forvirra av meg selv...

[Anonym bruker]

jeg er ei jente på 23 år og er totalt forvirra av min egen tankegang. jeg har en sønn på 3 år som er funksjonshemmet, det vil si at han har en kromosomeil at han utvikler seg sent på alle områder.

 

jeg har helt siden jeg var ei lita jente vært glad i motsatt kjønn, alti vert guttegal. når jeg flytta fra østlandet til vestlandet var da det begynte med forhold. jeg var 11 år når jeg mista jomfrudommen min, brydde meg ikke i det hele tatt om det var en gutt jeg likte eller ikke. ehm.. ja høres ille ut.

 

jeg var tidlig i puberteten min så jeg så eldre ut enn det jeg var. fra jeg var ca 14 år har jeg vært i så å se faste forhold han første jeg var sammen med var jeg sammen med i nesten 4 år, litt sonn av å på.

 

andre jeg var sammen med var jeg sammen med fra jeg var 19 til jeg var 22. men i mellomtiden fra de faste forholdene så var jeg altid me gutter da også. Jeg er når 23 år og har knøtten min og er igjen i ett seriøst forhold.

 

han som jeg er med nå har jeg vært med når jeg var 13 år når jeg var 15 år og når jeg var 18 og nå igjen i en alder av 23. Jeg har sakt til meg selv at viss dette forholdet ikke går så blir jeg lesbisk. hehe... er bifil men jeg forstår ikke hva jeg har holdt på med i alle disse årene.

 

jeg håper inderlig at jeg ikke er alene om dette. jeg er ung, men jeg kjenner jeg begynner å få avsmak på meg selv. drar meg selv ner i driten for alt det jeg har gjort mot meg selv.

 

høres ut som jeg er den ja dere vet. men jeg har ikke opplevd meg selv som ei ****. hehe ...

 

noen som har noe de vil tilføye?

 

[Gjest Antarctica]

Hva er det du syns er problematisk?

 

Når du sier "drar meg selv ned i driten", mener du da det at du har vandret fra forhold til forhold hele livet?

 

Kan berolige deg med at jeg har ingen anelse om hvor mange menn jeg har vært sammen med, i alle fall ikke hvis man regner de useriøse/uforpliktende opplevelsene. Jeg bestemte meg i 20-årsalderen at det er tøys å holde regning med sånt.

 

Hvis det plager deg at du slipper mennesker nær innpå deg, kropp og sjel, som du egentlig ikke liker eller er glad i, så bør du kanskje revurdere de valgene du gjør og de vanene du har.

 

Men hvis det bare plager deg at "noen" eller "noe" i samfunnet eller i tradisjonene forteller deg at pene piker ikke skal like å ha sex eller at pene piker ikke skal ha sex med flere enn sin forlovede... ja, da syns jeg ikke det er noe egentlig problem. Da må du jo bare bestemme deg for at du ikke deler de verdiene og at du skal slutte å straffe deg selv for meninger og standpunkter som andre har påført deg.

 

Syns du skal satse på å få til å leve i et forhold der alle dine sider blir ivaretatt og der du føler deg trygg og glad. En gamlekjæreste gjennom mange år (som ham du er sammen med nå) kan være lett å forholde seg til fordi dere kjenner hverandre godt, men du skal også tenke gjennom HVORFOR dere er sammen. Er det av gammel vane (eller uvane) at du stadig faller tilbake på den samme...? eller er det et aktivt valg? For DET er to forskjellige ting.

[Anonym bruker]

Takk for svar

 

du fikk meg til å tenke ennå dypere i føelsene mine. jeg vet ikke helt hvorfor jeg blir sonn plagd av dette men han jeg er sammen med nå, vet jeg er sammen med meg for han elsker meg.

 

jeg elsker han også veldig masse. jeg kunne egentlig aldrig tenkt meg å bytte han ut for alt i verden. men er veldig redd for at han skulle plutselig skulle ombestemme seg og stikke av.

 

men tenker jeg sonn så blir jeg ikke noe bedre. i de sisste ukene har jeg vert så hormonell og det gjør vel ikke ting bedre. får tanke kjør. tenker hele tiden hva vil du jente. og dette går utover sambo..

 

han vet at det er noe som plager meg men har ikke så lyst å dra opp det som plager meg med andre forhold. han er veldig sjalu av seg. så da må jeg finne ut hva som sjer inni meg og ordne opp i det selv.

 

men jeg får prøve å glemme alt d domme jeg har jort mot meg selv og heller leve og se framover<3 lettere sakt enn gjort men skal prøve så godt jeg kan.

 

jeg har ikke telling på hvor mange menn jeg har vert med. men d skal jeg vell ikke tenke på som du sier.

 

jeg håper at d ikke er av gammel vane at jeg er sammen med han igjen. selv om jeg har gått tilbake til gammle kjærester før. håper jeg har tatt ett fornuftig valg denne gangen.

 

dette ble litt rotete. litt for mange ord i hodet mitt som bare faller ner på tastaturet. håper du forstår hva jeg skriver er ikke så flink med ord og setninger

 

klemmer

[Gjest Antarctica]

Ja, du får glemme det som ikke er verdt å huskes! Og er det noe som var vakkert og hyggelig, et godt møte med et annet menneske innimellom, så la det bli en fin hemmelighet. Ingen trenger å vite alt om deg, og ikke alt om deg selv trenger du å gå og gnage på selv heller.

 

Om "hva vil du jente" betyr at du er i tvil om hele forholdet, så håper jeg at du ikke trekker fortida inn i det. Det er med tanke på framtida man skal leve. Har du tvil og bekymringer omkring din framtid med denne mannen, så finn ut hvorfor - f eks drikker han for mye, eller klarer du ikke hvede dine rettigheter og meninger med ha: ja, da er det grunn til tvil. Men hvis dine bekymringer baserer seg på hva du gjorde i gamle dager, så ville jeg ha tatt et valg: livet begynner NÅ. Alt som har skjedd fram til i dag er fortid, det kan ikke endres, og har ikke makt over meg NÅ. Jeg bestemmer hva jeg gjør hver time på dagen, fra nå og framover, og det er det som teller.

 

Så hvis han er snill mot deg og barnet ditt, og du elsker han , og den lille er glad i han... da er det bare å si lykke til! Nyt det!