Må lette hjertet litt, og høre deres meninger..

[Anonym bruker]

Jeg og samboeren min bor der han har vokst opp. Jeg kjenner ingen, og nå som jeg er gravid også, føler jeg det er vanskelig og få nye venner. Jeg har prøvd og få kontakt & snakket med noen andre gravide som samboeren min kjenner, og som har virket kjempehyggelige. Men det virker som om det er litt vanskelig og komme inn på de, hvis dere skjønner? Det virker som om alle har sine *venner* .. vet ikke ossen jeg skal forklare helt...

Men saken er den at kjæresten min jobber veldig mye, han jobber ca 3 helger på den ene jobben i mnd. og han jobber i tillegg ute som vakt i helger. Det er lite tid til kos og slikt jeg vil.

Men forrige helg, hadde han fri hele helgen f.eks. og jeg gledet meg til og finne på noe sammen og kose oss! På fredagen hadde han veldig lyst til og bli med noen fra jobben og drikke litt, og det syntes jeg selvfølgelig var heelt greit! Men den lørdagen etter, måtte han jobbe. Når vi trodde han skulle ha fri.

 

Denne helgen (fredag) ville han dra ut til en plass med mange gamle kjente og drikke litt. han skal jobbe lørdags kvelden/natta.

 

Er det skikkelig slemt avmeg og bli så lei meg for at han vil dra ut i morgen? Jeg føler meg så alene..når jeg reagerer sånn, så sier han at han føler han "tvinges" til og være hjemme fordi jeg ikke har noe annet og finne på!.. uff.. er 35 uker på vei.. så alt er så tungt om dagene også.

 

Takk for svar

[Anonym bruker]

Hadde ikke stusset på å spørre pent om han ikke kan vurdere å være hjemme med deg. Dere vil ikke få mye alenetid når babyen kommer, som er om kort tid, og det aner meg at du vil bli sittende mye alene da også. Nei, han er en dust hvis han ikke vil bruke tiden sin med deg!

[Anonym bruker]

Tvinges? Jeg mener han burde ha LYST til å se deg og ha en rolig kveld sammen, når dere aldri har det! Og så to helger på rad? Syns det er dårlig gjort å gjøre ing du ikke kan/vil være med på-

 

Men, det er jo et viktig spørsmål; spør han deg med på disse tingene? De gjør det isåfall litt bedre, men om du IKKE er velkommen, vil jeg si han er en ego-dust..

[Anonym bruker]

"Men saken er den at kjæresten min jobber veldig mye, han jobber ca 3 helger på den ene jobben i mnd. og han jobber i tillegg ute som vakt i helger"

 

Skulle det stå kvelder i stedet for helger et sted her?

[Anonym bruker]

Ja, men han har selv valgt å jobbe slik. At han vil ut med "gutta" kan man jo forstå, MEN er ikke du av interesse for han da? Sist han hadde en heledag fri var han jo ute.. Hva med å kose seg hjemme med deg og litt god mat? Hadde min samboer sagt at han følte seg tvunget til å være sammen med meg hadde jeg blitt blodfornærmet! Han hadde nok fått så ørene flagra!

[Anonym bruker]

Jeg har som du flyttet til mannens hjemsted og de første par årene var tøffe for meg også. Mannen jobbet turnus med tre skift og er i tillegg en sosial mann som tok det som en selvfølge at hver ledige time skulle tilbringes sammen med venner. Han var ganske ukjent med å "sitte hjemme" en kveld, det hadde han vel knapt gjort før..

 

Det tok tid for han å tilpasse seg det å ha en samboer hjemme som gjerne ville ha han for seg selv litt, og det tok tid for meg å slå rot på denne plassen. Som du sier har jo alle både omgangskrets, familie og aktiviteter nok fra før..

 

Men det gikk seg til. Det kunne ikke falle meg inn å tvinge mannen til å være hjemme, han må ønske det selv. Men mannen skjønte ikke helt mitt behov for rolige hjemmekvelder, han hadde vært ungkar lenge og fartet mye rundt, nå ville han ha med seg meg på fartingen

 

Vi begynte å invitere folk hjem isteden. Inviterte et vennepar om gangen så jeg skulle bli godt kjent med dem, serverte middag og vin, spilte brettspill, lo og koste oss. Etterhvert ble jeg en del av gjengen og ting gikk lettere. Mannen "roet" seg og fant plutselig ut at det var koselig med hjemmekvelder uten gjester også.

 

Men helt bra ble det ikke før etter at vi fikk barn, da fikk jeg et eget nettverk. Jeg begynte på babysang, gikk på høytlesning i barneavdelingen på biblioteket, barseltreff osv. Ble kjent med folk rundt omkring. Da det ble på tide med barnehage ble jeg kjent med enda flere folk og etterhvert ble vi en gjeng med mammaer som begynte gå turer på kveldene, og vi startet "syklubb".

 

Plutselig kunne vi gå gjennom sentrum og jeg hilste på folk mannen min etterpå spurte hvem var, da begynte jeg føle meg som en del av stedet jeg også

 

Gi det litt tid, ta initiativ og ikke gi opp. Det kan ta tid, særlig på små steder, men det er rom for deg også.

 

Ønsker deg masse lykke til!