener mest de eldste av våre kjære.

 

HI

[Anonym bruker]

Tja.. Man ve vel ikke hva den som ligger der tenker. Misten en søster for noen år siden. Nektet å gi slipp før jeg fikk sekjed om at det ikke var flere muligheter for at hun var i live annet enn et hjerte som slo. Selv da var det vomdt. Det var foreldrene mine som valgte dette, men det er ikke lett. Hun ble holdt i live i et døgn ekstra for at alle skulle kunne ta farvel. Hun ble bare 8 år...

[Mamma`n til Will& Ailo]

Faren min var veldig syk i mange år ,hadde bla kols og slag , bodde på pleiehjem ,satt i rullestol klarte ingentingen selv ,var helt klar i toppen og livredd for å dø .

 

Han var inn og ut av sykehuset med pusteproblemer ,lungebetennelse ol..

 

Siste gangen han var på sykehuset hadde han lungebetennelse og tok veldig lang tid før han ble bedre og plutselig fikk han et par anfall .

De tok en mr på han og han hadde 5 svulser i hjernen

 

Da sa jeg til legene at nok er nok ,han skal ikke vite at han har kreft i hjernen (pga at han har veldig dødsangst) og han skal ikke ha noe behandling !

 

Legene gikk med på det etter litt krangling , de begynt og snakke om cellegift og at han kunne leve litt lenger ..

 

Jeg syns han hadde pint seg selv nok , han hadde helt forferdelig og han veide bare 23 kg på slutten ,kanskje 20 når han døde .

 

Det tok 14 dager før han døde .de fem siste dagene lå han i koma uten noe form for næring eller veske , hjerte hans kjempet til det siste .Alle trodde han skulle dø 1 -2 dager etter han falt i koma ..

 

Det var en kjempe tøff avgjørelse og ta ,men jeg orket ikke se han lide mer ..Det var mye bedre for han å slippe.

[Anonym bruker]

Det er da ikke pårørende som bestemmer dette. Hvis et menneske ligger helt på det siste er det ikke opp til pårørende å bestemme at han/hun skal få sondeernæring og/eller væske. Pårørende skjønner naturlig nok ikke de negative konsekvensene dette kan ha, og det er leger og pleiere sitt ansvar å forklare dette til familien, slik at de skjønner at det ikke er til det beste for pasienten.

[Anonym bruker]

En er generelt snillere med sine dyr, enn hva en er med sin slekt.... Tenk å få lov til å avslutte livet når en selv vil, slik vi prøver for våre dyr.....

 

Jeg har vært med på en del død, og ønsker alltid at den døende skal få sin vilje. Helst lenge før det skjer "naturlig". Det er fælt å se dødskampene gå over uker....

[Anonym bruker]

Pårørendes ønsker blir stort sett ALLTID fulgt, selv om man vet hvordan det vil ende. Man kan ikke avslutte behandling før pårørende eller pasient har gått med på det selv.

 

HI

[Aliena]

Hos oss informere legen om at det ikke er hensiktsmessig med videre behandling. Vi spør ikke pårørende om det er greit, vi har en samtale rundt det. I løpet av mine 11 år i helsevesen (sykehjem og kreftavdeling) har jeg aldri opplevd at pårørende har insistert på at pasienten skulle ha væskebehandling, når de har blitt forklart på en ordentlig måte hvorfor dette ikke er hensiktsmessig.

Dette har jo ikke bare med at pasienten vil dø uansett, men å påføre pasienten unødvendige plager. Hvis man gir døende pasienter væskebehandling, er det stor sjanse for at kroppen ikke tar nytte av væsken, og heller gir ødemer og tung pust. Å påføre pasienten slike ubehag fordi pårørende insisterer på det er ikke etisk riktig. Vårt største ansvar er ovenfor pasienten.

[Anonym bruker]

Som helsepersonell er man først og fremst ansvarlig ovenfor pasienten, at han har det best mulig, ikke at pårørende får bestemme det de synes er best. Man har jo en fagutdannelse, det har i de fleste tilfeller ikke de pårørende.